It-sjefen som får Volvo til å rulle

It-sjefen som får Volvo til å rulle

Overalt hvor Volvo har virksomhet må det også være it-støtte - 24 timer i døgnet. It-direktør Ulf Nilsson har et enormt budsjett.

Ulf Nilsson sitter på to stoler. Han er it-direktør i AB Volvo, hvor blant annet forretningsområdene Volvo Lastvagnar, Mack, Renault Trucks, Volvo Bussar og Volvo Aero inngår. Personbilsdelen er imidlertid ikke hans bord, siden den nå tilhører Ford.

Han er også administrerende direktør for datterselskapet Volvo IT som leverer it-tjenester til hele konsernet og dessuten til et antall eksterne kunder. Selskapet får naturlig nok en stor del av it-kaka i Volvo-konsernet, men Nilsson får også en viss konkurranse fra eksterne konsulentaktører.

- Bakgrunnen for den doble rollen er helt enkelt at Volvos toppsjef Leif Johansson vil da det slik, sier Nilsson.

Men han ser ingen konflikt i situasjonen.

- Volvo IT er Volvo-konsernets kompetansesenter. Jeg blir ikke belønnet for at så mange oppdrag som mulig går til Volvo IT. Jeg blir belønnet for å gjøre de rette tingene for Volvo, sier han.

Han vedgår imidlertid at Volvos ITs relasjon til de interne kundene ikke alltid er ukomplisert.

- Det kan være et dilemma. I blant er vi kolleger og i blant har vi en leverandør/kunde-rolle. De to rollene må holdes adskilt. Vår innstilling er at vi må forsøke å være kloke monopolister.

Mer utvikling

Volvo IT har i dag 6500 medarbeidere verden over og en omsetning på 7,6 milliarder svenske kroner, over 6,4 milliarder norske. En femtedel av omsetningen står eksterne kunder for - da i hovedsak for drift og infrastruktur. Blant kundene er Volvo personbiler, Skandia og Nobel Biocare. Volvo samlet sine interne virksomheter til ett selskap i 1998. Ulf Nilsson ble sjef for Volvo IT og it-direktør for Volvo i 2000.

- Men hvorfor skal Volvo egentlig selge it-tjenester?

- Med lavere driftskostnader kan vi isteden legge mer penger i utvikling. Jo større driftsvolum, desto mer effektivt kan vi jobbe og desto lavere blir snittkostnaden. Om våre maskiner håndterer 3000 eller 16 000 MIPS spiller ingen større rolle kostnadsmessig, så lenge vi har en kritisk masse.

Ulf Nilsson

Globalisering er en sentral problemstilling for it-virksomheten i Volvo. I takt med konsernets stadig mer globale virksomhet må også it-virksomheten bygge opp en organisasjon som kan støtte systemer og forretningsenheter over hele verden.

- Å være global og ha kontor på rett sted, er bare en del av utfordringen - det er den enkle delen. Det vanskelige er å bygge opp et globalt tjenestetilbud.

Det mener Nilsson stiller krav til at it-virksomheten har en struktur der kompetansen kan bygges og ressursene styres globalt.

- De fleste i organisasjonen må innstille seg på å jobbe mer vesentlig mer globalt. Kravene fra forretningsvirksomheten har endret seg mye de siste årene. Da Volvo IT ble grunnlagt var kravene mye enklere enn i dag. Budskapet var da: "Dere er for dyre, dere må bli mer effektive og dere må kunne levere prosjekter til oss", sier Nilsson.

Mer forretningsansvar

Ut i fra den tankegangen har Volvo IT de siste årene arbeidet intensivt for å forbedre seg og senke kostnadene. Snart er utrullingen av 50 000 standardiserte pc-klienter ferdig. En lavkostvirksomhet i Polen og India er allerede etablert. Men ifølge Nilsson kreves det altså mer.

