Fred, frihet og alt gratis

Fred, frihet og alt gratis

KOMMENTAR: Det gamle utopist-slagordet får nye bein å gå på. Alt som er data stuper mot nullpris: helt sant, fascinerende og litt skremmende.

I en lang og interessant artikkel beskriver Wired-redaktør Chris Anderson en ny økonomi basert på at svært mye av det vi steller med til daglig har falt ned på nullpris.

Anderson er tidligere kjent for den omdiskuterte boka "The Long Tail", som omhandler massedistribusjon av smalt innhold. Oppfølgeren "FREE" kommer først neste år, men mange av de sentrale tankene er skissert i artikkelen "Free! Why $0.00 is the Future of Business".

Kort oppsummert: Det som tidligere kostet penger, gjør det ikke lenger. Når Yahoo tilbyr sine brukere ubegrenset web-lagring gratis, mener de nettopp det. Ingenting av det Google tilbyr, koster penger. Musikk, film, spill, bøker, aviser, programvare og svært mye annet av det internett byr på, har vært eller vil i stadig større grad tilbys kostnadsfritt.

Men til hvilken pris? Tja.

Freeconomics

Begrepet "no free lunch" oppsto i San Francisco på 1800-tallet: Du betalte for ølen, og fikk en gratis lunsj på kjøpet. Hittil er det dette prinsippet vi har forbundet med gratis som forretningsidé: Mobiltelefoner til en krone, gratisbleier i posten. I vinter begynte Telenor å sponse pc-er for å binde opp kunder i bredbåndsabonnement.

"Freeconomics" tar gratis noen skritt videre. Verdien er kunden. Noen vil alltid være villig til å punge ut for å få tak i kunden, men det har oppstått mange nye omveier. Betalt søk, listing, sidevisninger, deling og så videre. Det er all disse omveiene som skaper nye forretninger.

Et eksempel er betal-versjoner (med noe ekstra) av fri programvare. Hvis 99 nøyer seg med gratisversjon, og en betaler, er det OK, fordi det ikke koster et øre mer å nå 99 enn en enkelt kunde.

Dette er spam-prinsippet anvendt i en hvit økonomi. Spammer du en million, går kanskje 20 på. Slikt skaper levebrød.

Annonseinntekter

De fallende kostnadene for bits og bytes skaper helt nye former for gratis-økonomi. It-industrien er hardt merket allerede, og det handler ikke bare om open source.

Reklame-baserte versjoner av Windows og Office er trolig rett rundt hjørnet, og du kan regne med at IBM vil komme til å falby Lotus Notes og andre programmer som de vet vil kreve at kunden blir avhengig av kostbare konsulenttimer.

Tallenes tale forteller om desperasjon. Hvorfor vil Microsoft by 44 millioner for Yahoo? Kan de ikke lage teknologien som Yahoo eier selv? Jo, men det gir dem ikke automatisk brukerne som annonsørene betaler Yahoo for. Og annonseinntekter, gjennom lojale brukere, er det eneste som kan demme opp for tapte lisensinntekter.

Lettvint

Wired-redaktørens analyse er omfattende og interessant, men også litt naiv. Han farer for eksempel svært lettvint gjennom musikkindustrien, som jo har litt empiri å fare med i forhold til gratis-utfordringen.

Han skriver for eksempel at gratis musikk bare er et verktøy for "innbringende turneer". Han kan jo spørre et knippe artister hva det koster å turnere eller hvor lett det er å bli stor uten markedsføringsressurser.

Kostnadssiden ved innholdsproduksjon elegant hoppet bukk over. Det er jo ikke amatørmusikere og hobbyskribenter som i utgangspunktet skapte det innholdet som fikk prisen på datalagring til å stupe og bredbåndskapasiteten til å svulme (hvis vi ser bort fra Youtube..)

Tenk fritt

Dessuten: Hvis hver enkelt bruker blir mer verdt, kan kanskje andre kanaler og medier være like anvendelige som nettet? Kanskje annonsører heller vil sponse en litt dyr, men målrettede lokalaviser eller tv-programmer som internettjenester?

Men at stupet mot nullpris tvinger alle til å tenke nytt er udiskutabelt, og det rammer alle som lager noe som kan omformes til bits og bytes.

Det vil være gode tider for kreative tenkere framover, og det beste du kan gjøre for din bedrifts framtid er å la de beste tenkerne få tenke fritt.

Les om:

Enterprise