- Stormaskinen er utryddet før 2014

- Stormaskinen er utryddet før 2014

IBM stormaskin har vært med oss siden 7. april 1964. Med mindre det skjer et under overlever den ikke femtiårsdagen.

Dagens IBM stormaskin (mainframe), Z10, er den beste datamaskinen IBM noen gang har laget. I Norge har vi allerede tre maskiner til tross for en prislapp på rundt 20 millioner kroner.

Men det finnes alternativer. Hewlett-Packard har minst tre tilbud til vurdering i norske virksomheter for bruk av applikasjoner for stormaskinen tilpasset et rimeligere datamaskinmiljø.

- Vi opplever 30 prosent økning i interessen hvert kvartal, sier Herman Eggink, salgssjef for stormaskinsalternativ i HP EMEA.

Fortreffelig

Teknologien i Z10 er fortreffelig. IBM har klart overgangen fra en teknologigenerasjon til den neste. Få andre kan vise til maken.

Problemet er ikke selve maskinen. Stormaskinen ligger på sotteseng på grunn av aldrende kompetanse, for høye programvarekostnader, særegen programvare, naturlig frafall, manglende nye kunder, rimeligere alternativ og usynlighet.

- Hvis IBM Mainframe hadde hatt kostnadene til IBM Power, hadde vi aldri byttet, sier Luis Martinez Gómez-Lobo, it-direktør for bankdatasentralen RSI i Madrid.

RSI er en spansk datasentral som kjører applikasjoner for en rekke sparebanker. De har konvertert deler av programvaren på stormaskin til en løsning basert på Hewlett-Packards store tjenestemaskin Superdome med HP-UX som maskinmiljø.

- Vi har laget løsningen slik at driftsfolkene ikke merker om de jobber mot en Mainframe eller en Unix-maskin. Til nå har vi redusert kostnadene til en femtedel. Ved å øke lasten kan vi oppnå en kostnad på en tiendepart. understreker Gómez-Lobo.

Pensjonert

De første fagfolkene som jobbet med IBM stormaskin på sekstitallet er allerede pensjonert. Få fagfolk på omårdet er under 40 år.

I de neste seks årene frem til 2014 forsvinner tusenvis. På femtiårsdagen er det bare de aller største konsernene som fortsatt vil interessere seg for stormaskinen.

- Femti prosent av fagfolkene med stormaskinskompetanse blir pensjonert i løpet av fem år, hevder Ruud Vrolijk, direktør for kritiske systemer i Hewlett-Packard EMEA.

Med femti og sekstiåringene forsvinner kompetansen rundt IBM stormaskins programvaremiljø som er helt spesiell på grunn av IBMs utvikling over mer enn 40 år.

Derfor jobber IBM med å få nye generasjoner fagfolk interessert, men det er ikke lett. Høgskolen i Oslo kjører noen kurs. IBM selv driver mye opplæring, men skal stormaskinen overleve må det gjøres aktive grep med hensyn til programvaremiljøet.

Stikkord er Java, XML, Linux, Solaris og Oracle, men det fjerner ikke spesialiteter som Assembler, CICS, DL1, IMS, ISPF, JCL, RACF, PL/1, VSAM, Z/OS, Z/VM og Z/VSE.

Denne programvaren sammen med COBOL, DB2, REXX og applikasjonstjeneren Websphere er grunnlaget for stormaskinens programvaremiljø.

I tillegg benytter kundene alternativ programvare fra leverandører som eksempelvis CA og Software AG.

IBM tror på Z/VM som et miljø for Linux-applikasjoner, men selv om det er smart har IBM få suksesshistorier å vise til. Helt nytt er samarbeidet med Sun som bidrar til at Solaris kan kjøre som gjest.

Milliarder

Det er flere gode alternativer hvor hele eller deler av stormaskinsmiljøet kan kjøres med tilfredsstillende leveranse til en helt annen kostnad.

- Vi har verktøy for å flytte COBOL inn i det 21. århundre, sier Gisle Forseth i Micro Focus.

Programmeringsspråket COBOL er nærmest det eneste standardiserte programvareverktøyet på IBM stormaskin. I 2002 kom den nyeste standarden.

