Roboter blir som deg

Roboter blir som deg

Neste generasjon roboter har form som deg og meg, og blir en del av hjemmet.

Tradisjonelt har roboter vært laget for ulike industrier, og da de kom ble det karakterisert som en revolusjon. Nå står vi foran en ny revolusjon, mener forskere.

- Det som har skjedd er at vi har fått mer intelligens til rådighet. Tidligere var det et skille mellom industriroboter og roboter med kunstig intelligens. Nå slås de to leirene sammen, og industrien blir mer opptatt av intelligente systemer, sier førsteamanuensis Mats Høvin ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.

Robotene som kommer har en form og manøvreringsevne forvekslende lik menneskets. De får kropp, armer og bein, og lages for et vidt spenn av oppgaver. Noen for produksjon, andre for hjemmet.

- Vi får for eksempel roboter som går ut med søpla. I tillegg lages roboter for miljøer som er farlige å ferdes for mennesker, sier Høvin.

Følelsesladet

Gruppen for robotikk og intelligente systemer, eller Robin som den kalles, har kun eksistert fire år ved Institutt for informatikk. I løpet av den tiden har de utviklet flere roboter, den mest kjente er Henriette. Roboten lærer seg å gå og tilegner seg kunnskap etter hvert. Men det som overrasker Høvin mest er ikke teknologien, men hvordan robotene vekker følelser hos folk.

- Små jenter ble fascinert og fikk en morsfølelse for Henriette, som egentlig er en ganske stygg robot med lange slanger tilkoblet. Men oppførsel har mye å si, og det appellerer veldig til følelsene. Det er vel som når folk skal levere inn sin gamle bil. Det vekker mye følelser når man vet hva man har vært med på sammen, familieturer og så videre.

Høvin tror at roboter som substitutt for et kjæledyr vil bli mer populært, særlig i store byer der det er upraktisk med for eksempel hund. I stedet kommer kanskje en elektronisk utgave bort til deg når du kommer inn døra etter jobb.

Forskning og utvikling

Et av Norges eldste miljøer innen robotikk finner man i Trondheim. Institutt for teknisk kybernetikk har sitt utspring i reguleringsteknikk ved Norges tekniske høgskole i 1954, nå NTNU. For tiden jobbes det særlig med teknologi til olje- og gassindustrien.

- Vi har et tett samarbeid med Sintef om forskning på ubemannede oljeplattformer. Det er dyrt å sende og ha folk på riggene. Derfor er det ønskelig å ha roboter som kan gjøre enkle arbeidsoppgaver og styres fra land, sier professor Morten Hovd som leder instituttet.

Hovd mener forskningen har tatt seg opp den siste tiden, og at robotikk er viet stor plass i EUs 7. rammeprogram.

Et annet sted der robotikken er utviklet og fått internasjonal spredning, er hos ABB Robotics på Gjæren. Der har de utviklet en lakkeringsrobot til bilindustrien, som Audi nylig plasserte en stor ordre på.

- Den henger på veggen og har seks servostyrte akser, noe som betyr at den kommer til over alt på bilen, sier Ove Eldøy, ansvarlig for markedskommunikasjon i ABB Robotics.

- Roboten programmeres med en styreenhet som tilsvarer det man finner på spillkonsoller som Xbox. Når vi har unger her på besøk, er de overbegeistret. Derfor er det lett å tro at de vil bli fremtidens operatører, ler Eldøy.

Les om:

Enterprise