It-sjefens huskeliste

Sourcing

Skal programmererne leies inn eller ansettes. Skal du drifte i kjelleren eller i en it-borg. Skal du ha en applikasjonsserver eller sverge til skyen? Og trenger din virksomhet i det hele tatt en it-avdeling? Spørsmålene er mange. Og svaret må ligge i en sourcing-strategi. Om andre kan gjøre det bedre og billigere er svaret sourcing. Om det bare er billigere må vurderingen være om det ligger andre verdier i å holde produksjonen internt. For eksempel kan en it-funksjon defineres som kjernevirksomhet og gi strategiske fordeler med intern utvikling på området.

Det er verdt å merke seg at konklusjonen i en sourcingstrategi kan bli å hente tilbake tjenester tidligere satt ut.

Men selv om konklusjonen er å sette ut tjenester, er det også her flere veier å gå. Skal du ha en eller flere leverandører - "suite" eller "best of breed"? Mange har sverget til multisourcing for å finne nisjeleverandører som er best på kvalitet og /eller pris. Andre igjen ønsker én leverandør for alle sine it-tjenester fordi det er enklere å forholde seg til.

Uansett, sourcing er blant de viktigste it-temaene for it-avdelingene fordi det handler om å utnytte ressursene best mulig i en tid hvor it-budsjettene presses og kravene styrkes (se egen sak).

Big Data

Hva skiller egentlig Analytics, Business Intelligence og Big Data? De to førstnevnte har vi hatt i it-bransjen en årrekke. Likheten handler i alle fall om å skape informasjon av data og sette dette i en sammenheng som gir merverdi.

Hvor man tidligere analyserte historiske data og fant hvilke butikker som solgte ekstra mye av en type pølser på et gitt tidspunkt, vil man utfra konseptet Big Data kunne trekke inn værmeldingstjenester eller grillplaner i sosiale medier for å estimere salg. Altså, analysere utfra flere ulike interne og eksterne datakilder. Og siden vi dro frem et pølseeksempel ... Fra et helseperspektiv vil man kunne sette sammen data fra alle dine helse- og treningsapper, kombinert med hva du handler av sunn og usunn mat og drikke, igjen kombinert med din helsehistorikk og elektroniske pasientjournal. Dette sammen med tilsvarende data fra et stort antall mennesker vil ha enorm verdi for forskningen og til syvende og sist kunne si noe om din egen helsefremtid og planlegging av eventuelle tiltak.

Når mengden data vokse eksponentielt, gjør mulighetene det samme.

Mobilitet

Håndholdte enheter og skytjenester er som hånd i hanske, pølse og ketchup, ost og vin og som it og strøm. Det ene driver det andre. Mobilitet handler om terminalen du alltid har med deg og stormaskinen er internett. Spiller liten rolle om det er en mobil, nettbrett, hybrid bærbar eller Google-briller. Informasjonen kommer fra skytjenester og mobilitet (kanskje snart erstattet av teknologi du har på/i deg) handler om medier – det som forsyner deg med informasjon. På samme måte som internett endret alt vil mobilitet endre internett. Lager du en it-løsning i dag må den være tilpasset mobilitet, ellers kan du like gjerne kaste den ut vinduet. Det stor spørsmålet er hvilken plattform man skal satse på. Svaret er alle. Selv om alt skjer rundt Google Android og Apples IOS i dag, skal vi ikke undervurdere Microsoft. Like greit å gardere seg først som sist.

Og hva slags enhet? Vel, det får hver enkelt arbeidstaker vurdere, BYOD (Bring Your Own Device).

Cloud Computing

Kall det hva du vil: Skyen, nettskyen, it-rett i veggen, Cloud Computing, Saas, Iaas, etc. etc. Nettskyen et ikke noe nytt. Definisjonen er å bruke et nettverk av eksterne servere på internett for å lagre, håndtere og behandle data i motsetning til egne servere eller lokale pc-er. Egentlig veldig likt stormaskin – klient. Bortsett fra at stormaskinen som regel er byttet ut med mange små du ikke helt vet hvor står.

Det som derimot er nytt er teknologiske muligheter for tilpasning av tjenester, økt sikkerhet, tilgjengelige plattformer og store fremskritt innen nettkapasitet, virtualisering og cluster- og paralell computing-teknologi de siste par årene. Kjapt, trygt og billig. Kjernen er stordriftsfordeler: Samme tjeneste til mange, små oppgraderinger du ikke merker og så lenge du har nettilgang er it-livet bekymringsløst.

