Et lite stykke Norge på Cebit

Et lite stykke Norge på Cebit

Årets norske fellesstand viste en mangfoldig norsk it-bransje, med alt fra enmannsbedrifter til store, etablerte leverandørerer.
CEBIT, HANNOVER: De 20 deltakerne har forskjellige mål, håp og drømmer. Men de er stort sett enige om at Cebit er er en nyttig opplevelse.

"Vi har ingen strategi. Det er vår strategi. Men vi er rå på produktutvikling". Sitatet kommer fra Milan Markovic i Mutimedia Innovasjon. Computerworld treffer en oppglødd daglig leder på fellesstanden lørdag ettermiddag.

Multimedia Innovasjon har laget visualiseringsløsningen som skal trekke folk til fellesstanden i hall 6. Med standardkomponenter lager selskapet slike visualiseringsløsninger til en kostnad på 1,5 millioner kroner. Markovic forteller at det svenske forsvaret var innom og likte det de så.

-- De har tatt helt av. De skal ha flere visualiseringsløsninger, og vår fordel er at vi gjør de komplekse tingene enklere. Vi synes dette er gøy. Det er derfor vi er her, sier han.

Stiller ut i to leire

Det er langt mellom ytterpunktene på den norske fellesstanden. Fra enmannsbedriften til tunge DNV Software og Computas. Fra selskaper som har fått sin hittil eneste kunde til selskaper som har operert utenfor de tradisjonelle eksemplene i læreboken om eksport.

OpenIT er en slik bedrift. Selskapet selger løsninger for å analysere bruken av programvare og bruk av lagringsressurser. Gründer og daglig leder Øystein Fosli er ikke ny, verken på messer eller i eksportfaget. Men dette er hans første tur som utstiller på Cebit.

-- Det har vært veldig bra her, vi har fått gode leads, sier Fosli.

Målet med messedeltakelsen var å komme i kontakt med europeiske og asiatiske partnere. Fosli bekrefter at de har fått mulige partnere i Emiratene, Italia og Malaysia. OpenIT hadde et mål om en tysk partner også, men denne er foreløpig ikke funnet

Den erfarne eksportbedriften han leder nøyer seg ikke med deltakelse på den norske fellesstanden. Også den amerikanske fellesstanden huser OpenIT. Men det er den norske som gir mest resultater.

-- Jeg er overrasket over at det kommer flere leads fra den norske standen enn fra den amerikanske. Det kan være lokalisering, men også det at europeiske og asiatiske bedrifter ønsker mer å handle norske enn amerikansk.

Men når det gjelder å komme i kontakt med kunder, er Foslis erfaring at vertikale bransjemesser er bedre. Selskapets fremste marked er Japan og USA, der de har store kunder som Canon, Hitachi og Toyota.

Den tradisjonelle veien fra Norge til Sverige og deretter forsiktig ut i Europa har ikke vært oppskriften for selskapet som etter flere års produktutvikling nå er gira for vekst.

-- Vi vil gjerne bli et nytt Fast, sier Fosli og gliser.

Ivrig prisvinner

Bak en av søylene vendt bort fra det aller mest utsatte tråkket, finner vi Ålesunds-bedriften IntraHouse. Gründer og daglig leder André Eidskrem er i perleumør.

-- Dette har vært en opptur for oss, helt klart.

Eidskrem har ennå ferskt i minnet en prisutdeling på åpningsdagen. Der var IntraHouse en av fire norske bedrifter som ble satt pris på av den europeiske bransjeorganisasjonen EMMAC.

IntraHouse mottok diplom fra statssekretær Oluf Ulseth i Næringsdepartementet, som for anledningen fungerte som utdeler for bransjeorganisasjonen. IntraHouse fikk Gold Seal of Excellence for sitt arbeid med sin søkemotor, som også danner utgangspunktet for løsningen PocketPaper som selskapet viste på messen.

PocketPaper gjør at aviser enkelt kan tilgjengeliggjøre sitt innhold på mobile enheter som mobiltelefoner og pda-er. IntraHouse har flere store norske medier på kundelisten, deriblant VG.no, Nettavisen, NRK, Bergens Tidene og Stavanger Aftenblad.

