Foreslår lovendring for nettbruk

Foreslår lovendring for nettbruk

Fremmer foreslag mot nettanonymitet. Redaktørforeningen er imot.

Etter sommerens tragiske hendelser i Oslo og på Utøya har diskusjonen om anonymitet på nett blusset opp. I et forsøk å finne svar på spørsmålet om hvordan Anders Behring Breivik har bygget opp sine tanker og sitt hat mot venstresiden og særlig Arbeiderpartiet, har flere pekt på internett og de fri diskusjoner som er der.

Bare noen dager etter bomben og skytedramaet skrev kunnskapsminister og leder i SV, Kristin Halvorsen, på sin Twitter:

«Kan ikke bare alle nettredaktører umiddelbart bestemme at på deres sider aksepteres ikke anonyme innlegg? Folk får tørre å stå ved påstandene sine sånn at vi kan diskutere dem i dagslys.»

Halvorsen fikk kraftig kritikk for sitt utsagn, blant annen fra Maria Gjerpe i Dagsavisen .

Endring av loven

I dag publiserer Rune Fløisbonn og Magne Lerø en kronikk i Dagens Næringsliv, og på nettstedet Dagensledelse.no, med tittelen «Redusert rett til anonymitet». I kommentaren fremmer de to et forslag til endring av norsk straffelov:

”Et nettsted plikter å oppgi på lett synlig plass navn og kontaktadresse for den som er ansvarlig for nettstedets innhold eller informasjon om hvordan man kan komme i kontakt med de/den ansvarlige. Brudd på denne bestemmelsen medfører bot.”

Fløisbonn er avdelingsdirektør i Kripos og Lerø er redaktør for Ukesavisen Ledelse. Begge har vært medlemmer av Medieansvarsutvalget.

Trussel

De to mener at politikerne har muligheten til å stramme inn på adgangen til operere i det skjulte på nettet slik at i det minste «Fjordman» må stige ut av anonymitetens mørke. Anders Behring Breivik har vist til bloggeren «Fjordman» som inspirasjonskilde og ideologisk hærfører. Det spesielle med Fjordman er at ingen vet hvem han er.

«Han er fremst i rekken av en hærskare anonyme bloggere som spyr ut meninger på nettet uten å måtte stå til rette for det de skriver. Politiet sier de nå vil avhøre ”Fjordman”. Han kan bli trukket fram som et vitne i retten. Fjordman bør tvinges fram i offentlighetens lys, ikke for å dømmes, men for å forklare seg,» skriver Lerø og Fløisbonn.

I Norge er retten til å ytre seg anonymt er begrunnet i ytringsfriheten. Men de to forfatterne mener at denne retten må avveies i forhold til personvernet og straffelovens forbud mot å spre hatefull propaganda.

«De siste årene har det vært nettet som trussel mot personvernet som har vært mest fremme i debatten. Personvernkommisjonen pekte på at ”det er viktig for personvern i mediene at den omtalte til enhver tid har et ansvarssubjekt som kan kontaktes for å få løst personvernkrenkelser i minnelighet eller som kan gjøres strafferettslig eller sivilrettslig ansvarlig." Nå kommer debatten om begrensninger i retten til anonymitet for å begrense ”destruktive smittkilder.”»

Straffelov og VVP

Derfor ønsker forfatterne at nettmedier følger papirmedier, som via straffelovens paragraf 429 pålegges straff dersom det ikke fremgår hvem som er redaktør eller ansvarlig.

«På nettet er det fritt fram for å opptre anonymt, både i kommentarfeltet til en rekke nettsteder og man kan drive en egen blogg uten at noen vet hvem en er. Når man opptrer som anonym på et nettsted som har en redaktør, opptrer man imidlertid under dekke av redaktørens ansvar.»

De to henviser også til straffelovens § 430 og Vær varsom-plakaten, og mener det bør lovfestes at tilsvarsretten også gjelder for blogger og ikkeredigerte medier.

Ikke veien å gå

Forslaget om å felle inn redakstørsansvar for nettsteder i norsk straffelov får kritikk fra andre. Norsk redaktørforening synes ikke dette er veien å gå.

- Vi synes ikke det er noe godt forslag, sier Nils Øy, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, til Computerworld.

Han fortsetter:

- Det er en menneskerett å kunne ytre seg anonymt. Det er også uttalt i en anbefaling fra EU at man ikke bør tvinge personer til å fremstå med sin fulle identitet i forbindelse med internett.

- Men dette gjelder ikke en ytring på nett, men ansvar for nettstedet disse ytringer foregår. Du mener fortsatt det er å gå for langt?

- Med mindre det er klare ulovligheter, ja, vi er bundet til bundet av denne anbefaling, sier Øy.

Også Per Morten Hoff i Ikt-Norge er i tvil om lovendringen er et riktig svar på sommerens hendelser. Hoff, Cecilie Staude fra BI og Leif T. Aanensen fra Datatilsynet uttaler seg på neste side!