Alle vet at det er i skyen alt ender. Men sikkerheten og kontroll på egne data er fortsatt grunn til bekymring. Hvor enkelt er det for eksempel å flytte fra ett skykonsept til et annet? Sørg for gode leverandøravtaler!

Konvergert infrastruktur

Konvergerte systemer er blitt en fellesbetegnelse på systemer som beskriver at datamaskiner, lagring, nettverk og administrasjon er integrert og klargjort for bruk på forhånd. En eller flere maskiner er dedikert til administrasjonen.

Syv stikkord er: én kontakt, enkel administrasjon, enkel oppkobling, forutsigbar ytelse, lavere driftskostnader, mye raskere utrulling av nye tjenester og pålitelighet. Pålitelighet gjelder både robusthet og at komponentene er tilpasset og testet mot hverandre.

Ifølge analyseselskapet Gartner vil en tredjedel av alle fellesmaskiner inngå i et konvergert system i 2015.

Systemene er et meget godt startgrunnlag for private skytilbud. Datamaskiner med prosessorer fra Intel dominerer. Nettverk og lagring varierer fra produsent til produsent og ofte fra modell til modell.

Å anskaffe datamaskiner, lagring og nettverk hver for seg koster mindre enn et tilsvarende konvergert system. Sett fra virksomhetens side koster et konvergert system mye mindre når kostnadene til fagfolkene ved å integrere delene regnes inn.

Totalt vil omsetningen av konvergerte systemer utgjøre syv milliarder dollar i 2014. Analyseselskapet IDC har anslått en vekst fra 4,6 milliarder dollar i 2012 til 17,8 milliarder dollar i 2016.

Sikkerhet

Med de neste ti års satsning på tingenes internett hvor nye milliarder apparater styres av datamaskiner og tilkobles nettet, øker behovet for forskning og forståelse for sikkerhet. For hvert apparat som tilkobles en virksomhets nettverk, bidrar til å øke sjansen for at virksomheten blir angrepet og slått ut på grunn av feil og får dårlige forsvarsverk.

I første omgang er det smarttelefoner og nettbrett. I neste omgang er det alle slags instrumenter og sensorer som sender data som skal tas vare på og bearbeides.

En ulempe er at it-fagfolk kan gå gjennom et helt studium uten å lære noe om behovet for bedre sikring av app-er, applikasjoner, infrastruktur og teknisk utstyr. Derfor er det viktig at sikkerhet er et tema på alle læresteder som driver it-utdanning.

Det er alltid feil i programvare med et minimum av kompleksitet. For innbrytere gjelder det å utnytte feilene. Tidligere hadde de ikke tilgang. Applikasjonene var ikke tilknyttet nettet. Forsvarsverkene må derfor følge med hele veien fra app-ene, via datakommunikasjonen, det ytre forsvarsverket med brannmuren via indre sikkerhetssoner med kryptering og dekryptering til loggføring av all datatrafikk.

Testing

Kontinuerlig testing er et stikkord for fremtidens applikasjonsutvikling. Hvor mye ressurser som skal avsettes til kvalitetssikring avhenger av applikasjonens konsekvenser for bedrift og samfunn. For test er vanskelig. Det omfatter kvalitetssikring, utprøving, ytelses og stresstesting.

Brukerne krever bruk av mobile hjelpemidler. Det krever ekstra testing, spesielt med hensyn til sikring og sikkerhet.

Manglende stresstesting har skapt flere fadeser i norske it-systemer. Den kanskje mest kjente er det digitale stortingsvalget i 1993.

Feil begått tidlig i utviklingen får store kostnadskonsekvenser hvis den ikke oppdages før på slutten. Derfor er det viktig å innarbeide verdien av kontroll, oppfølging og testing gjennom hele utviklingen.

Effektiv kvalitetssikring krever testverktøy. Andre har tenkt annerledes. Alt må kunne testes selv om det meste mangler. Det handler om å tilrettelegge med simulering mot omverden for å kunne kvalitetssikre det man jobber med.

Omfattende testmiljøer vil derfor mer og mer bli leiet som en skytjeneste. IBM har vært tidlig ute med å tilby test som en tjeneste.

Kvaliteten er også avhengig av hva som skjer etter at utviklingsarbeidet.

Det er derfor vesentlig at kravene til produksjonsmiljøet tas hensyn til under utviklingen og kvalitetssikringen.