Forskning får bare smuler av Telenors milliardinntekter

Forskning får bare smuler av Telenors milliardinntekter

Telenor bruker snaue 0,7 prosent av omsetningen på å forberede seg på fremtiden, fem ganger så lite som TeliaSonera. - Passivt og stakkarslig, mener kritiker.

Telenors utgifter til forskning og utvikling i 2004 var på 423 millioner kroner, ifølge årsrapporten.

Telenor vil ikke opplyse om hva som var FoU-budsjettet for 2005, før årsrappporten er offentliggjort. Tendensen årene før 2004 var synkende: utgiftene lå på 461 mill. i 2003 og 531 mill. i 2002.

I 2002 var omsetningen på 48 milliarder kroner, og forskningsandelen dermed 1,1 prosent.  Allerede i 1996 hadde Telenor et forskningsbudsjett på over 500 millioner kroner.

FoU-budsjettet har dermed stått stille mens konsernets omsetning har økt kraftig.

Godt under snittet

Målsetningen for bruttonasjonalproduktet (BNP) er en forskningsandel på 3 prosent. I dag ligger Norge som nasjon på 1,5 prosent. Telenor bruker under 0,7 prosent av omsetningen på forskning og utvikling.

Svensk-finske TeliaSonera, Telenors hovedkonkurrent i Norden, brukte 2,8 milliarder svenske kroner (2,25 mrd. norske kr.) på forskning og utvikling i 2004, og budsjettet for 2005 er det samme, sier pressesjef Thomas Westlind til Computerworld.no.

Det svarer til en forskningsandel på rundt 3,5 prosent, altså godt over det norske BNP-målet.

Telenor hadde en omsetning på 61,3 milliarder kroner i 2004 . TeliaSoneras omsetning var 69 milliarder, målt i norske kroner.

Målt i prosentandel av omsetningen bruker de svensk-finske eksmonopolistene altså fem ganger mer enn sine norske kolleger på forskning og utvikling.

- Stakkarslig

- Jeg synes det er passivt, stakkarslig og ganske klassisk norsk. Norske bedrifter forsker altfor lite, og det kan delvis forklares med at vi har mye basisnæring, som skogbruk. Men en teknologibedrift som Telenor bør absolutt forske mye mer. All erfaring tilsier at det lønner seg å forske mye, sier Erik Tunstad, fagredaktør i Forskning.no.

Per-Morten Hoff i IKT-Norge håper Telenors forskningsinnsats har nådd sitt historiske lavmål.

- Vi skulle gjerne sett at Telenor var mer aktive på forskningsfronten, sier Hilde Erlandsen, leder for Norges forskningsråds store IKT-program, VERDIKT.

Hun peker på at det er mye bra forskning i selskapet, men at det kan gjøres mye mer.

- På snittet

Telenors forskningssjef antar at de samlede utgiftene til forskning og innovasjon er noe høyere enn det som framgår av FoU-tall i årsrapporten. Han varsler også noe økt satsing, etter mange år med innstramminger.

- Budsjettet har gått opp i 2006, sier Hans-Christian Haugli, administrerende direktør i Telenor FoU, som nå er direkte underlagt Telenor ASA

Haugli kjøper ikke helt sammenligningen med TeliaSonera ut fra rene tall.

- Jeg kan ikke tro at vi forsker noe særlig mindre i Telenor enn i TeliaSonera. Vi gjorde selv en undersøkelse blant europeiske teleoperatører for et par år siden, for å se hvordan vi lå an. Vi fant ut at vi lå på et gjennomsnitt. De store forsker mest og de små minst, og vi ligger midt i mellom.

- Resultatene viktigst

Telenors forskningsavdeling teller nå i overkant av 200 personer. På det meste, i 2000/2001,var det rundt 350 FoU-ansatte i Telenor. Haugli synes for mye av forskningsdebatten dreier seg om penger.

- Man bør være mer opptatt av resultatene vi får til, produktene og tjenestene vi får ut i markedet og hele innovasjonsløpet.

Haugli understreker at mye av forskningsarbeidet i Telenor gjøres i samarbeid med partnere, og peker på nye prosjekter i samarbeid med selskaper som IBM, Nokia og Ericsson, og med norske Opera og Fast.

- Men vi tar også ut mange nye patenter. Og jeg kan jo nevne Digi, i Malaysia, som ruller ut en ny tjeneste hver eneste måned.