Verdens sydligste it-sjef

Verdens sydligste it-sjef

It-sjefen på Sydpolen må trives i ekstrem kulde og mørke. Henry Malmgren kunne ikke tenke seg en bedre jobb.

Av Robert L. Mitchell og Pål Dimmen

Henry Malmgren var fast bestemt på å komme seg til sydpolen. Etter endt utdannelse søkte han på jobber i Antarktis i flere år før han fikk napp. Nå har han jobbet seg opp til stillingen som it-sjef ved Amundsen-Scott South Pole Station. Computerworld har snakket med it-sjefen på Sydpolen.

- Ok, jeg er nødt til å spørre, hvordan er været der nede?

- Akkurat nå er det ganske så bra. Det er 54 minusgrader og en vind på kun 6,3 knop, så dette er det vi vurderer som en virkelig god dag.

- Hva var det som fikk deg til å jobbe i Antarktis?

- Jeg hadde aldri reist utenfor USA i det hele tatt inntil etter jeg var ferdig på universitetet. Jeg datet en jente som hadde vært utvekslingsstudent i Europa, og etter å ha hørt historiene hennes visste jeg at jeg ville jobbe utenfor USA. Det hadde seg slik at en jobb på Antaktis dukket opp, og jeg hoppet på.

- Finnes det egentlig en offisiell Sydpol?

- Absolutt. Den ser ut som en sånn stang utenfor en barbersalong, og står rett utenfor døren vår.

- Hvis du befinner deg på et svært isflak som beveger seg rundt ni meter hvert år. Hvordan vet dere da at selve polen er på det riktige stedet?

- Vi har en seremoni hvert år hvor vi flytter selve polmarkøren. Noen år kommer United States Geologic Survey og foretar en måling i forhold til solen, mens andre år bruker vi bare en GPS av ekstra god kvalitet. Vi kan faktisk se bevegelsene i forhold til stasjonen. Om 20 år vil markøren være rett under kraftstasjonen vår.

- Hva er din rolle på stasjonen?

- Jeg jobber med alt fra den overordnede it-strukturen i forhold til satellittene, til telefonsystemet og håndholdte radioer. Jeg er ansvarlig for alt som har med telekom og datamaskiner å gjøre. Vi er syv personer som støtter 250 til 270 mennesker om sommeren, mens om vinteren kutter vi ned til fire personer som støtter 60 til 70 mennesker.

- Hvordan er en typisk arbeidsdag for deg?

- Vi jobber minst ni timer om dagen, seks dager i uken. Jeg bruker de første par timene på å svare på epost fra folkene ved hovedkvarteret i Denver. Så går jeg ut til forskerne for å se om de har det de trenger, og eventuelt om det er noen problemer vi kan løse. Jeg liker at jeg får muligheten til å jobbe direkte med teknologien, selv om jeg er på ledersiden.

FROSNE FINGRE: Det gjelder å ha gode klær når utstyret slår seg vrang. (FOTO: John Berry)

- Hva bruker du mest tid på?

- Informasjonssikkerhet har blitt en av våre viktigste prioriteringer. Akkurat nå bruker vi rundt en tredjedel av tiden vår på å lappe sammen sikkerhetssvakheter. Dette er en stor endring i forhold til for to år siden.

- Hvordan er datasenteret deres?

- Vi har en relativt ny stasjon, og vi har et ordentlig datasenter med hevet gulv og alt annet som man finner i andre datasentre hvor som helst i verden. Vi har rundt 30 servere. Vi har også det vi kaller en RF-bygning (radiofrekvensbygning), som ligger en kilometer unna hovedstasjonen, og der har vi et krisedatasenter med sikkerhetskopier hvor vi oppbevarer ekstra filservere og et SAN.

- Del en lite kjent faktaopplysning om livet på stasjonen.

- Folk ville blitt overrasket over hvor godt vi spiser her nede. Vi har blant annet et lite drivhus som gir oss salat omtrent annen hver dag.

- Hvilke tekniske utfordringer støter dere på?

- Den største er båndbredde. Vi har det kun 12 timer om dagen, og i en hastighet som varierer fra én til tre Megabit per sekund. Vi har også en sender som vi kan bruke til å sende 60 Megabit per sekund til resten av verden. Rekorden er å sende 94 gigabyte ut i løpet av en dag.

Ellers har vi tre forskjellige satellitter som gir oss internett. Alle er ganske forhistoriske. Vi har en værsatellitt, en marin kommunikasjonssatellitt og en gammel NASA-satellitt. Den første ble sendt opp i 1981, og de andre i 1976 og 1977.

- Hva skjer hvis satellittlinken går ned i deres ende? Trekker dere strå om hvem som må gå ut til RF-bygningen og riste på antennen?

- Alle her har hatt gleden av å spasere ut til den bygningen i temperaturer opp til minus 70 grader i skummende mørke. Det er en del av opplevelsen med å være her ute. Du kan plutselig stå overfor en ekstrem situasjon.

VAKKERT: Selv i mørket kan det åpenbare seg vakre syn på himmelen. (FOTO: Henry Malmgren)

- Påvirker værforholdene oppetid?

- Det er ekstremt tørt her, så statisk elektrisitet er et stort problem for oss. Vi mister flere bærbare og harddisker som følge av statisk elektrisitet enn noe annet. I tillegg gjør den tynne luften at kjølere ikke fungerer optimalt.

- Hva er det sprøeste du har gjort her?

- Vi har en tradisjon som vi kaller 300-klubben. Når temperaturen faller under 100 grader fahrenheit (minus 73 celsius) fyrer vi badstuen opp til 200 grader (93 grader celsius), og sitter der så lenge vi orker. Så løper vi naken ut og rundt polmarkøren og tilbake, slik at vi får oppleve hele temperaturspennet på kroppen. Det skjer hvert år og det er fantastisk. Følelsen av kulden på kroppen er ulikt alt annet.

- Hvor lenge vil du jobbe her tror du?

- Hver gang jeg kommer hit føler jeg meg heldig. Hvert år er forskjellig, og jeg kan vanskelig forestille meg å gjøre noe annet. Kjæresten min prøver å overtale meg til å flytte nærmere henne. Vi har stadige diskusjoner rundt akkurat det temaet.

Les om:

Enterprise