- Ettersom kundene slanker organisasjonen blir det stadig vanskeligere å bemanne ulike prosjekter. De er for få, og det blir vanskelig å ta medarbeidere ut av den løpende virksomheten.

LES OGSÅ: It-direktører er ikke bare sosiologer

Det gjør at Volvo IT, liksom andre it-leverandører, må levere hele virksomhetsprosesser og ikke bare systemer, konkluderer Nilsson. Som et ledd i dette har Volvo IT bygget opp en avdeling med administrasjonskonsulenter som i dag teller 100 ansatte. Ulf Nilssons mål er at denne avdelingen skal vokse 25 prosent hvert år.

- Den skal være en bro mellom den tradisjonelle data-avdelingen og forretningsvirksomheten. Det gir oss en større mulighet til å leve opp til kravene fra våre kunder, slår han fast.

Må dele godene

"Proaktiv" er et nøkkelord for Volvo i dialog med it-virksomheten. Den siste tiden at morselskapet ifølge Nilsson blitt enda mer tydelige på at Volvo IT må forstå forretningssituasjonen.

- De sier: " Dere kan applikasjonene våre, dere kan forretningssystemene, men dere må bli bedre til å forstå forretningsutfordringene. Fordi dere kontrollerer en veldig stor del av kompetansebasen i virksomheten må dere blir mer proaktive."

Ulf Nilsson (58)

- It-direktør i AB Volvo og administrerende direktør i Volvo IT.

- Utdannet økonom. Han kom til Volvo 1996 fra Nobel Biocare.

- Gift, tre barn og to barnebarn. Bor i Kungsbacka, sør for Göteborg.

- It-budsjett: 7,6 milliarder svenske kroner

Nilsson peker på at de ulike virksomhetene i Volvo ønsker støtte når det blant annet kommer til kostnadseffektivitet. De vil at Volvo IT skal komme med forslag om hvordan de kan effektivisere prosesser og dra nytte av det Volvo IT gjør for andre virksomheter.

- De forventer at vi deler godene. Det gjør at vi går fra å være en tradisjonell it-avdeling til å få en mer forretningsstøttende funksjon, med it som basis. Det er ikke lett, men veldig stimulerende for en it-organisasjon å få en slik utfordring.

LES OGSÅ: Norges mektigste it-sjef

Samtidig som Volvo IT vokser både internt og eksternt, innser Nilsson at selskapet lever under samme trussel som andre interne it-virksomheter. Mange slike avdelinger har blitt outsourcet eller solgt. Ofte av økonomiske årsaker, men det kan også bero på at ledelsen ikke er interessert eller har blitt påvirket av ulike leverandører, tror Nilsson, som mener outsourcingstrenden blant store selskaper nå har snudd.

- Jeg støter ofte på kolleger som er misfornøyde. Det som skulle bli billig og bra ble i stedet omstendelig og dyrt. Man mister fleksibilitet.

Mot outsourcing

For it år siden var det like før Volvos it-virksomhet ble outsourcet. Beslutningen ble fattet av Volvos ledelse med daværende toppsjef Sören Gyll i spissen. Etter utvelgelsen stod valget mellom to leverandører.

Men Ulf Nilsson, som da var it-sjef i Volvo Lastvagnar, var blant dem som reagerte på det som var i ferd med å skje. Han hjalp derfor til med å finne frem fakta fra andre lignende outsourcingsavtaler.

- Det utsatte beslutningsprosessen og i løpet av den tiden kom Leif Johansson inn i selskapet. Han mente det var strategisk viktig å beholde it-virksomheten i Volvo ,og dermed ble prosessen avblåst, sier Nilsson, som likevel understreker at det ikke bare er hans fortjeneste at Volvo fremdeles har en intern it-virksomhet.

- Jeg var blant dem som ropte ut fordi jeg mente ingen leverandør kunne levere det Volvo trengte. Og det er høyt under taket i Volvo til å kunne se det man tenker. Så det gjorde jeg, sier Nilsson.

Les om:

Enterprise