Test av Ubuntu 8.04: Ny vår for Linux?

Test av Ubuntu 8.04: Ny vår for Linux?

Den nye utgaven av Ubuntu er endelig her. Vi har testet den, og det virker lovende. Veldig lovende.

I vår store test av Linux-distribusjoner for noen år tilbake kåret vi Ubuntu som den beste Linux-distribusjonen. Senere ble distribusjonen tildelt vår «årets dataprodukt»-pris. Mye har endret seg siden den gang, og vi tenkte at var på tide å styrke vårt bekjentskap med denne distribusjonen ytterligere.

Versjon 8.04 som representerer lansering 2008.04 (april 2008, altså) har fått Ubuntu-navnet «Hardy Heron». Denne Ubuntu-utgaven er en av de større og mer omfattende lanseringene av distribusjonen på lenge – noe bokstavene LTS indikerer også. LTS står for øvrig for «Long-Term Support» og betyr at Canonical, hovedsponsoren bak distribusjonen, vil støtte operativsystemet helt frem til 2011. Dette er bra, med tanke på at Ubuntu normalt sett har en utgivelsessyklus på kun seks måneder. Forrige LTS-utgave av Ubuntu var versjon 6.06. Forhåpentligvis vet du når lanseringen fant sted.

Dristige programvalg og nyheter

De som kjenner til historien til Ubuntu vet godt at de som står bak Ubuntu-distribusjonen ikke er redd for å ta noen dristige programvalg sett med Linux-øyne. Med Hardy Heron fortsetter denne trenden. Etter vår mening gir dette Ubuntu en friskhet som er bra.

I skrivende stund benytter Hardy Heron de siste utgavene av omtrent samtlige applikasjoner og komponenter som finnes for Linux-plattformen. Standardnettleseren Firefox for eksempel, leveres i versjon 3 beta 5. Også X.org-tjeneren leveres i en betaversjon. Merk at dette ikke gjelder tjenerutgaven av Ubuntu 8.04. Her har utviklerne vært mer nøkterne med valget av komponenter og applikasjoner for å ikke forstyrre stabiliteten til operativsystemet.

Det er vanskelig å plukke ut noen nyheter, for deretter å beskrive dem som de viktigste nyhetene i denne utgaven av Ubuntu.

På papiret kan det virke som om det er kun snakk om små forskjeller, spesielt når man ser på hoppet i versjonsnummer. Men etter vår mening er forskjellene større enn det de ser ut til i praksis. Noen eksempler kan være brukergrensesnittforbedringene i Gnome, som helt klart har vært med på å gjøre Ubuntu til et mer brukervennlig operativsystem. Det er også blitt gjort betydelige forbedringer med hensyn til innebygd støtte for visning av PDF-filer direkte i den nyeste Linux-kjernen. Dette gjør at visning av PDF-filer nå går lynraskt – uansett distribusjon. Dette er for øvrig noe Mac OS X har hatt lenge, men nå kommer tilsvarende støtte i Linux også. Bra.

I tillegg kommer samtlige sikkerhetsoppgraderinger og oppdateringer, samt forbedret støtte for virtualisering. En annen stor nyhet er også muligheten for å installere Ubuntu direkte fra Windows. Dette er en funksjon vi ikke har testet.

LES OGSÅ: Slik gjør du Linux om til Mac OS

Installasjon

Vi installerte programmet ved hjelp av en diskbildefil (ISO) som vi lastet ned fra Ubuntus nettsider. Diskbildefilen er på nærmere 700 MB, men dette går unna raskt for de aller fleste med bredbåndstilknytning. I Norge finnes det nemlig to lokale speiltjenere (en i Trondheim og en i Oslo) som sørger for at nedlastingstiden krympes betraktelig.

Den nedlastede ISO-filen brennes senere til en blank cd (om man ikke har tenkt til å installere operativsystemet på alternativer måter) som man starter («booter») maskinen fra.

Installasjon av Ubuntu må vel være den enkleste installasjonen vi har vært borti når det er snakk om operativsystemer. Alt man trenger å gjøre etter at man har startet maskinen fra cd-en, er å følge noen få steg i et meget brukervennlig installasjonsprogram. Dette programmet lar deg velge språk, tastaturoppsett og stedet der operativsystemet skal installeres. Vi valgte engelsk språk, men norsk tastaturoppsett. Vi lot installasjonsprogrammet ta seg av partisjonering av harddisken i pc-en.