-- Det arrangementet og utdelingen har hatt veldig stor betydning. I går stakk et lite tysk selskap ved navn Siemens, som har 400.000 ansatte, innom. De er på jakt etter en ny søkemotor-teknologi etter at AltaVista som de bruker i dag, ikke lenger blir videreutviklet. Klart man blir litt svett da, og innser at det er litt vel stort, sier Eidskrem.

Men han har kortet til tyskeren liggende sammen med diplomet fra prisutdelingen.

Messemålet er det samme som for mange andre av de norske, nemlig å identifisere partnere. Forut for messen har IntraHouse fått på plass representasjon i Brasil og Australia. På Cebit har de kommet i kontakt med selskapet Branch, som har representasjonskontor for norske selskaper i Tyskland som arbeidsfelt. Kontakten kom via bransjeorganisasjonen EMMAC.

-- De prøver nå å booke møter for oss med de store publiseringsløsningene for oss her nede. Målet er at PocketPaper skal bli en modul i alle slike publiseringsløsninger, sier Eidskrem.

Kundekontakten må være lokal, men selskapet må også håndtere Norge og utlandet samtidig.

Ikke helt enkelt

Hilde H. Magnussen i Innovasjon Norge har hatt Cebit og fellesstand under sine vinger i mange år i regi av Norges Eksportråd. Hun er strålende fornøyd med messen i år.

-- Inntrykket er bra så langt. Utstillerne virker fornøyde og det er en god atmosfære, sier hun til Computerworld.

Det har ikke alltid vært slik. De siste foregående årene har vært en nedtur når det gjelder den norske fellesstanden på Cebit. Det bekrefter Magnussen.

-- Begge de to siste årene var en nedtur. I fjor hadde vi ikke stand, og året før var det tre utstillere på fellesstanden.

Det vil ta en stund før Norge er tilbake på messetoppen som rådde i de glade nittiårene. Da det var tre stander, og programvarestanden i hall 2 var dobbeltdekker, med raus servering av norske spesialiteter som røkelaks og akevitt. Historiene er mange om besøkende, ikke så rent få journalister, som stort sett ble sittende på toppen for å nyte godene det daværende eksportrådet lokket med.

Men alt var ikke lykke og velstand da arbeidet med årets fellesstand begynte. Magnussen forteller at invitasjoner ble sendt ut på vanlig måte, men det fungerte ikke. Det var like dødt som det hadde vært året før.

-- Vi måtte ta en beslutning. Skulle vi kansellere eller skulle Norge være med på Cebit, sier Magnussen.

Innovasjon Norge, Næringsdepartementet, Forskningsrådet og IKT-Norge bestemte seg for at Norge skulle være representert med en stand. Magnussen sier at det initielle målet var å fylle en infostand på 50 kvadratmeter.

-- Men det rullet videre og vi endte opp med årets stand på 114 kvadratmeter.

Totalt var det 20 utstillere på den norske fellestanden. Under messen sa statssekretær Oluf Ulseth i Næringsdepartementet til Computerworld at for Cebit neste år ønsket og håpet på en økning på 50 prosent i antall utstillere.

-- Jeg tror en økning på 50 prosent er å gape litt for høyt, sier Magnussen.

Hun tror på mellom 10 og 15 utstillere, samt noen som ønsker sin egen stand. Ønsket er en blanding. Men hun legger til at hvis denne blandingen ikke er mulig, kan det hende statssekretæren får ønsket sitt på 50 prosent økning, oppfylt - hvis Innovasjon Norge klarer å opprettholde en lav pris.

Muligheter for nettverksbygging

Danske Preben O. Nilsson har jobbet i Eksportrådet i 15 år. Nå står han og tråkker messegulv for den norske programvarebedriften KSD Software som innleid konsulent.

-- Vi lager programvare for tollbehandling. Det er flere som gjør det, men vi gjør det med én løsning som fungerer over hele verden, sier han og trekker frem ikke ukjente IKEA som eksempel. De bruker løsningen i seks land og flere er på vei.

KSD Software har flere messemål. Den velkjente partnerjakten, men også det å finne direkte kunder. Store multinasjonale sådanne.

-- To meget store tyske bedrifter har kommet forbi, en innen metall og en innen elektronikk. Én kunde stor nok er tilstrekkelig for oss i første omgang, sier Nilsson.

