Få bedre farger og skarpere bilder

Få bedre farger og skarpere bilder

DIGITALFOTOSKOLEN, del 10: Bildebehandlingsprogrammer byr på et virvar av muligheter. Her er den mest grunnleggende arbeidsflyten.

Når du åpner en digitalfotofil i et bildebehandlingsprogram, er det ikke grenser for hva du kan gjøre med bildet. Men i de fleste tilfeller er det bare en håndfull oppgaver man bør konsentrere seg om. Her skal vi ta for oss den aller mest grunnleggende arbeidsflyten gjennom et bildebehandlingsprogram.

En digital bildefil som er blitt lastet ned på pc-en fra digitalkameraet, er ditt digitale filmnegativ. I dette ligger det to praktiske konsekvenser for hva du bør gjøre med filen.

Den første oppgaven har vi allerede vært gjennom: Å sikre at originalfilen ikke blir endret, men bevart for ettertiden. (Se Digitalfotoskolen Del 9).

Den andre oppgaven går ut på å trekke det beste ut av en kopi av den originale bildefilen. Bildet slik det foreligger i bildebrikken i digitalkameraet ditt, er ikke helt ferdig. Eller for å si det på en annen måte: Det er ikke så godt som det har potensial til å bli, hvis du gjør de riktige tingene med det på pc-en etterpå.

I dette ligger det også en påstand om at utskrift direkte fra kameraet uten å kjøre bildefilen innom en pc først, ikke gir optimale bildeutskrifter. Dette har jeg kranglet med skriverprodusentene om i flere år...

Tre basisoppgaver

Det er først og fremst tre egenskaper ved ditt digitale foto som bør forbedres under bildebehandlingen: eksponeringen, fargegjengivelsen og skarpheten.

Nå protesterer du kanskje og sier at dagens digitalkameraer er blitt så bra på alle disse områdene at noen etterbehandling ikke er nødvendig - det er bare «tut og kjør».

LES OGSÅ: Røff vinterferie for Nikon D300

Men faktum er at selv et digitalt proffkamera til mange titusener av kroner kan bomme litt på eksponeringen.

Tross all innebygd intelligens i kameraenes datasystemer kan fortsatt en refleks fra et vindu eller dominansen av en farge påvirke eksponeringen i uønsket retning.

Slik ser vårt testbilde ut i original, fullstendig uredigert, slik det kommer fra minnekortet i kameraet.

Fargegjengivelsen påvirkes blant annet av hva slags innstillinger av fargerom som er brukt i kameraet (se Digitalfotoskolen Del 4), og det kan hende at kalibreringen av skjerm og skriver ikke er helt fullkommen, slik at du må gjøre justeringer i bildet av den grunn.

Dessuten mener mange fotografer at det kan være fornuftig å innstille kameraet på ikke altfor kraftig oppskarping, men heller gjøre oppskarpingen på pc-en fordi man da får med enda flere detaljer enn man ellers ville ha gjort - i tillegg til å ha full kontroll.

Derfor bør vi lage oss en arbeidsflyt gjennom bildebehandlingen på pc-en som først og fremst tar for seg nettopp disse tre forholdene: eksponeringen, fargegjengivelsen og skarpheten.

LES OGSÅ: Pentax utfordrer speilmarkedet med K20D

Selv om man konsentrerer seg om disse tre faktorene, er det mange alternative måter å gjøre det på. Jeg tipper mange allerede har laget seg sin favoritt-arbeidsflyt eller har lagt seg til visse vaner for hvordan man går frem. Arbeidsflyten vi nå skal skissere, er bare én av mange måter å gjøre det på. En del vil sikkert synes at vi beskriver en unødig tungvint metode. Andre vil si vi ikke bruker mulighetene i bildebehandlingsprogrammet godt nok.

Her har vi åpnet en kopi av bildet i redigeringsmodulen i Adobe Photoshop Elements 6.

