Statoils egen app-store

App-butikken, som lar brukere skreddersy sine smarttelefoner til eget smak og behov, dro smarttelefonene videre på slutten av forrige tiår.

I de siste årene har det vært en økende tendens til å snakke om å lage mer spesifikke app-butikker, både basert på land, region eller bedrift.

Grunnen har vært et ønske om sikkerhet og kontroll, eller inntekt og kontroll.

Tredjeparter utenfor de store ap-leverandørene som teleoperatører har vært blant det siste, store selskaper blant de første.

En butikk, to vinkler

Statoil har en tosidig innfallsvinkel til sin interne app-butikk. Den ene siden er å skape en felles teknisk plattform der det er enkelt å utvikle app-er som kan hente data fra interne systemer. Den andre er å få til en styringsmodell der det er kontroll og oversikt over alle app-er som tilbys i bedriften.

- Vi regner med at dette blir en raskt voksende tilbud som kommer til å løse mange oppgaver for medarbeiderne våre. Men vi må ha oversikt og kontroll slik at det blir effektivt og sikkert, sier it-direktør Sonja C. Indrebø til Computerworld.

Selskapet har allerede en modell der applikasjoner i selskapet har ansvarlige eiere. De står for at applikasjonene vedlikeholdes og utvikles i henhold til selskapsstandarder. Denne modellen videreføres for en app-butikk for mobile app-er.

- Den felles plattformen for utvikling innebærer at alle app-er skal være i Html5-kode. Vi legger til rette for at app-ene skal starte fra IOS eller Android i første omgang. Windows kommer etter hvert, sier Indrebø.

På land, men ikke på vann

Appene i Statoil er rettet inn mot at brukerne skal kunne lese og konsumere informasjon fra de interne systemene mens de er på farten. Foreløpig er det medarbeiderne på land som får nye godt av disse løsningene.

- Det er ikke utviklet enheter som passer for miljøer til havs. De må blant annet være eksplosjonssikre. Men når disse kommer, er vi klare til å ta dem i bruk, forklarer Indrebø.

Hun forteller at app-ene først utvikles for ingeniørene og andre som må få tilgang til viktig informasjon direkte, og som er sentrale i verdikjeden på land. Deretter kommer app-er for støttefunksjoner.

- Apper som skal bidra til å gjøre hverdagen enklere, for eksempel til timeskriving og godkjenninger, er i vekst. Vi utvikler generelt apper som gjør livet og jobben lettere for medarbeiderne eller der vi sparer penger, sier Indrebø.

Involvering og innovasjon

Det er også er poeng å bruke denne app-butikken som et middel til å åpne opp it-tjenesteleveringen. Målet er at økt brukermedvirkning skal løse ut gode ideer og bidra med innovasjon fra hver enkelt medarbeider. Markedsføring og synliggjøring av hva om finnes av it-muligheter mot fagmiljøene skal føre til flere gode ideer til å bruke it til for å gjøre Statoil bedre.

Selskapet har en todelt tilnærming til enhetsbruk. Det er på den ene siden standardiserte telefoner som eies og kontrolleres av selskapet. I Norge og USA har de rullet ut en modell der medarbeiderne kan bruke egne smarttelefoner med Android eller Ios etter BYO-tankegangen. De får en begrenset tilgang til applikasjoner som Outlook med sterk autentisering. Brukene må også godta at kontrollfunksjoner settes på av selskapet, inkludert fjernkontroll, fjernsletting og lignende.

- Vi følger også med på hva som skjer med Windows Phone. Hva vi gjør der er avhengig av hva som kommer, hvor bra det slår an og hvor godt integrert det er med eksisterende systemer. Vi har nettopp byttet til Windows 7 internt og har en utviklingsstrategi der vi ikke tar alle versjonsbyttene, sier Indrebø.