Et annet messemål var rett og slett internasjonal erfaring for de andre som Nilsson har med seg under messen.

Ulike koblinger og nettverksbygging er absolutt en del av messedeltakelsen. Partneransvarlig Rune Lindseth i Compello Software forteller at selskapets første tyske kunde, treningskjeden Elixia, koblet selskapet mot to meget interessante partnere. Compello utvikler elektroniske fakturahåndteringsløsninger.

-- En tysk og en engelsk partner var messemålet vårt. Det viste seg at den ene tyske partneren også har et kontor i England, men det er klart det er lettest å få tak i tyskere her nede. Det er første gangen vi er deltaker, og etter to dager synes vi det er verdt det med alle kontaktene som skapes, sier Lindseth.

-- Med slike tette arbeidsplasser på standen blir det et nettverk i seg selv. Utstillerne sender faktisk kunder til hverandre, og det har jeg ikke sett på Cebit tidligere, sier Hilde H. Magnussen.

Det bekreftes av produktsjef Knut Helle i DNV Software som forteller at han har diskutert litt med den tyske salgssjefen i Unic om å komme inn på det tyske markedet.

Litt prøving og feiling

Der Nilsson har tonnevis med internasjonal messe-erfaring, er det diametralt motsatt for Vidar Kvalheim jr. Moldenseren har god plassering rett i tråkket forbi den norske standen. Han viser frem en løsning han har jobbet med i fem år: sporing av klær ved hjelp av radiobrikker, RFID, nærmere bestemt på sykehus.

Han forteller at løsningen, som han også har patent på, er installert som pilot på St. Olavs Hospital. Bruk av teknologi er kjernen, selve teknologien er utviklet av norske Køfri. Det vil være en overraskelse for mange, men det er mye å spare på å redusere mengden klær og tøy hos en storforbruker som et stort sykehus.

Vaskesikre brikker er sydd inn i klærne og registreres når de tas ut og legges inn i skap. Det er mye å spare på å redusere mengden tøy "i arbeid". Kvalheim snakker om flere titalls millioner.

-- Jeg skal på en tekstilmesse i Frankfurt i juli og tar Cebit som litt prøving og feiling. Å orientere meg litt var målet, sier Kvalheim.

På spørsmål om han skal tilbake som utstiller på Cebit sier han at da må verktøyet rendyrkes uavhengig av bransje. Også den ferske gründerbedriften Paradial er litt lunkne til deltakelse neste år.

-- Dette er en litt sånn prøve-og-lære-tur. Vi visste at det var lett å kunne drukne. Det kan være interessant å delta igjen, men jeg tror nok at vi vil fokusere på mindre og mer målrettede messer, sier Kevin Kliland.

Betydning av kroner og øre

Statssekretær Oluf Ulseth sier til Computerworld at det går mot at Norge vil satse mer på kunnskapsnæringen, og dens muligheter utenfor Norges grenser. Han vil at veien fra regional næringsutvikling til eksport blir kortere.

-- Jeg håper det, men dette har mye med kroner og øre å gjøre. Man må stille midler til rådighet, og være klar over at det koster penger å delta på en messe, sier Hilde H. Magnussen.

Årets messe har vært sterkt subsidiert av Innovasjon Norge. Ifølge Magnussen har det kostet i underkant av en million kroner. Men det har vært lokkemiddelet som har gjort at de mange små kunne ta seg råd til uken i Hannover. Direkte standkostnader har vært 10.000 per utstiller.

-- Ti tusen kroner er jo et lokkemiddel, men det er ikke det som er den største kostnaden. Vi bruker over 100.000 kroner på dette, sier Øystein Fosli i OpenIT.

Han får støtte av Rune Lindseth i Compello Software.

-- Det er en lavkost-måte å komme inn på, og det har vært en god investering for oss, sier han.

Den lave prisen medførte faktisk at Innovasjon Norge måtte operere med venteliste på fellesstanden i år. Det var til slutt en som ikke kom med.

Magnussen har et håp om at årets messe er spiren til 2005, selv om hun innser at det blir lenge til vi er der vi var før.

Neste Cebit går av stabelen mellom 10. og 16. mars 2005.

-- Rett etter påske skal vi starte arbeidet, fastslår Magnussen.