Forsker på dødelig binærkode

Forsker på dødelig binærkode

Den fremtidige soldats farligste våpen vil være en datamaskin.

Siden 2003 har en rekke ansatte ved Forsvarets forskningsinstitutt forsket på morgendagens militære nettverk.

Forsvaret slik vi kjenner det i dag er plattformbasert. Det vil si at det først og fremst er fokus på de ulike våpenplattformene hver for seg, både på land, på havet og i luften.

Med et slikt system har man begrenset oversikt når flere plattformer samtidig er involvert i militære oppdrag. Et av Forsvarets viktigste satsningsområder for tiden er derfor overgangen til et såkalt nettverksbasert forsvar.

Tar lang tid

Nettverksbasert forsvar (NbF) er et konsept som går ut på å knytte ulike militære operasjoner sammen i et elektronisk nettverk. Det vil si at informasjonsflyten mellom våpenplattformer, personell, sambandssystemer og avdelinger skal fungere sammen på best mulig måte.

Omstillingen fra et plattformbasert forsvar til et nettverksbasert forsvar vil være en gradvis prosess. I tillegg til nytt utstyr og ny kunnskap, trenger man en informasjonsstruktur det tar lang tid å utvikle.

Militært internett

Ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller pågår det for tiden tre ulike forskningsprosjekter for å finne ut hvordan NbF-nettet skal implementeres i det norske forsvar.

Knut Øvsthus, forsker og leder for prosjektet NbF-grid, forteller at det forskes hardt på utviklingen av et militært internett.

- Vi jobber med å definere arkitekturen på fremtidens militære nett ved hjelp av ip-teknologi. Vårt overordnede mål er informasjonsoverlegenhet, sier Øvsthus.

For å gjøre omstillingen kostnadseffektiv, har Forsvarsdepartementet bestemt at man skal benytte seg mest mulig av sivil teknologi. Utfordringen blir da, ifølge Øvsthus, å tilpasse sivile internett-baserte løsninger til Forsvarets behov.

Spesielt viktig er det at det militære nettverket ikke faller sammen dersom en sentral enhet svikter.

Selv om elementer i et nettverksbasert forsvar er delvis implementert allerede, gjenstår det fortsatt mye arbeid. Spesielt med tanke på sikkerhet. Øvsthus fremhever at nettopp sikkerheten er forsvarets klart største utfordring. For å oppnå et funksjonelt, robust og mobilt nettverk stilles det strenge krav til sikkerhetsløsninger. En av mulighetene FFI utforsker, er å flytte sikkerhetsfunksjonene inn i selve applikasjonene som skal benyttes.

Storsatsning i USA

I USA brukes enorme summer på å bygge en militær internett-løsning. Ifølge Forsvarets Forum har det amerikanske forsvaret fått innvilget 120 milliarder kroner årlig i ti år fremover for å utvikle et såkalt Global Information Grid.

Nettverket skal blant annet bestå av satellitter, fiberkabler og radiosystemer som vil bedre informasjonsflyten mellom de ulike militære aktørene via et bredbåndsnett.

Det er fortsatt uklart når det norske prosjektet ferdigstilles, men regjeringen går inn for at det skal utvikles et godt grunnlag for nettbasert forsvar innen år 2008.

Nett-krigføring i prakis

USA har kommet langt med tanke på militær informasjonsflyt.

Forsvarssjefens militærfaglige utredning fra 2003 eksemplifiserer hvordan Network-Centric Warfare, den amerikanske tilnærmingen til NbF, ble benyttet under operasjon Enduring Freedom i Afghanistan.

1. En sersjant i felten oppdager et mål, finner frem sin bærbare pc og laster ned bilder fra et ubemannet fly (UAV) for å vurdere situasjonen.

2. Via satellitt overføres data fra sersjantens videosikte til et hovedkvarter i USA, som derfra prioriterer eventuelle mål.

3. Operasjonslederen vurderer situasjonen og beordrer raskt våpenbærende fly til området.

4. Sersjanten holder så flyet oppdatert med informasjon om nye mål underveis.

5. Flyet slipper bomben etter å ha dobbeltsjekket koordinatene ved hjelp av egne sensorer.

6. Ved hjelp av en GPS-satellitt styres bomben inn mot målet.

7. Soldaten som oppdaget målet har ikke løsnet ett skudd, men kan observere og rapportere resultatet tilbake til operasjonsledelsen.