Felles løsning for akademisk it-drift

LEDER: Det er åpenbart stordriftsfordeler i et felles datasenter for akademia.

Publisert Sist oppdatert

Tidligere var det i hovedsak meteorologer og seismologer som trengte maskinvare med guffe. Men den tid er over. Stadig flere forskningsområder opererer nå med algoritmer og datamengder som krever rå, dedikert datakraft. Det øker presset på allerede begrensede ressurser.

Dette er bakgrunnen for at leder Morten Dæhlen ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo nå tar til orde for at universitetene i Norge må se på muligheten for å kjøpe slike tjenester i fellesskap. Han mener Norge har naturgitte forutsetninger for en datasenterindustri, og at Universitetenes behov kan være en grunnmur for private aktører som tør satse på dette området.

Stordrfit

Og det må skje raskt. I løpet av to år regner Dæhlen med at UiO har vokst ut av sine driftslokaler.

- Våre behov vokser eksponentielt, slår han fast.

Det er åpenbart stordriftsfordeler knyttet til etablering av et felles datasenter som kan huse og drifte den infrastruktur akademia i Norge har behov for. En kommersiell aktører kan enklere enn universitetene selv, skalere kapasiteten opp eller ned i takt med behovene. Energimessig, og dermed også klimamessig, er det dessuten god grunn til å tro at et datasenter i riktig geografisk lokasjon vil komme godt ut.

Dessuten må det vel gjelde det samme her som i alle tilfeller av outsourcing - og som nesten alltid oppgis som hovedmotivasjonen - at det gir kunden større mulighet til å konsentrere seg om kjernevirksomheten, som i dette tilfellet er forskning.

Ufritt

Det som eventuelt må anføres som et ankepunkt er om en outsourcing-strategi kommer i konflikt med universitetenes frie samfunnsrolle. En sterkt avhengighetsforhold til kommersielle krefter vil nok av noen føles uheldig. Men hvorvidt det blir et problem, vil etter vårt syn avhenge av kvaliteten på tjenesteavtalen med leverandøren.

Det bør være innen rekkevidde å regulere dette på en måte som gir universitetene tilstrekkelig grad av frihet og handlingsrom.

Vi oppfordrer derfor Kunnskapsdepartementet om å vurdere dette som et mulig svar på de regnekraft-utfordringene vi vet bare vil bli større i tiden som kommer.