Få hjelp til internasjonale kontrakter

Få hjelp til internasjonale kontrakter

Det tar tid å komme ut av gründermiljøet og oppnå en internasjonal kontrakt, men det finnes profesjonell hjelp.

It-bransjen har ikke vært flink til å orientere seg. Hva må til for å skaffe kunder?

Det er hyggelig at de norske it-selskapene får kunder i Norge.

Det er hyggeligere om kundene finnes i Norden. Det gir en ekstra dimensjon med hensyn til forretningskultur. Innovasjon Norge vil for mange være nyttig. NTNUs TT hjelper Trondheimsmiljøet.

Det er enda bedre om kundene er lenger borte. Det gir noe å strekke seg etter både med hensyn samarbeid og med hensyn til behov.

Utfordringen er å innse at it-utviklingen må gjøres profesjonelt. Utfordringen er å bli kjent. Fast, Opera og Trolltech er kjente. Til tross for det er inntjeningen alt for ujevn.

Dossier og Powel er lite kjente. Dossier har web-baserte verktøy for organisasjonsutvikling og ledelse, kjent av Ikea England og If som vil bruke verktøyene i alle sine markeder.

Til tross for at Powel har god teknologi for modellering av vannmagasinfylling er det alt for få internasjonale kontrakter. At emiratet Abu Dhabi skal bruke Powels teknologi for automatisk avlesning av vann og strøm er bare kjent av de innvidde.

Økonomisk garanti for inntekt høres ut som en drøm. Det er mulig selv for it-bransjen, men da må den være villig til å satse, ikke bare i Norge, men internasjonalt.

Trenger bistand

Forutsetningen er at bedriften har kommet lenger enn begeistringsfasen, jobber bevist med handling og trenger bistand for å oppnå resultater.

GIEK er ukjent for de fleste innen it. Men selskapet er velkjent i skipsfartsindustrien som har nytt godt av garantiene til Garanti-instituttet for eksportkreditt i mange år.

GIEK kan garantere for betalingen fra en internasjonal kunde. GIEK kan sørge for at den norske it-virksomheten kan hjelpe sin kunde med finansieringen av et prosjekt.

Det gjelder for it-industrien å lære seg kravene til GIEK. Det gjelder for GIEK å forstå hva it-næringen krever.

Oljen skapte et norsk industrieventyr. Suget etter oljeprodukter fikk oss til å strekke oss, til å være foroverlent.

Spørsmålet er hvor lenge oljeinteressen kan vare, i en tid hvor forurensning står på dagsorden. Da blir det et spørsmål om å satse alternativt. Utfordringen er at gevinsten ikke er like åpenbar.

Utviklingen av ny teknologi er smertefull hvis få har tiltro til resultatet. Det har Opticom fått erfare, til tross for utrolig innsats fra de største eierne for å skaffe kapital.

Miljøet forandres

Miljøet for å skape grunnlag for ny utvikling vil derfor stadig bli utfordret. Politikernes forståelse og vilje for å tilrettelegge for ny utvikling varierer, ofte i takt med pressens interesse.

Innen miljøvern har Norge lite å skryte av. Vi burde vært best i verden på bølgekraftverk. Norwave kjenner kun noen få til, til tross for at klassekameraten til Gro var drivkraften. Norges mest avanserte matematikk var tydeligvis ikke godt nok.

At Fred Olsen tar dagens bølgekraftteknologi ut av Norge for å få bedre utviklingsstøtte, er et nederlag for det norske samfunnet.

Hva skal vi bruke oljepengene til? Helst så lite som mulig synes en rekke fagøkonomer og politikere. De er livredde for hva den økonomiske stimulansen kan bidra til i det norske samfunnet.

Da er det tilsynelatende bedre å investere i utenlandske aksjer, aksjer som til dels er kontroversielle, som varierer i takt med markedets tiltro til bedriftenes utvikling og avkastning.

Å sørge for at norsk forskning har et nivå som svarer til anbefalingene fra OECD, er lite inflasjonsdrivende. Spørsmålet er hvilke miljøer som skal stimuleres.

Til det trenger politikerne å forsterke virkemiddelsapparatet. Forskningsrådet må få tilført ressurser, folk som kan forstå og vurdere mulighetene til avansert forskning.

I USA forventer ikke investorene at mer enn ett av ti selskaper blir en suksess, til tross for at grunnlaget ofte er finansiert av offentlige midler.

USA hadde ikke vært så dominerende innen it om ikke forsvaret hadde lagt grunnlaget for det meste, særlig datamaskiner og nettverk.