Over til Photoshop Elements

Uansett er vi nå over i Adobe Photoshop Elements 6, som vi bruker som redigeringsprogram i forbindelse med denne artikkelserien. Her er det mange redigeringsalternativer å velge mellom, som Auto Smart Fix, Quick Fix og Guided Edit. Disse løsningene kan være ok hvis man har dårlig tid og det ikke er så viktig hvordan bildene blir akkurat i denne omgang. Men vi ønsker å gjøre en skikkelig, kontrollert redigering, så vi velger i stedet å sende bildet over i programmets manuelle redigeringsmodul.

Fra programmets Organizer-modul sender vi et bilde inn i Full Edit-varianten av redigeringsmodulen. Det er flere måter å gjøre dette på. Etter å ha valgt bilde (klikket på det én gang) kan man gå til Fix i fanene øverst til høyre og deretter klikke på Full Edit... langt nede på listen. Eller man kan høyreklikke på det aktuelle bildet og velge Full Edit... derfra.

Jeg foretrekker å bruke en redigeringsmåte som gjør det lett å angre på valgene jeg har tatt. Mange redigeringsprogrammer lar deg gå tilbake steg for steg for å komme tilbake til en tidligere versjon av bildet. Men dette er tungvint og tidkrevende. Det kan jo hende at det bare var den tredje siste kommandoen som var litt mislykket, mens de to etterpå var helt ok. Da er det dumt å måtte gå tilbake på alle tre.

Histogrammet dukker opp når man går inn i justeringslaget Levels.

Alternativet er å redigere slik at man når som helst kan angre en hvilken som helst kommando uavhengig av de andre, og kanskje også kunne se effekten av hvilken som helst av kommandoene i kombinasjon med hvilken som helst av de andre.

Justeringslag

I Photoshop og Photoshop Elements er løsningen å bruke justeringslag. Her blir endringene du utfører, gjort i separate lag over det originale bildet. Endringene «virker» bare i det laget de er utført i og påvirker ikke selve bildet før du slår lagene sammen når du er fornøyd med resultatet. På denne måten kan du justere farger, kulør, metning, kontrast og mye annet i separate lag. Når du har gjort de redigeringene du ønsker, kan du slå av og på de forskjellige lagene for å se om det er resultatet av alle endringene som gir det beste resultatet, eller om det er en eller annen endring som ikke har gitt ønsket resultat.

Gjør følgende i Photoshop Elements 6: Layer > New Adjustment Layer > Levels... Da kommer det frem en dialogrute der du kan velge å gi laget et navn eller bare benytte programmets forslag, i dette tilfellet Levels 1.

Deretter åpner dialogboksen Levels seg, der et histogram («image histogram») er det sentrale elementet. Histogrammet forteller deg om toneomfanget i bildet, om fordelingen av toner, eller mer nøyaktig om verdien av pikslene. Den horisontale aksen representerer en bestemt lyshetsverdi, mens den vertikale viser antall piksler for hver av disse lyshetsverdiene, fra 0 til venstre (helt sort) til 255 til høyre (helt hvitt).

LES OGSÅ: - EOS 450D er en kraftig forbedring

I vårt tilfelle viser histogrammet at det er en overvekt av mørke elementer i bildet. Antall piksler i bildet med høy lyshetsverdi ligger ganske lavt, bortsett fra en spiss topp nesten helt mot høyre, som representerer en del nesten «utbrente» lyse flekker i skyene.

I Levels-boksen er det mange slags kalibreringer og justeringer man kan gjøre, blant annet ved å ta fargeprøver for å finne de riktige punktene for hvitt, sort og mellomtonene. Vi kommer tilbake til disse teknikkene senere i artikkelserien, og nøyer oss nå med grunnleggende redigering.

Det viktigste man bør se etter, er om grafen «slutter» før den når helt frem til høyre og venstre kant. Hvis den ikke går helt ut mot venstre, kan bildet bli litt grålig og flatt uten at helt sorte elementer blir sorte - de blir bare mørkegrå. Tilsvarende på den andre siden - hvis det ikke er fylt ut noe helt til høyre, vil helt hvite elementer bli grålige.