COBOL er riktignok ikke det mest moteriktige programmeringsspråket, men det er skrevet mellom 180 og 200 milliarder instruksjonslinjer med kode i COBOL ifølge analyseselskapet Gartner.

Det skrives fortsatt kode i COBOL. Riktignok er det få nye applikasjoner som skrives, men deler av Vismas applikasjoner er eksempelvis basert på COBOL.

COBOL bør derfor overleve. Dette programmeringsspråket inngår som en viktig komponent i Hewlett-Packards alternative løsning for stormaskin. Cobol inngår som et likeverdig programmeringsspråk med C# og VB.NET i Microsofts .NET-rammeverk.

Usynlig

Antallet fysiske steder stormaskinen regjerer minsker i takt med kompetansesvikten. Maskinene blir satt bort til datasentraler som vet hvordan de best skal drives.

Et fåtall steder får derfor bedre og bedre kompetanse. Det hjelper lite på rekrutteringen selv om de tunge datasentralene har mulighet til å utdanne sine egne fagfolk med støtte fra IBM.

Spørsmålet er om unge fagfolk er villige til å lære seg stormaskinens programvaremiljø med verktøy fra IBM og mange andre programvareleverandører. De alternative verktøyene lever fortsatt på grunn av det høye prisnivået på stormaskinens programvare.

Bank

Kontinuerlig vurderes applikasjonene. Mange har røtter som er over 30 år gamle, laget for datidens moderne it-miljø. Applikasjonene er brukbare for det de gjør, men ikke gode nok sett med dagens øyne.

Det er alt for mange aldrende applikasjoner som ingen tør røre. Et eksempel er norske kjernebankapplikasjoner. Hvorfor banktransaksjoner må ajourføres satsvis (batch) hver natt er uforståelig i dag.

Ti år

Å skape et alternativ til IBM stormaskin har fagfolkene til HP utviklet i løpet av ti år. Ved å analysere kundens programvaremiljø kan de skape en løsning som fullstendig kan ta over for applikasjoner på IBM stormaskin.

For mange er det godt å ha et alternativ å vise til når IBM vil selge nye maskiner eller nye versjoner av programvaren. Andre ønsker av ulike grunner å velge en annen leverandør.

Men interessen kommer først når kundene forstår hva HP kan levere. Inntil nå har det vært lite kjent.

I den forbindelse spiller pris en vesentlig rolle. Prisnivået for stormaskinen bestemmer IBM uten konkurranse. Prisen på selve maskinen kan like fullt ikke bli for høy. Kunder har en forventning på hva en stor datamaskin skal koste.

Prisen på bruk av IBMs programvare er derimot annerledes. Nivået er satt etter en verdivurdering for flere tiår siden. Prisen for bruken er derfor vokst til et nivå hvor kun fagfolk med lang erfaring med stormaskinen forstår nivået.

- Stormaskinen genererer femti prosent av IBMs overskudd, hevder Ruud Vrolijk.

Konvertere

HP har en kjøreplan for hvordan stormaskinsoppgaver fullstendig skal overføres til HP Superdome. Det starter med en workshop for å kartlegge behovene og alle detaljene som skal til for å anslå en konvertering.

De aller fleste velger å konvertere uten å gjøre endringer og tar forbedringer når innsparingen har vist seg. Det er ikke bare IBMs stormaskin HP har flyttet. Andre løsninger er Siemens BS2000, Unisys 2200, og maskiner fra Bull, ICL og NCR.

- Tilbakebetalingen på investeringen er typisk 24 måneder, hevder Herman Eggink.

Forutsetningen for et vellykket prosjekt er at alt grunnlaget avdekkes. Det omfatter alle programvaremodulene, alle skjermbildene, datakilder, transaksjoner, styringsregler og resultatpresentasjoner.

- En kunde mente at hva vi tilbød var for godt til å være sant. Han måtte ha tre referansebesøk før han ga seg, fremhever Tracey Swales, metodikksjef i HP i gruppen for teknologiløsninger i EMEA.

Les om:

Enterprise