Etter vel 15 minutter var installasjonen gjort unna, og maskinen måtte startes på nytt. De som har vært borti forskjellige Linux-distribusjoner før skjønner at installasjon av Ubuntu er veldig utypisk andre Linux-distribusjoner i forhold til valgfrihet. Vi synes imidlertid dette er positivt, selv om vi er fullstendig klar over at enkelte ikke er så glad i denne tankegangen. Til sammenlikning tar det en evighet å komme i gang med installasjonen av distribusjonen OpenSuse. Noen liker denne distribusjonen også.

En uke med menneskelighet?

Ordet Ubuntu betyr «menneskelighet til andre» på bantu (et språk i den sørlige delen av Afrika), dermed skulle man tro at brukervennlighet skulle være topprioritert av utviklerne. Og det er den. Vi hadde overhodet ingen problemer med å finne frem, og utføre de oppgavene vi ønsket i løpet av en arbeidsdag. Som var å skrive denne testen i Openoffice.org 2.4, utføre diverse beregninger i Excel i forbindelse med levering av selvangivelsen, levering av sistnevnte, betale regninger via nettbanken, e-post og generelt nettavislesing.

Programutvalget i Ubuntu er imponerende bra. Programmene er både sortert logisk og beskrevet godt. Den generelle brukeropplevelsen er betydelig styrket takket være ryddige og oversiktlige menyer. En god funksjon vi ble nærmest avhengig av, er muligheten til å søke i applikasjoner uten å måtte plassere musepekeren i søkefeltet. Alt man trenger å gjøre er å begynne å skrive søkeordet på tastaturet. Søketjenesten vil automatisk forstå at brukeren ønsker å søke etter noe, et søkefelt dukker opp nederst til venstre og søket begynner. Hurtigheten på søket er meget bra.

Etter noen dager med Hardy Heron på skrivebordet, gikk det opp for oss hvor lite vi egentlig brukte Terminal-applikasjonen. Ikke bare i forhold til tidligere utgaver av Ubuntu, men også andre distribusjoner. Det er ingen tvil om at dette går den rette veien nå.

Ytelsesproblemer

Ytelse er et problem under Ubuntu – uansett hvor bra maskinvare man sitter på. Undertegnede la for eksempel merke til at «ripping» og enkoding av et album fra cd til mp3 gikk nærmere dobbelt så raskt i Windows XP, enda det var den samme enkoderen (LAME) som ble benyttet. Hvorfor vet vi ikke.

Å titte på en HD-film gikk alt annet enn flytende, til tross for at grafikkortet i undertegnedes pc støtter dekoding av slikt innhold i maskinvare. Men dette fungerte ikke til tross for at driverne var installert riktig. Vi sier ikke at det nødvendigvis er Ubuntu det er noe i veien med, men heller driverstøtten fra ATI.

Sist men ikke minst er måten vinduer blir håndtert på ikke spesielt god. Når man flytter raskt på vinduer er det tydelige tegn til at vinduet henger igjen, og den generelle responsen til applikasjonsvinduer er elendig. Dette kommer godt til syne ved minimering og maksimering av vinduer.

Valgets kvaler

Sammenliknet med mange andre distribusjoner er Ubuntu en ganske konservativ distribusjon med tanke på antall valg brukeren må ta for å komme i gang med noe. Og de gangene man må foreta et valg, dreier det seg om en interessant problemstilling. Man blir stilt overfor et luksusproblem: man har rett og slett for mange alternativer å velge mellom. Har man ikke tatt i en datamaskin før, blir det dessverre bare forvirrende.

Et godt eksempel på dette er når man surfer på Internett med Firefox, og kommer over en nettside som benytter seg av Flash-animasjoner. Firefox melder om at en tilleggsmodul må installeres for at siden skal vises riktig. Når installasjonsvinduet dukker opp, får man tilbudet om å installere en av følgende Flash-spillere: Swdec, Adobe Flash og Gnash SWF. Hva skal man installere? Hvilken av disse modulene er best? Det får man aldri et svar på, og her er det mange ulike oppfatninger av hva som er best.

