Fem myter om hdtv

Fem myter om hdtv

Høyoppløselig tv kan være like forvirrende som det er forlokkende. Vi avliver fem vanlige misforståelser.

«En plasma-tv vil se bra ut til å begynne med, men den kan brenne ut og dø tidlig». «Alle hdtv-sending er en knivskarp, visuell nytelse». «Filmer og tv-sendinger vil alltid se bedre ut på en tv som støtter en oppløsning på 1080i enn 720p».

 

Hørt dette før? Er dette sannheter om hdtv? Nei, det er bare et utdrag av alle mytene som verserer rundt fremtidens tv-teknologi. Misforståelsene er med på å gjøre det mer komplisert og unødvendig dyrt å kjøpe seg ny tv. 

 

Vi gir deg ekspertrådene som retter opp noen av de største misforståelsene om hdtv. Leser du denne artikkelen før du skal handle, vet du hva du kan forvente deg.

Dette er HDTV-standarden

De fleste som har lest litt om hdtv har fått med seg at det har kommet en spesifikasjon kalt «hd ready». Er skjermen merket med denne betegnelsen betyr det enkelt og greit at den er i stand til å vise høyoppløselige tv-signaler og annet høyoppløselig innhold.

 

Minstekravene for å kunne merket et en tv med «hd ready» er som følger:

 

* Skjermen må kunne vise minimum 720 fysiske linjer.

 

* Skjermen må ha 16:9 proporsjon.

 

* Av innganger må den ha må digital hdmi eller dvi som er kompatibel med hdcp kopibeskyttelse, samt inngang for analog komponent.

 

* Skjermen må være kompatibilitet med formatene 720p (1280x720 piksler) og 1080i (1920x1080 piksler). Bokstaven bak tallet som angir oppløsningen, viser til hvordan bildet tegnes opp. P står for progressiv skanning, I står for interlacing.

 

Som i analog pal kringkasting er interlacing en teknikk som tegner et helt skjermbilde ved hjelp av to halve bilder. I motsetning til dette er progressiv skanning som tegner opp et komplett bilde ved hver eneste skjermoppdatering.

 

Valget av interlacing for bildeoppdatering er for å spare sendevolum, ettersom det er kun et halvt bilde som overføres hver gang. Disse alternative teknikkene har forskjellige egenskaper, som gjør at hvordan bildekvaliteten oppfattes av det menneskelige øyet er litt forskjellig.

 

Myte 1: En HDTV er alt du trenger

Bare glem det. For å kunne nyte høyoppløselige tv-sendinger med 5.1 flerkanals-lyd hjemme i stua trenger du mer enn bare en tv som støtter formatene 720p eller 1080i.

 

For det første må de høyoppløselige tv-signalene kunne sendes hjem til deg. Dette betyr at du må være tilknyttet en eller annen leverandør som videreformidler høyoppløselige signalene, i form av en parabolantenne eller kabel.

 

Deretter trenger du en digital dekoder (for kabel-tv/satellitt) som kan prosessere hd-signaler. Det holder altså ikke med en standard digital dekoder. Uavhengig av type dekoder og tilknytning må signalene også formidles til tven digitalt, enten med en dvi- eller hdmi-kabel. Du kan bare glemme eller kaste den dyre scart-kabelen, selv om kontaktene er gullbelagt.  

Myte 2: Større tv gir bedre bilde

Større er ikke alltid bedre. Spesielt ikke hvis du kjøper en svær 50-tommer og sitter så nærme at du kan tyde pikslene i bildet.

Generelt kan vi si at du ikke bør sitte nærmere den høyoppløselige TVen enn det tredobbelte av diagonalen på skjermen. Med en modell på 42 tommer betyr det at du må holde deg minst tre meter unna skjermen.

 

Innholdet som vises vil også påvirke hvordan vi oppfatter bildekvaliteten. Husk at alle hdtv-modeller har en fast oppløsning og dette betyr at sendingene må skaleres eller på annen måte justeres for å passe inn på din skjerm. Ikke overraskende vil de fleste filmer og tv-sendinger egne seg best i det formatet de er laget for.

 

Myte 3: Høyere oppløsning = bedre bildekvalitet

Det har vært gjort en rekke brukerundersøkelser som viser at formatet 720p oppfattes som et kvalitativt bedre bilde enn 1080i, uansett hvor lite komprimert bildet er. Dette viser at interlacing er en metode som på sikt kommer til å bli forlatt, til fordel for progressiv skan.

 

De europeiske standardiseringsorganene har blitt enige om at 720p er den anbefalte teknikken for distribusjon av hdtv i Europa. Det er også klart at det neste trinnet kringkastingsindustrien beveger seg mot, vil være et format kalt 1080p. Dette er imidlertid ikke et realistisk alternativ i dag, fordi kompresjon og sendeteknikk må forbedres for å sikre at tv-signalet ikke tar for stor plass.

 

Det er avgjort at 1080p vil være det beste alternativet for å vise begge typer formater, men foreløpig er det ingen som kringkaster hdtv i 1080p.  

 

Noe frem i tid vil også filmer bli tilgjengelig i 1080p på optiske medium, men filmbransjen i Hollywood er fortsatt ikke enige om hva som vil bli det foretrukne formatet. Ei heller om maskinvaren heter Blu-ray eller hd-dvd.

Myte 4: Bildet på plasma-tven vil brenne seg fast eller dø ut

Gode nyheter for deg med plasma-skrekk! For en tid tilbake var det slik at plasma-teknologien gjerne medførte at skjermbilde brente seg fast i panelet hvis man viste statiske sider over lengre tid.

 

Et typisk tilfelle er informasjonsskjermer på flyplasser o.l. Plasma-teknologien har imidlertid utviklet seg i takt med all annet elektronikk og i dag er dette problemet løst.ved hjelp av bedre blandinger av gass og fosfor.

 

Mange av dagens plasma-tver inneholder dessuten funksjonalitet for skjermsparing som eliminerer risikoen for innbrenning. Hvis du ikke bekymret for at bildet skal brenne seg fast på den gamle tven din bør du heller ikke være redd for at dette skal skje med en plasma-tv.  

 

Når det gjelder levetid på plasma-tver opererer de fleste leverandørene med 60.000 timer. Dette betyr i praksis at du kan se åtte timer hver eneste dag i 20 år før skjermen vil få problemer. Dette er omtrent den samme levetiden som oppgis for både lcd og vanlige tv-aparater.

Myte 5: lcd ser bedre ut og bruker mindre strøm

Det er sant at lcd-tver er meget lyssterke og at de er et godt valg hvis du skal se tv i opplyste rom. Men hvis er tilbøyelig til å dempe lyset en smule før du benker deg ned foran TVen, har du sannsynligvis ikke lyst til å ha den mest lyssterke varianten likevel. Plasma- og crt-skjermer tilbyr dessuten bedre fargeegenskaper, og du trenger ikke bekymre deg om responstid eller etterslep i bildet.

 

Når det gjelder strømforbruk, har en undersøkelse utført av den japanske forbrukerorganisasjonen Green Purchasing Network konkludert med at det reelle strømforbruket til plasma-, crt- og lcd-skjermer av samme størrelse, praktisk talt er det samme.

 

Kommende generasjoner av lcd-tv, der bakgrunnsbelysningen er basert på led-teknologi, vil imidlertid levere betydelig bedre fargegjengivelse. Men disse skjermene vil ha et dobbelt så høyt strømforbruk som tradisjonelle lcd-skjermer av samme størrelse.