Vi starter med å dra den sorte trekanten på venstre side av histogrammet inn til der hvor den opptegnede grafen begynner. Vi ser at tallet for Input Levels (inndatanivåer) under den sorte trekanten øker fra 0 til 8 - og stanser der. Den hvite trekanten på høyre side rører vi ikke i dette tilfellet - trekker vi den mot venstre her, vil det bare føre til at enda større deler av skyene blir helt utbrente. Men ettersom store deler av bildet er mørkere enn vi ønsker, drar vi forsiktig i den grå trekanten i midten litt mot venstre inntil tallet under blir liggende på rundt 1,50-1,60. I mange tilfeller velger man mye mindre justering. Men når man til slutt klikker OK, er bildet sannsynligvis allerede blitt en god del bedre enn originalen.

Trinn to er å gå på nytt til Layer > New Adjustment Layer og velge Brightness/Contrast... I dialogboksen prøver man seg frem med forsiktig justering av Brightness og Contrast – lyshet og kontrast. Pass på at det er avmerket for Preview, slik at du umiddelbart ser effekten av det du gjør. Jo mindre du endrer på innstillingene her, jo bedre – det er best om du kommer mest mulig i mål med Levels-justeringen, som regulerer høylys, mellomtoner og skyggepartier separat, mens Brightness/Contrast endrer alle pikslene i hele bildet. Klikk til slutt OK.

Her begynner både eksponering og farger å bli mer i retning av det vi ønsker oss. Dialogboksen heter kulør/metning på norsk, på engelsk Hue/Saturation.

Bedre fargemetning, takk!

Den tredje runden er følgende: Layer > New Adjustment Layer > Hue/Saturation... Her kan man jobbe både på Master-nviå med alle fargene eller gå inn og finjustere de enkelte fargene hver for seg. Vi holder oss på Master-nivå. Det er i første rekke Saturation (metning) vi skal konsentrere oss om i denne omgang, mens vi ikke bryr oss så mye om Hue (kulør) og Brightness (lyshet). Bildene fra digitalkameraene ser ofte litt blasse ut i fargene, spesielt hvis man har hatt kameraet i Adobe RGB-modus. Adobe RGB anbefales når man skal bearbeide bildene på pc-en, for da har man et større fargerom til rådighet, selv om bildene i utgangspunktet ser litt blasse ut. Men det er en masse fargeinformasjon tilgjengelig i datafilen. Fotograferer man i sRGB, er fargene gjerne litt sterkere (mer tilpasset direkte utskrift uten bildebehandling), men også da bør man ta en titt på effekten av å justere opp Saturation-nivået en smule. I vårt tilfelle går vi grundig til verks og drar spaken mot høyre helt til tallet blir 20. Klikk til slutt OK.

LES OGSÅ: Olympus E-3 imponerer

Hvis man nå klikker på trekanten ved ordet Layers nederst til høyre i skjermbildet, vil bildets lagdeling komme frem i kolonnen til høyre. Klikk på øye-symbolet til venstre for hvert av de tre justeringslagene. På den måten slår du av og på de forskjellige lagene og kan sjekke effekten av endringene dine for hvert lag uavhengig av de andre. Som regel vil du beholde alle endringene.

Man kan slå av og på de individuelle justeringslagene for å sjekke effekten av hver av dem opp mot de andre.

Før vi går videre til neste steg, må vi slå sammen lagene. Dette gjøres enten ved å klikke på den doble høyrepilen øverst i Layers-vinduet og velge Flatten Image eller foreta følgende valg i menylinjen: Layers > Flatten Image. For sikkerhets skyld lagrer vi bildet igjen.

Da er vi stort sett ferdig med den grunnleggende bildebehandlingen. I en felles operasjon med justeringslag har vi forbedret både eksponering/lyshet og fargetonene.

