Forbrukerbølgen

Forbrukerbølgen

Med BYOD-trenden flommet plutselig forbrukerelektronikk inn i bedriftene, uten at bedriftene hadde kontrollen. Har tiden kommet for at bedriftene kan tenke gjennom dette en gang til?

Termen «mobilitet» har tradisjonelt betydd mobiltelefoner og bærbare datamaskiner når vi har snakket om mobilitet i forbindelse med bedriftsbruk.

Så lanserte Apple smartmobilen Iphone i 2007 og nettbrettet Ipad i 2010, i tillegg til at Google lanserte sitt operativsystem Android for mobile enheter i 2008.

Dermed ble alt som har med mobilitet å gjøre snudd på hodet, og særlig i bedriftene ser ikke verden ut til å noen gang bli den samme igjen. Eller kanskje pendelen snur nok en gang?

Det finnes aktører som nå forsøker å komme bedriftene til unnsetning, ved å lage produkter som skal gjøre alle til lags – både forbruker og bedrift. Det er dette denne artikkelserien handler om.

«BYOD»

På kort tid hadde nær sagt alle plutselig en svært liten og lett datamaskin enkelt og alltid tilgjengelig i lomma eller veska, og selvsagt tok vi dem med på jobben også.

Å bruke slikt privateid datautstyr også på jobben viste seg å bli en global megatrend, som raskt fikk navnet «Bring Your Own Device» (BYOD). Alle brukere av slike enheter ønsket å få jobb-e-posten inn på enheten sin, i tillegg til at mange fant fram til annen programvare som kunne brukes i jobbsammenheng også.

— Det har vært en eksplosjon i mobilitetsprodukter som har nådd verden og særlig det norske markedet de siste par-tre årene. Begrepet «BYOD» har vært med på å dra dette godt inn i bedriftsverdenen også, ikke bare til privatpersoner som har kjøpt seg nettbrett og andre mobile løsninger, sier Roger Voie, ansvarlig for mobilitet hos HP Norge.

For bedriftenes it-ansvarlige har BYOD også vært et svært merkbart fenomen. De har hatt jobben med å tilpasse seg den stadig akselererende flommen av «fremmed» utstyr som har strømmet inn i bedriftsnettverkene.

Denne utviklingen har på ingen måte hittil latt seg stanse - langt mindre reversere - og for første gang er det brukerne som er premissgivere for it-bruken i bedriften.

It-avdelingens, og derigjennom bedriftens, behov og ønsker ble satt til siden, for nå var det brukerne som selv valgte hvilke operativsystemer, utstyrsfabrikanter, programvare og tjenester som var i bruk i bedriften.

Forbrukerteknologi

Brukere flest ignorerte også fullstendig det faktum at produktene som de tok med seg på jobben på ingen måte var bygd for bedriftsbruk, dette var i begynnelsen ren forbrukerelektronikk som fant veien inn i bedriftenes nettverk og øvrige it-miljø.

Det medførte at de nye enhetene i begynnelsen ikke hadde innebygd fullverdig støtte for funksjoner som bedrifter har behov for: Gode sikkerhetsmekanismer, administrasjons- og overvåkingsstøtte, i tillegg til service og produktstøtte på et nivå som bedriftskunder forventer.

Mange av funksjonene som manglet har nå blitt lagt til i de nyere utgavene av produktene. Likevel er det stadig riktig å si at blant for eksempel nettbrettene er det stadig personlige konsumentprodukter som dominerer, også på arbeidsplassene. I tillegg til at produktene har fått innebygd flere «bedriftsfunksjoner», har det også dukket opp et stort utvalg av tredjeparts administrasjonssystemer som gir bedriftene mulighet til å få mer kontroll over de mobile enhetene - «Mobile Device Management system» (MDM).

Hvor ble storhetene av?

Dermed har vi fått en situasjon der markedet for mobile enheter – særlig nettbrett – er dominert av «nye» leverandører, sett fra bedriftenes ståsted: Apple og Samsung dominerer stort på maskinvaren, mens operativsystemene kommer fra Apple og Google.

I tillegg har vi underskogen av tredjeparts MDM-løsninger.

De tradisjonelle leverandørene av datamaskiner og programvare til bedriftsbrukere var i lang tid ingensteds å se.

Maskinvareprodusentene Dell, HP og Lenovo, som tradisjonelt har vært svært utbredt på pultene på arbeidsplassene, sto igjen på perrongen da BYOD-toget gikk. Likeledes var Microsoft, som den viktigste leverandøren av operativsystem og applikasjoner for produktivitet hos sluttbrukerne i bedriftene, svært trege med å komme på banen.

Nå har alle disse gamle aktørene kommet tilbake og meldt seg på i konkurransen om mobile enheter med særlig fokus på bedriftsbruk. Det og mer kan du lese i artikkelserien Slik lykkes du med mobilitet, som du kan laste ned.

Her finner du den: Slik lykkes du med mobilitet!