Den industrielle revolusjon

Det er krevende å følge med på de skiftende moteretninger i it-bransjen. Noen ganger kommer de store selskapene opp med helt nye konsepter, andre ganger pakker de inn gammel teknologi i nye slagord. Og noen ganger dras tankene i retning av keiserens nye klær.

Utfordringen er selvsagt å skille snørr og bart. Mange var derfor skeptisk da SOA, altså Service Oriented Architecture, dukket opp på radaren for et par år siden. Objektorientering og tjenestekall har vi hatt i årevis, sa skeptikerne.

Nå er tiden inne for å slå fast at tjenenesteorientert arkitektur er kommer for å bli. Investeringene i SOA, både hos leverandørene og hos deres kunder, er så store at det er ingen vei tilbake.

Skal vi tro IBM, og det er det grunn til, finnes det i dag tusenvis av virkelig store SOA-prosjekter over hele verden. Så sterk er troen på tjenesteorientering at den nye arkitekturen rulles ut parallelt i alle land og alle bransjer. Er SOA et blindspor kommer det til å bli it-historiens dyreste eksperiment.

Men selv om tjenesteorientering er på vei ut av laboratoriene og på vei inn i it-avdelingene, er arkitekturen fortsatt umoden. Under SOA-konferansen Impact 2007 denne uka understrekte IBMs programvaresjef Steve Mills at vi om noen år kommer til å skjønne hvor kort vi var kommet i 2007.

En av trendene vi bare såvidt har sett begynnelsen på, er overgangen til bransjespesifikke SOA-løsninger. På nevnte konferanse lanserte IBM såkalte veikart for helse, telekom, detaljhandel, finans, industri og forsikring. Etterhvert vil det bli mange "kart", rettet mot spesifikke prosesser i spesifikke bransjer.

Den samme bransjetenkningen gjør seg gjeldende hos erp-leverandørene. SAP og Oracle har tilpasset både organisasjon og produkter deretter. Etterhvert som de beveger seg oppover i verdikjeden og tilbyr nye applikasjoner, som business intelligence og content management, vil bransjetenkningen bli enda tydeligere.

Det vi ser starten på er hvordan it og tjenesteorientering bidrar til at nye bransjer kan bli industralisert. Da kan vi komme bort fra at hvert eneste selskap finner opp sitt eget samlebånd, for å bruke et fabrikkuttrykk.

Telenor er et av de norske selskapene som har sett at industrialisering av virksomheten er nødvendig. Kjersti Wiklund, it-direktør i Telenor Nordic, så raskt at telekom-bransjen er kommet kort i sin industrialisering da hun begynte i jobben for et par år siden.

Telenor har, blant annet ved hjelp av tjenesteorientering, gjennomført sin egen industrielle revolusjon. Resultatet er bedre stabilitet og oversikt over hvordan eventuelle feil i it-systemene påvirker kundene. Samtidig er de årlige it-driftskostnadene redusert med en halv milliard kroner .

Ikke alle teleoperatører er kommet like langt som Telenor. Med tele-spesifikke veikart og SOA-løsninger spesialdesignet for telekom, kan industrialiseringen skyte fart i hele bransjen.

Den opprinnelige industrielle revolusjon hadde sine ofre. Industrialiseringen av tjenesteytende næringer vil også ha sin pris. Men det er ingen vei tilbake.

Og i bunn og grunn betyr industrialisering av bedriftene bruker tilgjengelige verktøy for å jobbe lurere og mer effektivt. Hvem kan være i mot det?