Gjør bildet skarpere

Da gjenstår skarpheten, som man alltid bør spare helt til slutt. Velg zoom-verktøyet i verktøypaletten til venstre på skjermen og zoom opp til minst 50 prosent. I menyen velger du Enhance > Unsharp Mask (uskarp maske på norsk) - en kommando som i proffutgaven av Photoshop finnes i Filter-menyen. Ikke bry deg om at menyvalget får det til å høres ut som om bildet vil bli mer uskarpt; begrepet er en arv fra gammelt grafisk håndverksmiljø. Pass på at det er merket av for Preview i dialogboksen som kommer opp. I bilderuten inne i dialogboksen kan du dessuten flytte rundt på et forstørret utsnitt - prøv å finne et sted i bildet der skarpheten vil være særlig synlig eller viktig.

Her har vi valgt moderat oppskarping av bildet.

I denne dialogruten er det et evig dilemma for Photoshop-brukere hvilke verdier man skal bruke – og hva som virker inn på hva: Amount (mengde), Radius (radius) og Threshold (terskelverdi). Det kommer blant annet an på hva slags motiv det er snakk om. Photoshop-guruen Scott Kelby anbefaler i «Boken om Digital fotografering» (www.bookworld.no) følgende verdier:

For bilder av folk: Amount 150 %, Radius 1, Threshold 10.

For by- og reiselivsbilder: Amount 65 %, Radius 3, Threshold 2.

For generelle hverdagsbilder: Amount 85 %, Radius 1, Threshold 4.

For min egen del ser jeg at jeg ofte ender på verdiene 100 %, 1 og 1. Jeg er redd for å sette verdiene for høyt, for da kan oppskarpingen synes litt for godt. I verste fall får det bildet til å se ut som om det har lavere oppløsning enn det faktisk har.

LES OGSÅ: Slik kjøper du digitalkamera

Da er vi ferdig med den aller mest rudimentære bilderedigeringen og sitter likevel med et bilde som er ganske mye bedre enn det som kom ut av digitalkameraet. Men det er mye annet vi kan gjøre med bildene også. Dessuten jobbet vi her med et ganske problemfritt bilde. Hva med kraftig undereksponerte bilder, bilder med kraftig fargestikk eller bilder av ansikter med røde øyne? Det er mye å ta fatt i, så følg med!

Til venstre originalen, til høyre bildet etter vår grunnleggende redigering. Det er ikke sikkert forskjellen synes så godt på web, men på våre utskrifter fra blekkskriver er forbedringen åpenbar og innlysende. Se også litt større utgave nedenfor.

Neste kapittel

Nye kapitler i Digitalfotoskolen vil bli lagt ut her på PCWorld.no hver helg utover våren 2008. I tillegg til de 13 kapitlene som er blitt publisert i PC World Norge, er nye kapitler under utarbeidelse, med fokus på praktiske tips. De vil bli lagt til listen etterhvert.

I neste kapittel prøver vi å berge et feileksponert bilde.

Her er kjøreplanen for de 13 første kapitlene i Digitalfotoskolen:

Del 1 sto i PC World nr. 7/2007 og tok for seg hvordan lys blir til strøm.

Del 2 sto i PC World nr. 8/2007 og handler om lysømfintlighet.

Del 3 sto i PC World nr. 9/2007 og tok for seg varme og kalde farger og om Kelvins fargetemperaturskala.

Del 4 sto i PC World nr. 10/2007 og handlet om fargerom, gamut og om man bør velge sRGB eller Adobe RGB.

Del 5 sto i PC World nr. 11/2007 og tok for seg blenderåpningen og dens effekt blant annet på dybdeskarphet og optisk kvalitet.

Del 6 sto i PC World nr. 12/2007 og handlet om å kontrollere lukkertiden.

Del 7 sto i PC World nr. 13/2007 og dreide seg om brennvidde og zoomobjektiver, med fokus på 3x zoom.

Del 8 sto i PC World nr. 14/2007 og tok for seg de forskjellige metodene til å overføre bilder til pc-en.

Del 9 handler om lagring, arkivering og sikkerhetskopiering.

Del 10, dette kapitlet, er praktiske tips om hvordan du får bedre farger og skarpere bilder.

Del 11 handler om hvordan du berger håpløse bilder.

Del 12 tar opp spørsmålet om retusjering gir falske bilder - og viser hvordan det gjøres.

Del 13 handler om kampen mot bildestøy.

Les om:

Foto/video