Ikke helt ut av boksen

Mange av disse problemene vi har nevnt i avsnittet over er blant annet forårsaket av at Ubuntu ønsker kun å bunte selve operativsystemet med programvare som er gratis eller som benytter seg av en lisenseringspolicy som ikke skaper problemer for videre distribusjon av operativsystemet. Det er en én av mange årsaker til at mange ting ikke fungerer ut av boksen.

Skal du spille av en mp3-fil på en pc der Ubuntu er installert, kan du ikke gjøre det uten å måtte installere riktig kodek. Installering av kodek har heldigvis blitt meget enkelt, så det er ikke et problem, men det devaluerer førsteinntrykket. Det er egentlig litt synd at det skal være slik, selv om vi har full forståelse for denne avgjørelsen. Det samme kan også sies om DVD-avspilling. Det er heller ikke lett uten å gå gjennom en mindre omfattende installering av nødvendige moduler. Undertegnede fant ut at det enkleste var egentlig å installere det ypperlige avspillingsprogrammet VLC. Dette programmet spiser det meste. Noen vil sikkert si at kvaliteten på avspillingen av VLC ikke er så god, men det blir en annen diskusjon.

Apropos multimediaproblemer. Vi hadde også problemer med at videoer fra vår egen PCWTV og Dagbladets web-tv ikke fungerte tilfredsstillende. Videoene fra disse tjenestene hakker voldsomt, bildekvaliteten er elendig og lyden er fraværende. Video fra VG TV derimot fungerer bra, men bildeforholdet er feil og kvaliteten er betydelig redusert sammenliknet med det man ser på konkurrerende plattformer.

Det hyggelige med Ubuntu er at sannsynligheten for at andre mennesker har de samme problemene er stor. Det finnes mange brukerveiledninger og diskusjonsfora der man kan få hjelp. Men man må nødvendigvis ikke benytte seg av disse. Vi lente oss for det meste på Google. Hver gang vi støtte på et problem, gjorde et søk på Google susen. I de aller fleste av tilfellene finnes det en løsning.

Programvarekvaliteten må forbedres

Kvaliteten på programvare som leveres med Ubuntu er også kritikkverdig. Et eksempel er Outlook-konkurrenten Evolution som virker lite gjennomtestet. Vi fikk ikke en så banal operasjon som filtrering av e-post til å fungere 100 prosent riktig (!). Men det var egentlig aldri et problem for oss, da vi fant et langt bedre og mer elegant alternativ i Thunderbird fra Mozilla. Musikkspilleren Rythmbox er også et trist syn. Programmet sluker maskinressurser, og da vi for eksempel åpnet en ny fane i Firefox, hakket musikkavspillingen. Hvor ofte gjør man ikke det i løpet av en dag? Dessuten briljerer programmet med fravær av viktig funksjonalitet. Men nok en gang altså: liker man ikke det man får servert, finnes det mange andre gode gratisalternativer. Ifølge pakkehåndtereren Synaptic finnes det godt over 24 000 forskjellige programtilbud å velge i mellom.

Konklusjon

Ubuntu 8.04 er trolig den beste Linux-distribusjonen der ute som er rettet mot bruk på skrivebordet. Distribusjonen er enkel i bruk og dekker behovet til de aller fleste privatpersoner og småbedrifter, såfremt de ikke er avhengig av å bruke systemer eller applikasjoner som ikke finnes for Linux-plattformen.

Sammenliknet med forrige utgave av Ubuntu er denne utgaven en solid oppgradering. Vi anbefaler alle som sitter på eldre utgaver av Ubuntu å oppgradere.

Den største utfordringen Linux står overfor nå, er å lokke enda flere utviklere over til plattformen. For det er nettopp dette som er hovedproblemet til Ubuntu og andre distribusjoner akkurat nå. Små og store bedrifter som er avhengig av kjerneapplikasjoner kan ikke skifte plattform fordi applikasjonen ikke finnes for Linux. Men fremtiden ser lys ut.

Dette vil være et problem som vil avta med tiden eller «løse seg selv» etter hvert som stadig flere applikasjoner flyttes over på web.

Ubuntu 8.04

Pris: Gratis
Internett: www.ubuntu.com

Pluss: Gratis, enkel installering, sikkerhet, støtte.
Minus: Manglende plattformstøtte (drivere, applikasjoner etc.) og ytelse

LES OGSÅ: Dell-suksess med Ubuntu

Enterprise