Myter og FUD om fri programvare

Myter og FUD om fri programvare

KRONIKK: Misoppfatninger om fri programvare lever i beste velgående i noen ikt-miljøer, skriver Christer Gundersen.

FUD, eller "fear, uncertainty and doubt", er et velkjent begrep, som beskriver en teknikk brukt av alt fra politikere til selgere og store selskaper for å oppnå et mål.

Vi i Friprogsenteret kommer ukentlig over artikler i media, hvor det kan virke som om det er akkurat denne salgsteknikken som er brukt mot offentlige ikt-ledere.

Det er viktig for oss i Friprogsenteret å presisere at vi på ingen måte mener at man alltid må bruke fri programvare. Det vil i alle anskaffelser være en vurdering rundt hva som er mest hensiktsmessig å velge som plattform.

På den andre siden mener vi det er viktig å peke på noen helt konkrete eksempler hvor uvitenhet, mangel på kompetanse og FUD kan påvirke viktige ikt-beslutninger.

Et merkelig fenomen er at noen av de samme ikt-lederne som argumenterer heftig for bruk av lukkede løsninger faktisk bruker fri programvare uten at de tilsynelatende er klar over det.

I forrige uke uttalte ikt-lederen i Øyeren ikt følgende i et

intervju med Computerworld:

"Av hensyn til standardiseringskrav og kompetansetilgjengelighet har vi i stor grad valgt å legge oss på plattformene til markedsledende leverandører (som Microsoft, Vmware, Citrix)"

Han fortsetter med å snakke om at fri programvare er personavhengig, noe som utgjør en risiko ved valg av fri programvare som plattform.

Det første vi legger merke til når vi går inn på nettsiden til Øyeren ikt er at portalen deres er basert på Ez Publish. Et merkelig valg for akkurat denne virksomheten med tanke på at dette er et CMS basert på fri programvare. Ez Publish er jo en løsning det finnes mye kompetanse på i Norge, samtidig som denne plattformen i stor grad følger de gjeldende standardiseringskravene, så da er det muligens ikke så merkelig likevel. Denne konkrete selvmotsigelsen er en av flere indikasjoner på at noen har vært ute med "FUD marketing".

Argumentet om at lukket programvare velges for å innfri standardiseringskrav er det faktisk ikke så ofte vi hører. Dette er ganske enkelt fordi det gjerne er et av argumentene som brukes for fri programvare og ikke mot. Det finnes i dag ingen studier, som vi i Friprogsenteret kjenner til, som dokumenterer at lukkede løsninger følger kravene til standardisering i norsk offentlig sektor bedre enn fri programvare.

Når det gjelder argumentet om mangel på tilgjengelig kompetanse så ville det nok vært en riktig påstand for ti år siden, men ikke i 2012. I dag har de fleste konsulentmiljøene meget god kompetanse på fri programvare og det er veldig få seriøse driftsleverandører som ikke kan levere Linux og andre fri programvarealternativer på serverrommet. Når vi snakker med norske virksomheter som VG, Oslo kommune, Kartverket, Forskningsrådet eller Meteorologisk Institutt hører vi nesten aldri om problemer med personavhengighet i forhold til fri programvare. Disse virksomhetene snakker på den andre siden om problemer knyttet til leverandøravhengighet som et argument nettopp for å velge fri programvare.

Tidligere i år kunne vi lese et

intervju
med administrerende direktør i Arrive AS som har ansvaret for ikt hos NSB. Direktøren fikk i dette intervjuet spørsmål om hennes organisasjon bruker fri programvare og hun svarte følgende:

"Det begrenser seg til Firefox og den type. Vi skal jo sørge for en effektiv leveranse. Det skal være sikkert og trygt."

Dette er klassisk FUD av god årgang, men vi lar oss lokke utpå med en realitetsorientering. Det enkleste grepet vi kan gjøre for å vurdere om det er hold i disse påstandene må være å se på andre selskaper som virkelig er avhengig av en sikker, trygg og effektiv leveranse. De aller største som for eksempel Facebook, Ebay, Amazon og Google bruker og utvikler store mengder fri programvare. På listen over de ti største nettstedene på verdensbasis finner man i dag syv som bruker fri programvare som en sentral del av sin plattform.

Ser man på norske selskaper, store kommuner, børser eller nettaviser så får man samme resultat. Disse er alle virksomheter som fokuserer nettopp på en effektiv, trygg og sikker leveranse rundt sine ikt-plattformer, og veldig mange av dem bruker fri programvare.

Slik vi vurderer det er it-direktøren i Arrive her på meget tynn is. Vi kan formelig se at isen danner sprekker når vi ved relativt enkle undersøkelser finner at NSBs viktigste kanal mot kundene, portalen nsb.no, er basert på fri programvare. Nettbaserte tjenester fremmes som et satsningsområde for NSB og ikt-direktøren har ganske enkelt ikke fått med seg at de bruker fri programvare på et så viktig område.

Dette er to av mange eksempler som viser at myter og FUD om fri programvare lever i beste velgående i noen ikt-miljøer. Vi ser samtidig en klar trend til at virksomheter med høy kompetanse bruker mer fri programvare, ofte i kombinasjon med lukket. Og det er nettopp mer kompetente ikt-ledere som er nøkkelen når den stereotypiske selgeren fra "FUD Marketing and associates" kommer inn døren for selge sine løsninger ved å spre "fear, uncertainty and doubt" om fri programvare.

Christer Gundersen, seniorrådgiver i Friprogsenteret

Enterprise