Sporing og ansvarsflytting på én dag

Sporing og ansvarsflytting på én dag

Uka før påske foreslo Regjeringen en serie endringer i it-lovgivingen. Nye muligheter for sporing i helsesektoren og samling av it-ansvaret i Justis- og beredskapsdepartementet var to av dem.

Fra Helse og Omsorgsdepartementet ble det foreslått å tillate visse typer sporingsteknologi. Dette er ment å fungere som en opprydding av gjeldende regler på området. Også ny teknologi spiller en sentral rolle.

Forslagene har vært vanskelige på grunn av at de etter gjeldende lover ikke er tillatt av hensyn til pasientens rettsikkerhet og personvern. Lovforslaget vier et helt kapittel til å drøfte forholdet mellom den norske Grunnloven som garanterer menneskerettighetene, de internasjonale avtalene (FN-konvensjonene) som definerer menneskerettighetene og forslaget til endring.

Ta vare på demente

Etter forslaget skal det være mulig å bruke gps, eller annen lokaliseringsteknologi i et videre omfang enn i dag. Grunnen til at man skal ta dette i bruk er å hindre eller begrense risiko for skade på pasient eller bruker. Typisk vil dette gjelde personer med ulik grad av demens.

Omsorgstjenesten kan vedta dette for personer over atten år som ikke kan ta slike beslutninger selv («mangler samtykkekompetanse»). Slike tekniske innretninger skal være det minst inngripende tiltaket. Pårørende skal høres, men kan ikke blokkere tiltaket.

Balansegangen skal være ivaretatt gjennom graden av inngrep, som varierer med graden av samtykke hos pasienten. Det er også satt opp grenser for hvor mye data som kan samles og lagres som en følge av inngrepet. Balansen som med det skal ivaretas er samfunnsansvaret for å sikre den enkelte hjelp og kravene til helsestandarder i samfunnet.

Motstanden har ofte vært uttrykt i fynduttrykket «radiomerking», implisitt at man behandler medmennesker som dyr.

Teknologien setter deg fri

Det er også poengtert både av regjeringen og av høringsinstansene at det også dreier seg om det motsatte. Noen pasienter kan få en friere stilling gjennom at sporings- og varslingsteknologi lar dem få være lenger utenom institusjon, ha en annen medisinering eller unngå andre tvangsmidler.

Uenigheten har vært om denne lovendringen skal kunne brukes til såkalt medisinsk overvåking, med andre ord å bruke sensorer som følger hjerterytme, temperaturer og andre indikatorer. En annen uenighet har vært om teknologi som inkluderer lyd og bilde skal kunne tas i bruk.

Personvern, samtykke og lagring er kommentert i stort monn av høringsinstansene.

De økonomiske konsekvensene er det uenighet om, men departementet mener selv at dette er en opprydding i lovverket uten direkte økonomiske følger. Nye tiltak kommer i en egen stortingsmelding om omsorgstjenesten som kommer senere i vår.

Endelig samling av ansvar

Fra første april har ikke lenger Fornyings-, og administrasjons- og kirkedepartementet ansvaret for forebyggende it-sikkerhet i sivil sektor. Dette ansvaret overtas av Justis- og beredskapsdepartementet. Dette er et ledd i å samle alt ansvar for samfunnssikkerhet i et departement.

Den henger sammen med forslag fra Gjørv-utvalget, som den siste av flere offentlige utvalg, som har foreslått å samle ansvaret for samfunnssikkerhet i et departement og skjerpe beredskapen for den digitale infrastrukturen.

Endringene som overfører ansvaret for it-beredskapen fra Fornyingsdepartementet til Justisdepartementet er stort sett møtt med reaksjoner fra «det var på tide» til «har det ikke vært der før?». Det er med andre ord en reform som ikke kommer for tidlig.

Ansvaret for it-politikken vil fortsatt ligge i Fornyings-m.v.-departementet.

Enterprise