Slår tilbake mot stormaskinens dødsdom

Slår tilbake mot stormaskinens dødsdom

IBM tror ikke stormaskinen blir utryddet riktig ennå, og tilbakeviser påstandene.

- Spådommer er vanskelig. Folk har prøvd å spå stormaskinens død før, og den spådommen gikk i hver fall ikke i oppfyllelse, sier stormaskinekspert i IBM, Per Fremstad.

Han er ikke enig i en artikkel som stod i Computerworld for to uker siden, hvor konklusjonen er at IBMs stormaskin, til tross for sitt respektable rykte, neppe vil rekke å fylle femti på markedet.

Forrige gang, sier Fremstad, var det journalist Stewart Alsop i Infoworld som spådde at stormaskinen ville dø. Året var 1991, måneden var mars, og spådommen gikk på at den siste stormaskinen ville plugges ut innen fem år. Mars 1996 kom, maskinen levde videre, og i mars 2001 ble Alsop invitert til IBM for å spise en jeg-tok-feil-dessert som ble avbildet i selskapets årsrapport.

- Fra 1997 til 2008 har vi hatt en årlig vekst på rundt 20 prosent. Vi måler vekst i hvor mye kapasitet vi har i markedet. Fra to millioner mips i 1997, vokste det til fire millioner mips i 2001 og i 2008 er det over tolv millioner. At vi sender ut mer kapasitet er et bra tegn for oss, plattformen vokser, sier Fremstad.

Satser på nyutdanning

Framstad benekter ikke at gjennomsnittsalderen for folk som jobber med stormaskin er høy - rundt 55 år, beregner han. Men likevel avviser Fremstad at IBM nå står overfor et tøft generasjonsskifte hvor alle som kan stormaskin pensjoneres.

- Vi vet at det er en del eldre folk, og vi gjør noe med det. Realistisk sett må det være enklere å drive maskinene. Vi som jobber med det nå kan det komplekse, men det lærer ikke studentene. Der må det være klikk, flytt og slipp. Så for tiden investerer vi mye i å forenkle operativsystemet, sier Fremstad, og legger til at forenklingen vil komme på plass i løpet av et par års tid.

Ellers sier han at IBM satser hardt på å utdanne nye folk innen stormaskin, å tenne nye, yngre, gnister som kan ta over løpet.

- Vi har tatt et akademisk initiativ som har tatt helt av. Vi snakker med universiteter om å komme inn og undervise om maskinen og systemet. Dette har vi fått til på 500 universiteter rundt om i verden, som er langt over hva vi forventet i 2005, sier han.

- Vi har fire steder i verden med stormaskiner også, så alle studentene kan få førstehånds erfaring.

Fremstad medgir at man ikke blir like god på stormaskin i løpet av de totalt 14 undervisningsdagene som en med 30 års erfaring er, men mener det i det minste legger på plass teorien. Selv underviser han studenter på Høgskolen i Oslo i stormaskin.

Virtualisering forenkler

- Ut fra de som har tatt kurset har fire av dem valgt å skrive mastergrad om temaer relatert til stormaskin. Det tror jeg er unikt i hele verden. I tillegg har to til planer om det, sier han.

- Utdannes det nok folk fort nok?

- Ja. Normalt er det mellom 10 og 15 studenter hvert år som tar kurset mitt. Nesten alle som tar mastergrad tar kurset mitt.

- Men er det garantert at de begynner en karriere innen stormaskin?

- Nei. For det første må det være ledige jobber, og særlig når de går ut av skolen. Det er ikke alltid det sammenfaller. Men jeg tror studenter som kan Cobol vil få jobb med én gang.

- Og hvordan vil dette foregå i praksis? Hva skjer hvis en fersk tilsatt innen stormaskin støter på et problem vedkommende ikke har kunnskap eller erfaring nok til å løse?

- Det vil være en flytende overgang mellom nye og gamle ansatte. De nye vil støte på ting de ikke forstår. Det er en læringskruve for de som kommer inn i denne verden.

I tillegg fremhever Fremstad at man ikke trenger like mange stormaskinansatte som før i tiden. To stikkord er virtualisering og automatisering.

