Hva er det fotobransjen ikke skjønner?

KOMMENTAR: Etter mange år med vekst sliter fotobransjen i motbakke. 2013 var et kriseår.

Publisert Sist oppdatert

Kameraprodusentene har kunnet glede seg over et marked som er blitt mangedoblet takket være digitaliseringen.

Fotografering er blitt mye lettere enn før. Vi har fått nye fotovaner. Umiddelbar tilgang til bildene og lynrask deling av dem er bare noen av stikkordene bak suksessen.

Det butter imot

Men så begynte det å butte imot.

Det var kompaktkamera-segmentet som merket det først. I flere år allerede har vi snakket om at mobilen er i ferd med å kannibalisere kompaktkamera-markedet.

Når mobilkameraene er blitt så gode at de til og med brukes profesjonelt, er det ikke så rart at kompaktkameraet blir den tapende part.

Hvorfor dra med seg to enheter som er omtrent like store når mobilen kan ta (nesten) like fine bilder som kompaktkameraet og dessuten utføre en haug av datamaskinoppgaver? I tillegg kan du ringe med den.

Kameraprodusentene har jaktet på argumenter for at du likevel må ha med deg et kompaktkamera. En gjenganger er bedre optikk.

De har nok rett, men hva betyr det så lenge folk flest er godt fornøyd med mobilbildene de øser ut via Facebook og Instagram?

Liten trøst

Kamerabransjen prøvde en periode å trøste seg med at det var lite å tjene på kompaktkameraene. Det hørtes nesten ut til at nedgangen i salget, målt i antall kameraer, ikke betydde noe særlig i kroner og øre, dollar, euro eller yen.

Vi tror bransjen gjerne ville ha hatt de pengene likevel. Særlig når vi ser hva som skjer nå. For nå har nedgang også rammet de segmentene der fortjenesten angivelig skulle være så mye bedre: speilrefleks, speilløse og andre kameraer i de høyere prissjiktene.

«What Happend to the Photography Industry in 2013?» Ja, hva hendte egentlig? Det spør nettstedet LensVid . Der fastslås det at 2013 var det verste året for fotobransjen på lang tid – kanskje på mange tiår.

Salgstallene for 2013 fra Camera & Imaging Product Association (CIPA ) viser et dramatisk fall sammenlignet med året før. Det totale kamerasalget gikk ned med 40 prosent målt i enheter. Og det var ikke bare kompaktkameraene som ble rammet, selv om kompaktkamera-salget falt mest, med hele 45 prosent. Speilløse systemkameraer: ned 25 prosent. Speilrefleks: ned 19 prosent. Optikk: ned 20 prosent.

Analytikerne skjønner like lite som bransjen selv. Salget av speilløse systemkameraer ble i 2013 bare en tredjedel av hva analysefirmaet IDC hadde spådd året før.

Hva har gått galt?

Som alltid når store endringer finner sted, er det flere årsaker. Jeg har ikke tall til å dokumentere inntrykket, men jeg tror det annonseres mye mindre enn før – og i færre kanaler. Runddans-spørsmålet blir da om bransjen går så dårlig at den ikke lenger har råd til å annonsere, eller om den går dårlig fordi den ikke lenger annonserer nok?

Dessuten har vi senvirkninger av finanskrisen. Men hvorfor skulle dette skape større krise enn noensinne akkurat i 2013?

Viktigere tror jeg det er at kamerabransjen er veldig konservativ. Den digitale speilrefleksrevolusjonen i 2003-2004 gikk mest på pris – det var da vi fikk første speilrefleks til under 10.000 kroner. Dagens speilreflekskameraer ser omtrent ut som de gjorde i filmens tidsalder, bare litt større og litt mer ergonomiske. I tillegg er bransjen ivrig etter å lage retrokameraer som appellerer mest til oss over 60.

Kameraprodusentene er kommet langt i å utnytte teknologien inne i kameraene, men det synes ikke noe særlig utenpå. Verst er det i menysystemene. Dem er det fortsatt ingeniørene som har herredømmet over.

Den meste spennende aktøren på dette punktet akkurat nå er faktisk gode, gamle, trauste, tyske Leica. Jeg har prøvd nye Leica T bare noen få minutter, men det var nok til en aha-opplevelse. Det idemessige grunnlaget for pekeskjermen må da være inspirert av iPhone?

Nå vil neppe dette kameraet revolusjonere bransjen. Det er for nisjete og dyrt – rundt 30.000 kroner med objektiv – og er tross all nyskapingen fortsatt et klassisk kamera.

Revolusjon, takk!

Men det styrker tanken om at kamerabransjen trenger en iPhone-revolusjon. Uavhengig av om man liker eller misliker Apple, er det ikke tvil om at selskapet endret mobilmarkedet drastisk i 2007.

Kamerabransjen trenger noen som tar alle komponentene som finnes i og rundt digitalkameraene og setter dem sammen på en måte som ingen har gjort før. Noen som har visjoner om et verktøy som virkelig er tilpasset vår digitale nåtid og som har ambisjoner om å være med på å forme vår digitale fremtid.

Ikke bare ta bilder av den.