Patetiske patenter

Patetiske patenter

KOMMENTAR: Patentkrigen har ingen vinnere, bare tapere.

Patent 8.046.721 i USA gir Apple eierskap til ”slide to unlock”-teknikken, der du låser opp en enhet ved å stryke fingrene over et opplåsingsbilde.

Det er så banalt at det er teit.

Et artig bilde har versert i sosiale medier de siste dagene, som påpeker banaliteten. Bildet viser en god, gammeldags, fysisk låsemekanisme der man også skyver låsen til side for å åpne en dør. En mekanisme som er eldgammel.

Men nå er altså dens digitale utgave patentert. Det blir nesten som å ta patent på konseptet knyting av skolisser fordi du har funnet en ny måte å knyte dem på.

Det er slik spillet er. Patenter brukes først og fremst for å presse konkurrenter, sekundært - og om ønskelig - for å lisensiere ut til konkurrenter så man håver inn litt ekstra småpenger.

Apple har flere patentsaker i rettsapparatet gående mot produsenter som benytter Android, slik som Samsung. Og Samsung har selvfølgelig, i henhold til spillet, svart med motsøksmål der de hevder Apple igjen bryter deres patenter.

Og «sånn går nu dagan.» Det er som i barnehagen, når Tom (3) kaster sand på Tia (4), og Tia kaster sand tilbake. Da vil Tom selvsagt hive tilbake på Tia igjen, helst med en litt større last.

Men i amerikansk bedriftsverden er sand byttet ut med patenter. Jo flere, jo bedre rustet er selskapene til å kjøre slike saker. Patentene skal gjerne være formulert så bredt og lite konkret som overhodet mulig. For da kan de brukes selv i saker der de ikke opprinnelig var tiltenkt brukt.

Så hvem vinner patentkrigen? Ingen, kanskje bortsett fra advokatbransjen. Selskapene punger fra begge sider ut for honorar, og taper dermed penger. Parten som får dommen i sin favør får riktignok kanskje en sum penger for det.

Den virkelig tapende parten er du og meg, forbrukeren. For det går snart ikke an å innovere lenger ettersom det tas patent på banale konsepter. Det blir ingen skikkelig konkurranse ut av det, og da går heller ikke utviklingen og innovasjonen videre.

Jeg jobbet i VG den gang erkekonkurrenten Dagbladet la ned sin sportssatsning. Da sa en av mine kolleger, en gammel og vis traver i tabloidavisen, at det var synd. Ikke bare synd for Dagbladet, men også synd for VG. Han mente sportsdekningen i VG ville lide kvalitetstap ettersom de nå nærmest hadde fått papriavis-monopol på riksdekkende sportsdekning. Da hviler man på laurbærene. Han hadde skjønt det.

«There's an app for that», sier et gammelt indianerordtak. Herved etablerer jeg følgende sitat: «There's a patent for that». Og den strofen tar jeg herved patent på. See you in court! (tm)

Enterprise