Fagbevegelsen - en rød klut for it-ansatte

Fagbevegelsen - en rød klut for it-ansatte

It-ansatte skyr fagorganisasjoner. De forbinder dem med LO, streiker og rød politikk. Men mangelen på organisering kan bli et samfunnsproblem, mener El- og it-forbundet.

De to største fagforeningene, El-og it-forbundet og It-forbundet, har henholdsvis 10.000 og 1.500 organiserte it-ansatte. Det utgjør snaut ti prosent av en arbeidsstyrke på nær 100.000.

 

- Hvis vi får større og større grupper av uorganiserte, er det alvorlig. Lønnsdannelsen i Norge er i stor grad basert på et tredelt samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndighetene. Hvis veldig mange havner på utsida av dette, får vi en ubalanse i samfunnet som ikke er bra, sier Hans Felix, leder i El- og it-forbundet.

Men fagorganisasjonene selv har en stor del av ansvaret for at it-ansatte ikke er interessert i dem, mener Fredrik Syversen i IKT-Norge.

 

 

Syversen er forbauset over at ikke forbundene greide å vokse betydelig i kjølvannet av it-smellen for fem år siden.

 

- Det er ikke noe galt med LO i og for seg, men alt pratet om streiker og slikt virker frastøtende. El- og it-forbundet organiserer dessuten også heismontørene. Når du kommer som 30-åring ut fra BI til jobb i it-bransjen, er du kanskje ikke så klar for i verste fall å måtte gå til streik på vegne av en gruppe heismontører?

 

Politikk skremmer

Men selv om ikke massene strømmer på, er det en svak økning i antallet it-ansatte som organiserer seg.  YS-tilknyttede It-forbundet, som ble dannet i IBM på midten av 1980-tallet, har fått 340 nye medlemmer det siste året.

 

Leder Kjell Flagstad er enig i at politiske bånd er en rød klut for it-ansatte.

 

- Det er et innlysende hinder for organisering. De ønsker ikke å tilhøre et forbund med partipolitiske bånd. Vi organiserer alle fra de rødeste til de blåeste, sier Flagstad.

 

Hans Felix må medgi at medlemstilsiget er tregt, selv med en svak vekst.

 

- Rekrutteringen har en svak økning nå, men det er et område det er vanskelig å rekruttere i. Dette er jo en ny bransje med mange gründere, og mange småbedrifter som ikke ser det som noe poeng å organisere seg, sier Felix.

 

Han påpeker at mangelen på organisasjonstilknytning også blant arbeidsgiverne, gjør at de ansatte mister en klar motpart, og at det er et hinder for organisering.

 

Høy lønn en myte

 

- Organisering har vært et fy-ord fra bransjens side. Man har ikke sett nødvendigheten av det, fordi lønningene har vært relativt høye. Og i de gamle selskapene var det gjerne ryddige forhold, sier Flagstad som mener situasjonen er en annen i dag.

 

Mange opplever uryddige arbeidsforhold og mangler ordentlige avtaler. Men nå er egoismen på vei bort, tror Flagstad.

 

-  Jeg har hatt 70 saker i år. Det er mitt beste argument for medlemsskap. Vi bistår i forhandlinger i forbindelse med sluttoppgjør, fordeling i  lønnsoppgjør og annet. Et svært viktig tema nå er midlertidige ansettelser, sier Flagstad.

 

Hans Felix understreker at å være fagorganisert handler om mye mer enn tariffer og lønn. Tar man bort toppene, er ikke lønningene i it-bransjen spesielt høye i forhold til i andre bransjer, mener han.

 

- Er det flere som taler en sak, står man sterkere enn individet. Man må også tenke på morgendagen. Mange har individuelle avtaler som er greie. Men trygge lønns- og arbeidsforhold er viktig. Det er i stor grad fagbvegelsen som har arbeidet fram den avtalefestede pensjonen vi har i dag. Og når pensjonsreformen på plass, blir det en bra ordning. Dessuten har vi påvirkningskraft i forhold til arbeidsmiljøloven og næringspolitisk innflytelse. Men det er klart, at hvis man velger å bare se på sin egen navle her og nå, kan man få andre svar.