- Én heltidsstilling kan i dag administrere 100 servere. Før måtte man følge med på logger, det er ikke sånn i dag. Programvaren følger med på loggene.

"Fusker" med prisstruktur

IBM blir også kritisert for å ha høye programvarekostnader. Fremstad registrerer at dette er en oppfatning i markedet.

- Vi hører på det kundene sier og prøver å gjøre noe med det, sier han.

For å senke prisene manipulerer IBM den klassiske stormaskinprisstrukturen som sier at jo mer ytelse som skal håndteres, jo dyrere lisens. Blant annet gjøres dette ved å lage egne stormaskinutvidelser for enkelte prosesseringsoppgaver. Deriblant en egen del som tar seg av Linux og virtualiseringsmotoren, en som tar seg av Java og en som tar seg av databaser.

- Da øker ikke programvarekostnadene siden kapasiteten i maskinen ikke økes. Spesialmaskinen regnes ikke med, og for den betaler du en engangskostnad, sier Fremstad, som mener det ville blitt for avansert å kutte i selve prisstrukturen.

Det som kuttes i stedet, er selve kapasiteten. I alle fall på liksom.

- Hver gang vi introduserer ny maskinvare senker vi kostnadene med ti prosent. Siden prismekanismen avhenger av hvor mye kapasitet du har i maskinen, sier vi at maskinen har ti prosent mindre kapasitet enn det den har, noe vi har gjort siden 2001, sier Fremstad, som også peker på at oppgradering fra én stormaskin til neste generasjon gir gratis oppgradering av spesialmaskiner.

Totalt sett mener han altså at stormaskinen er billigere enn sitt rykte, til og med lisensmessig, sett i totale eierskapskostnader – selv om disse kan være svært vanskelige å regne på. I alle fall om man snakker stormaskinen satt opp mot store serverparker bestående av et tresifret antall «vanlige» servere.

Fremstad skryter også av at IBMs stormaskiner kan kjøre gamle applikasjoner.

- Det er en av styrkene med stormaskin. På hvilken annen plattform kan du kjøre programmer laget for 30 år siden? Dem er det ikke mange av, sier han.

- I applikasjonene laget på 70-tallet er bedriftslogikken den samme. Å vedlikeholde en saldo er den samme nå som da, og disse saldoene holdes på nettopp stormaskiner.

Inviterer til kake

Fremstad avviser også at Cobol er særegent.

- Det er et standardisert programmeringsspråk. Det er lenge til det kommer til å forsvinne, spår han, og peker på at Cobol-programmere, etter det han erfarer, er ettertraktet.

Når det gjelder poenget med at det er færre fysiske stormaskininstallasjoner enn tidligere, nikker Fremstad bekreftende til dette. Men dette skyldes imidlertid at det er flere som outsourcer, og ikke at det er færre maskiner.

- Det betyr ikke frafall av kunder på System Z, det betyr bare at driften foregår via outsourcing, hevder han.

Han er også enig i at det er lite tilvekst av kunder - i fjor fikk 70 nye stormaskiner.

- Men vi synes ikke det er så dårlig. Mange av de store bedriftene kjører allerede på System Z, i alle fall innen bank og forsikring. Vi ønsker selvfølgelig flere kunder på plattformen, men da må det komme flere banker, sier Fremstad, som likevel understreker den 20 prosents kapasitetsveksten stormaskinen har hatt.

Alt dette tatt i betraktning tror han stormaskinen vil leve videre, selv etter 2014. I tillegg skjer det innovasjon også på stormaskinfronten. Det siste nye er at maskinene sendes ut med ekstra kraft som kan aktiviseres ved behov.

- Dermed kan kundene spontant bestille større kapasitet om behovet dukker opp, sier Fremstad.

- Jeg vil invitere skribenten bak artikkelen som spår at maskinen forsvinner i år 2014 hit i til IBM-kontoret i 2018. Da skal jeg vise ham hvordan stormaskinen anno 2018 virker, sier Fremstad, som helt sikkert også stiller med kake og kamera – naturligvis forutsatt at stormaskinen fortsatt lever.

Men som Fremstad selv sier det: Det er vanskelig å spå hva som skjer i fremtiden.

Les om:

Enterprise