Fem myter om Linux

Fem myter om Linux

På grunn av sin åpne natur er Linux både hyllet og misforstått. Vi legger kortene på bordet og avliver de største mytene.

Myte 1: Det finnes ingen virus for Linux

Ingen operativsystemer er helt sikre. Linux har også vært utsatt for så vel virus og trojanere som eksterne angrep (der en hacker kan ta over din server via nettverket) og lokale angrep (der en hacker kan ta over din pc via en lokal konto).

Det er ikke ofte det dukker opp en kritisk luke i operativsystemet, men når det hender er det utrivelig. Sendmail, Bind, Dhcpd, Samba – alle har hatt luker det er mulig for en hacker å utnytte over nettverket. Å bygge en sikker infrastruktur ligger mer i hendene på administratoren enn i det operativsystem du velger.

Myte to: Linux er et operativsystem

Linux er et registrert varemerke av Linus Torvalds og gjelder kjernen som benyttes i alle Linux-baserte distribusjoner.

Mange tilhengere av åpen kildekode mener «Linux» er kreditert alt for mye ettersom det ikke ville være noen ting uten all koden som er laget av Free Software Foundation under navnet GNU.

LES OGSÅ: Linux-skolen 1: Hva er Linux?

Uten GNU kunne du ikke en gang kunne skrive inn de vanlige kommandoene ls, rm, cp, mv, med flere, og derfor mener de «lærde» at navnet på Linux-baserte distribusjoner burde være GNU/Linux.

På folkemunne har imidlertid Linux blitt allment akseptert og navnet benyttes i dag som benevnelse på hele operativsystemet fremfor bare Linux-kjernen. Denne betegnes i stedet kun som kjernen.

Altså: «Jeg kjører Linux» betyr egentlig «Jeg kjører en distribusjon som er veldig lik UNIX, utviklet av tusentalls programmerere der kjernen er Linux». Når du sier «jeg har oppgradert kjernen» sier du egentlig «Jeg har oppgradert Linux». Men språk er dynamisk og formes av folket – ikke av akademikere.

Myte tre: Det finns ikke brukerstøtte for Linux

Dette er ammunisjon som ofte benyttes av dem som vil selge deg proprietær kode. Noen aktører kalte til og med Linux for «Vill Vest»-programmering da det hele startet. Parolen var på den tiden at hvis det trengtes endringer i koden, rettelser eller andre ting, var du avhengig av utviklernes goodwill for å løse problemet.

LES OGSÅ: Linux-skolen 7: Hva skal du velge; GNOME eller KDE?

Da Linux var nytt og ukjent var det mange som trodde på denne myten, men i dag vet de fleste bedre. Leverandører av kommersielle distribusjoner tjener penger ved å tilby nettopp denne garantien. IBM, Oracle, RedHat, SUSE, Ubuntu – alle bidrar til utviklingen og tar ansvar for at distribusjonene fungerer som de skal. Det er derfor de koster og det er denne kostnaden som må sammenlignes med konkurrerende operativsystemer (Les Windows).

Myte fire: Linux er gratis

Ingenting er mer feil enn denne myten. Du har alltid en kostnad, også om de ikke synes på papiret. Om Linux hadde vært 100 prosent gratis ville systemet hatt en langt større andel av både skrivebordsmarkedet og servermarkedet.

Selv om ikke selve distribusjonen og programmene koster penger, må man kalkulere med de totale kostnadene for å drifte en Linux-klient eller server.

Når du for eksempel ikke kan installere programmer og spill på en enkel måte eller du må lære deg å bruke åpne programmer kontra kommersielle programmer (for eksempel bytte ut Photoshop med GIMP) – har du her en skjult kostnad. Det er denne som må vurderes opp mot å bruke noen tusenlapper på kommersiell vare.

Myte fem: Du må være ekspert for å installere programmer

Det var en gang slik at du var tvunget til å kjøre vanvittige kommandoer som «CPPFLAGS=-I/lib/ukjent-obskurt-bibliotek; ./configure –prefix=foobar; make; make install» for å installere den siste versjonen av et program. Og du støtte så godt som alltid på et problem eller fem du var nødt til å fikse. Slik er det ikke lenger.

LES OGSÅ: Linux-skolen 16: Linux og faste tilgangskoder

Pakkesystemet APT har lenge gjort det enkelt å installere programmer under Linux. Det verktøyet RPM har også kommet langt. Hvem som helst kan nå legge inn siste versjon av Firefox ved å skrive «apt-get install firefox» . Vil du heller peke og klikke med musen kan du også gjøre dette ved benytte programmet Synaptic.

Liker du derimot å leve på kanten og prøve de nyeste, ikke-verifiserte, driverrutinene og emulatorene er du fortsatt nødt til å hacke deg fram med kommandolinjer, men dette er altså ikke nødvendig for folk flest.

LES OGSÅ: Linux-skolen 2: Forberedelser før installasjon

Enterprise