Femti, oppgående og kostbar

Femti, oppgående og kostbar

I dag fyller stormaskinen 50 år. IBM S/360 har blitt til Zenterprise EC12. IBMs stormaskin har overlevd alle konkurrenter.

Store norske samfunnsinstitusjoner bruker fortsatt IBMs stormaskin. Femti, men jobber fortsatt på samfunnskritiske oppgaver.

- Mye av det norske samfunnet vil stoppe hvis ikke stormaskinen går, sier Thorolf Thorstensen, direktør for forretningsutvikling i Evry.

Evry har tre av de største stormaskinene i Norge. To er aktivt i bruk, en står klar til å overta på umiddelbar varsel. De to aktive er godt gjemt inne i et fjell.

I Norge går fortsatt deler av pensjonssystemet på stormaskin, tilsvarende utbetalings og økonomisystemet til Nav. Forsikringsselskapene DNB Liv, Gjensidige og Storebrand benytter stormaskin. Skattedirektøren har inngått avtale for bruk av stormaskin i mange år. Bilimportøren Bertel O. Steen kjører på stormaskin. Posten og Telenor er også fortsatt brukere.

Men det er først og fremst det norske kjernebanksystemet som går på stormaskin. Postbanken ble konvertert til DNBs løsning. I tillegg til DNB er det mange sparebanker som kjører på stormaskin hos Evry som har det største miljøet. Det minste miljøet er kanskje hos Autodata som kjører på den minste modellen av stormaskin.

- Jeg tror banknæringen vil kjøre på stormaskin lenge, sier Thorolf Torstensen.

Derfor skaffet Evry seg nye tre nye maskiner i 2013 ved å oppgradere tre eksisterende maskiner. Kostnadene for tre år er 46 millioner kroner.

- Vi har valgt å oppgradere stormaskinmiljøet og satser fortsatt sterkt på plattformen som fremdeles er den mest stabile og skalerbare plattformen i markedet, sa konserndirektør Håvard Larsen i Evry da de inngikk avtale om tre av IBMs nyeste maskiner.

Ruver

Maskinene ruver. Selv maskinen hos Autodata er to meter høy og har et kabinett som er bredere enn standard, en frame, rundt 24 tommer. Denne rammen for maskineriet har gitt navnet til det amerikanske uttrykket mainframe.

Maskinene til Evry er grovt sett en maskin på 2 x 2 x 2 meter, så stormaskin er et godt uttrykk. En slik maskin koster fra 20 millioner kroner. Men de fleste leier dem og oppgraderer ved neste korsvei.

Ytelsen har alltid vært en diskusjon. Den måles i MIPS, Millioner instruksjoner per sekund. Dette tallet sier egentlig veldig lite, men benyttes for å sammenligne kapasiteten på en stormaskin med en annen, enten nye modeller eller generasjoner.

På et tidspunkt på åttitallet var MIPS i ferd med å etablere seg som en målestokk for ytelse, men TPC tok over. IBM har aldri vært villige til å måle stormaskinene i henhold til de mange testene til TPC, så MIPS står for mange som Meningsløs Informasjon om Prosessor Styrke.

Les om:

Enterprise