Pensjonisten Emma fyller femti

Pensjonisten Emma fyller femti

For femti år siden møtte Kåre Fløisland for første gang Norges første kommersielle datamaskin, EMMA. I går var det gjensyn på teknisk museum.

I april for femti år siden kom det en dyrebar last med fly til Flesland. Norges første kommersielle datamaskin hadde landet. Maskinen IBM 650 fikk kjælenavnet Emma (Elektronisk Matematisk MAskin).

I begynnelsen av mai ble den tatt i bruk, i slutten av mai ble den fremvist og omtalt for første gang. Da hadde Nusse, Norges første datamaskin, allerede jobbet i to år, men det var bare spesialoppgaver som gikk på maskinen.

Emma skulle dekke behovene til Bergens Mekaniske Verksteder, Holkortsentralen på Vestlandet, Norsk Kollektiv Pensjonskasse og Universitetet i Bergen.

Fire millioner i leie

Det var professor Godske som hadde fått til samarbeidet og spleisingen på maskinen som kostet fire millioner i årlig leie i dagens verdi, 300 000 kroner i året for 50 år siden. Bare frakt og installasjonskostnader kom på 130 000 kroner. Å fly en datamaskin fra Paris til Bergen var tydeligvis ikke billig.

Den største bøygen var å få Finansdepartementet til å finansiere Universitetet i Bergens bruk av Emma. Selv etter anbefaling av Det Akademiske Kollegium i Bergen og Kirke- og undervisningsdepartementet, var skepsisen stor i Finansdepartementet.

Det var Universitetet i Bergen som ved hjelp av pressen fikk presset gjennom en ekstra bevilgning på 130 000 kroner for å sikre anskaffelsen.

Statens Rasjonaliseringsdirektorat som Kåre Fløisand siden ble sjef for, uttalte at grunnlaget for vurdering av lønnsom drift var for dårlig. Direktoratet vendte tommelen ned.

Tre viktige funksjoner

- Tre forhold var viktige ved Emma. Behovene for økt regnekapasitet, samarbeidet mellom universitet og næringsliv og Emmas konsentrasjon om anvendelser, sier Kåre Fløisand, forskningsassistent i 1958.

Kapasiteten til Emma målt i antall bearbeidinger per sekund var imponerende i forhold til tidligere elektromekaniske datamaskiner, men ikke fantastiske i forhold til datidens ypperste datamaskiner.

Emma var et arbeidsverktøy som forbauset IBM med hensyn til interesse. 1500 maskiner ble bygget. Den første versjonen så lys i 1954. IBM måtte ha alternative svar til Univac som på den tiden ble regnet som det ypperste innen digital bearbeiding for kommersielle formål.

- Emma var en arbeidshest. Det revolusjonerende var at den satte i gang en utvikling. For forskerne var det første gang de jobbet med en maskin som benyttet et lagret program, fremholder Kåre Fløisand.

Dataene i maskinen ble lagret på en trommel og benyttet titallssystemet, ikke det binære tallsystemet som alle dagens maskiner benytter. I praksis var det et dobbelt femtallsystem, kalt kvinært, med både binære og kvintære sifre.

Berømmelse

Emmas berømmelse skyldes at den tok over skatteberegningen for en million skatteytere for inntektsåret 1957 hvilket ble besørget av Holkortsentralen på Vestlandet. Emma erstattet en stab med ligningsfunksjonærer. I årene 1958 – 1963 ble skatt og beregning av forskuddtrekk utført av Emma.

MINNET: Minnet var en trommel som lagret data og programmet.

Driftsinntektene for året 1958 kom på 300 000 kroner, i 1962 var den på nærmere 600 000 kroner. Totalt gikk Emma med 230 000 kroner i overskudd så lenge den var i bruk. Rasjonaliseringsdirektoratet var tydeligvis ikke særlig fremsynte.

Utviklingen ved Universitetet i Bergen førte til at de sentrale realfagene tok den i bruk og andre fagområder fulgte med i begeistringens bølge. Konsekvensen var et krav om bedre databehandlingsutstyr.

Emmas suksess ført til at myndigheten fikk en forståelse for elektronisk databehandling, ikke bare elektromekanisk. Maskinen ble derfor pensjonert, men ble sporadisk brukt frem til 1969 hvor den ble skjenket til Norsk Teknisk Museum hvor den er en av flere divaer på datautstillingen.

Les om:

Enterprise