Derfor er IBM patentkongen

Derfor er IBM patentkongen

Passerte 5000 godkjente patenter på ett år i fjor. Også IBM-nordmenn bidrar.

I fjor passerte IBM 5.000 godkjente patenter på ett år, en rekord. Selskapet inntok også patent-tronen for attende år på rad, en annen rekord.

Om IBM var et land, hadde selskapet vært virkeliggjøringen av idealet for norsk forskingspolitikk. Bare i 2010 fikk selskapet over 5.000 patenter i USA. Høyest av alle, og første selskap til å passere 5.000 patenter i løpet av ett år. Dette var nesten som vanlig. Med 18 år på rad på toppen er IBM to år unna å kunne forlange "hevd" på patenttronen etter norsk tingsrett.

Historien om det moderne IBM handler om å omsette kunnskapsproduksjon i penger. Ofte med en masse kunnskapsproduksjon som ikke resulterer i omsetning med det samme. Det skjer også at den direkte inntekten av innovasjonene aldri kommer til IBM, fordi det er åpen og fri grunnforsking. Er det noe man kan si om IBM både før og nå, så er det ikke at selskapet preges av ordinært kunnskapsnivå eller mangler medarbeidere som gløder for å vite mer og – av og til – best.

Økende innovasjon

Men IBM er ikke alene i markedet om å satse på forskning. Økningen i den totale mengden godkjente patenter i 2010 var på 31 prosent, så selskapet må jobbe hardt for å holde seg i teten. Spesielt siden det er koreanske Samsung og erkekonkurrent Microsoft som ligger på de neste plassene. Fordelingen av patenter er delt mellom programvare, maskinvare og ikke uvesentlig forsking innen halvledere og integrerte kretser.

Ingen nordamerikanske selskaper har flere patenter enn IBM. I tillegg har ansatte til sammen fått fem Nobelpriser, fire Turing-priser og en god del andre priser for fremragende forsking. En av Turingprisene, fra 2006 til Frances E. Allen for optimering av programmeringskode, var den første Turing som gikk til en kvinne.

En oversikt over samlet antall patenter som IBM innehar finnes ikke. Men patentkontoret i USA har vært i gang nesten like lenge som republikken, og har delt ut rundt 7,5 millioner patenter i den perioden. IBM melder selv at det fra 1993 fram til og med 2010 er snakk om 53.000 patenter.

Patent norsk

Også nordmenn har stått bak patenter som IBM har fått. Tidligere teknisk direktør Tom Rojahn, som for øyeblikket er i Australia, forteller at det er snakk om rundt 20 patenter som direkte har sitt opphav i Norge. Et kjapt søk i patentoversiktene hos myndighetene i USA bekrefter dette.

Den nåværende sjefsteknologen i IBM Norge viser selv til at patenter innen bredbånd, antiskadevare og gruppevare har sitt opphav i Norge. Men mange av patentsøknadene har norske bidrag til en total søknad, så antallet det er medvirket til er nok langt større.

- Jeg er med som ansvarlig eller deltaker i 11 patenter som er under behandling i USA nå. I tillegg jobber jeg med tre nye prosjekter som vil ende med patenter, forteller Rojahn.

Patentfabrikkene

Det er dedikerte forskingssentre og utstrakt samarbeid med forskingsinstitusjoner som er basis for patentproduksjonen. En av dem er Almaden i San Jose, øverst i en av sidedalene til Sillicon Valley. Med en, etter forholdene fantastisk utsikt, troner senteret i slake høyder avbrutt av noen tresamlinger og turveier. Det er et av åtte slike forskingssenteret i IBM. Her foregår en masse forsking som aldri vil bli tatt i bruk av IBM.

Under Computerworlds siste besøk ble det demonstrert forsking rundt analyser av innhold i sosiale medier. Hva dette innebærer i praksis kunne våre lesere lese om i første utgave etter ferien, i et intervju med Eminds og Cognos SPSS.

- Vi forsker på en masse som aldri kommer til å selges under IBM sitt merkenavn. Men det er viktig å ha forsking innen et vidt felt fordi det vi kommer over har verdi for porteføljen direkte. Siden vi forsker etter forholds frie idealer, utveksler vi også informasjon med et stort antall tilsvarende miljøer. Ikke bare her i dalen, men over hele verden. Men det er klart at det hjelper at vi har middager med folkene som jobber i Facebook, eller de som utvikler Twitter. Det gir oss praktisk tilnærming til endringer i bransjen og utveksling av ideer og erfaringer.

Dette fortalte norskættede Carl Larson, som er sjef for utvikling av produksjonsteknikker for nano-forskerne i Almaden. Det omfattet alt fra å utvikle avanserte teknikker for fotografering og preging av kretser ned til atomer, og utvikle nyttekonsepter for bygging av elektroniske kretser. For eksempel hvordan vi kan bygge mer miljøvennlig strømforsyning.

- Tenk om alle hus har batterier, som lades opp når strømmen er billig, og som kan tappes av når strøm er dyr og bør brukes til det som er viktigst. Eller at det er huset som tanker den elektriske bilen, eller bilen som tanker huset når det er krise. Batteriteknologi er vel så viktig bruksfelt som integrerte kretser i datamaskiner, sier Larson.

I forbindelse med IBMs 100-årsjubileum har Computerworld laget en artikkelserie om selskapets historie.

Enterprise