Det er få virkelig åpne standarder

Det er få virkelig åpne standarder

Konsekvensen av for mange forskjellige it-valg hos publikum, bedrifter og offentlige etater vil medføre vanskelig samspill, kanskje til dels bråstopp.
Moderniseringsdepartementet ville. De fikk et forslag fra sin arbeidsgruppe om bruk av åpne standarder og åpen kildekode i offentlig sektor.

Drøftingen er på 30 sider. Den kunne nesten vært skrevet på tre. Om den noen gang får noen betydning er usikkert, all den stund en ny regjering nå skal vurdere behovet for Moderniseringsdepartementet og Koordineringsorganet for Eforvaltning.

Valget av åpne standarder og åpen kildekode representerer politiske standarder. Spørsmålet er om det offentlige kan knesette standardene eller om markedsutviklingen definerer hva som er standard.

Bruk av felles it-standarder, spesielt innenfor kommunikasjon og datautveksling, er nøkkelen til teknisk interoperabilitet. Denne konklusjonen var man enig om allerede i 1980, men ordet interoperabilitet har kommet til siden. Det betyr i praksis samspill uten falske toner.

At Koordineringsorganet ønsker bruk av standarder er prisverdig, for effektiv offentlig styring skal ikke være avhengig av utviklingen til noen veldig få store it-virksomheter.

Veldig fornuftig

For det offentlige ønsker seg samspill, mellom publikum og det offentlige, mellom bedrifter og det offentlige, mellom offentlige etater. Samspillet skal skje med færrest mulig sure toner.

Konsekvensen av for mange forskjellige it-valg hos publikum, bedrifter og offentlige etater vil medføre vanskelig samspill, kanskje til dels bråstopp.

Å knesette detaljer i de it-tekniske kravene til publikum for hvordan de skal spille sammen med det offentlige, tør ikke Moderniseringsdepartementet gjøre. Web som grensesnitt er eneste krav. Det er veldig fornuftig.

I industrien er det annerledes. Der må underleverandører benytte samme programvare som sin store kunde for å få lov til å levere.

Det enkle valget er å benytte flertallets programvare, i matematikken kalt største felles mål. Svaret er da gitt; Microsoft i nyeste tapning. Men Koordineringsorganet ønsker ikke at programvaresamspill skal styres fra Seattle. Veldig fornuftig.

Få åpne standarder

Kravet om bruk av standarder er selvsagt. Åpne standarder tilsier at de utvikles uten noen fremtredne eiere. Det kan være en standardorganisasjon, det kan være en interesseorganisasjon, det kan være det åpne programvaremiljøet hvor åpenhet betyr å dele utvikling med hverandre.

Det er få virkelig åpne it-standarder. Ip er en. Derfor er ip en teknologidriver. Alt som tilpasses ip kan kommunisere, men ip er på lavt nivå.

Derfor har it-miljøet tatt frem teknologi som xml og Web-services, og tjenestearkitekturen SOA. Ideen er at brukere skal kunne kommunisere med tjenester, at virksomheter skal kunne kommunisere og at etater skal kunne kommunisere seg i mellom.

Forslaget om bruk av åpne standarder anbefaler å etablere en arbeidsgruppe med deltagere som har erfaring fra etablering og bruk av tjenesteorientert arkitektur.

Ulempen er at det er få som virkelig har erfaring. Det er gjort forsøk på bruk av tjenesteorientert arkitektur i store virksomheter under kontrollerte forhold, men det er lite kunnskap i bruk mellom to forskjellige virksomheter i et kundeforhold.

Ikke glem X400

Samspill mellom forskjellige virksomheter krever andre virkemidler for å oppnå tiltro. Autentisering, digitale sertifikater, kryptering, loggføring og overvåkning er noen.

Sikkerheten er foreløpig svak i alt arbeid med å etablere åpne standarder. Er ikke sikkerheten på plass kan samspill i offentlig sektor nærmest bare foregå i lukkede nett.

Derfor er anbefalingen om at alle virksomheter i offentlig sektor innen 2007 skal ha innarbeidet retningslinjer for bruk av tjenesteorientert arkitektur, optimistisk.

Behovet ligger på å prøve åpne standarder mellom etater hvor risikoen er lav. Samtidig må arbeidet med å finne frem til standarder som anses som nøytrale, fortsette. Men ikke glem; X400 var et dårlig valg.

Danskene har gjort et betydelig arbeid med å føre opp standarder i sin katalog. Skal dette arbeidet vinne frem trengs det på nytt et statlig organ, tilsvarende "R-direktoratet" fra 20 år tilbake.