Et billig kjønnspoeng

KOMMENTAR: Om roboter ser instrumentelle ut eller som kvinner eller menn er irrelevant. Det viktige er hvordan teknologi og kunstig intelligens kan bidra til å skape mer effektive, tryggere og smartere prosesser.

Publisert Sist oppdatert

"Denne uken var jeg på date med Amelia, hun var både sexy, smart og spennende supereffektiv…" Slik starter Truls Berg, ansvarlig redaktør i Innomag og administrerende direktør i Inspirator, sin kommentar i Computerworld 24. oktober. Og han stopper ikke der: "Det faktum at hun også snakker de fleste europeiske språk, husker alt på tvers av sju kanaler og jobber 24/7uten verken å be om lønnsforhøyelse eller langhelgfri, blir det jo lett å like damen både for kolleger og ledere."

Og til slutt avslutter Berg med "Damene kommer, og de vil gjøre oss smartere og langt mer effektive – og vårekunder vil elske dem. Så har du ikke vært på date med en av de virtuelle damene bør du komme i gang."

Dette var nok til å sette kaffen i halsen på både meg og mange kvinner og menn i næringen. Det er mulig Berg ønsker å beskrive drømmedama si, eller å få fram et viktig poeng om kunstig intelligens, roboter og digitalisering i næringsliv og offentlig sektor, men det faktum ble borte i en sexifisert tekst som objektiviserer kvinnerollen. Den tid burde så absolutt være forbi. Av ren respekt for alle de kvinner og menn som i dag jobber i digitale næringer og som skal ha sine arbeidsplasser der fremover, ønsker jeg derfor å ta et oppgjør med denne type polemikk og stereotypiske holdninger.

Heldigvis vet jeg Berg er i mindretall, heldigvis vet jeg at norske digitale næringer er opptatt av å skape kjønnsbalanse og mangfold blant ledere og ansatte, heldigvis vet jeg at digitalisering vil bidra med så mye mer enn kropp og gammeldagse holdninger til kvinner og menn. Men den signaleffekten slike tekster gir, bør vi være for gode for i Norges raskest voksende næring, en næring som har stort behov for å rekruttere de smarteste hodene fremover og en næring som vil bidra til øktverdiskaping for AS Norge. Slike holdninger minner meg om en fortid vi bør la være fortid, og om den gang da australske teknologikvinner figurerte som pinup-modeller for å skape oppmerksomhet om verdien av teknologi. "Det er hodene, og ikke kroppene våre vi skal leve av", var min respons den gang - og det budskapet står seg dessverre også sterkt i dag.

Vi har en kollektiv utfordring i digitale næringer, der det kun er 26 prosent kvinner som i dag jobber, og ikke mer enn 17 prosent kvinner på topp. Riktignok har antallet økt sakte, men sikkert. Likevel er det langt igjen før vi har det mangfold og den kjønnsbalanse vi trenger i norske digitale næringer. Over flere år har Oda-nettverket, GirlGeek, Tenk-nettverket og andre miljøer jobbet systematisk med tematikken, og Ikt-Norge som bransjeorganisasjon har siden tidlig på 2000-tallet gjennomført en rekke Od@ talentutviklingsprogam for å øke andelen kvinner som vil og kan gjøre karriere i næringen. Sammen har nettverkene og Ikt-Norge også etablert Girltechfest for å motivere unge jenter til teknologikarrierer. Flere og flere selskaper jobber systematisk for å sikre mangfold og kjønnsbalanse. Det er bra, men dessverre blir Bergs fordummende tekst mer destruktiv enn morsom.

Kvinner og menn kommer heldigvis i mange ulike formater og fasonger, men det er et faktum at vi trenger de alle for å levere godt og skape gode arbeidsplasser fremover. Roboter er allerede gode medarbeidere i en rekke næringer og industrier, og de vil i økende grad overta og effektivisere en rekke arbeidsoppgaver fremover. Noen av robotene vil ligne mennesker. La oss holde fokus på hvordan teknologi kan bidra positivt til samfunnsutviklingen fremover, fremfor å dra oss tilbake til et kjønnssegregert arbeidsliv.