Hvilken blenderåpning bør du velge?

Hvilken blenderåpning bør du velge?

DIGITALFOTOSKOLEN: Del 5: Er det noen vits i å skru av kameraautomatikken og begynne å fikle med manuell innstilling av blenderen?

Både autofokus- og eksponeringssystemene i dagens digitalkameraer er basert på avanserte datamaskinutregninger. Derfor er det vel tryggest å overlate justeringen av innstillingene til teknologien?

Svaret er både ja og nei.

- Ja, fordi du i de aller fleste tilfeller kan regne med korrekt eksponering ved bruk av automatikken, så sant lysforholdene gjør det mulig å fotografere der og da.

- Ja, fordi du kan få kameraet til automatisk å stille inn riktig blenderåpning i forhold til effekten du ønsker å oppnå også ved å velge riktig forhåndsprogrammert opptaksmodus.

Her tenker vi særlig på å velge opptaksmodusen «Portrett», som er et valg på de fleste digital-kameraer – inkludert stadig flere speilrefleks-kameraer i proff-klassen. (Selv Canons nye EOS-1Ds Mark III til nesten 75 000 kroner har fått «Portrait» som valgmulighet, om kameraet er aldri så mye myntet på de mest profesjonelle fotografene.) I portrett-modus velger kameraet selv stor blenderåpning for at du skal få liten dybdeskarphet i bildet og dermed uskarp bakgrunn, slik at bakgrunnen ikke tar oppmerksomhet fra personen i bildet.

- Nei, fordi manuell kontroll av blenderåpningen gir deg ekstra god kontroll over flere forhold som er viktig for bildekvaliteten.

Det er det siste valget vi skal ta for oss på disse sidene.

LES OGSÅ: Sony med storslipp av små kameraer

Men merk at manuell kontroll over blenderåpningen ikke nødvendigvis betyr full manuell kontroll over eksponeringen. Les videre:

Halvautomatikk

Man får full kontroll over blenderåpningen på to måter. Man kan stille kameraet i manuell modus, som vanligvis er merket med M på programvelgerhjulet. Da har man full styring over hele eksponeringen, både eksponeringstid og blenderåpning.

Eller man kan velge innstillingen A, som ikke står for «automatisk», men er en forkortelse for det engelske ordet for blenderåpning, Aperture. På godt norsk kaller vi innstilingen for «blenderforvalg». En dekkende betegnelse – her velger vi først blenderåpningen selv, og deretter velger kameraets eksponeringsautomatikk den lukkertiden som bidrar til at eksponeringen blir korrekt. (Merk at på en del kameraer er blenderforvalg markert som Av i stedet for A, mens lukkertidsforvalg, normalt merket S (shutter priority = lukkertidsforvalg), av og til er merket Tv.)

Uansett om man velger M eller A, er poenget i denne sammenheng å få full kontroll over innstillingen av blenderåpningen. At det også er andre grunner til å velge full manuell kontroll, kommer vi tilbake til i et kommende kapittel.

Det er minst to grunner til at mange mener blenderåpningen er den viktigste innstillingen som fotografen bør ha styringen over selv.

Dybdeskarphet

Hovedgrunnen er kontroll med dybdeskarpheten. Blenderåpningen styrer ikke bare mengden av lys inn til bildesensoren. Avhengig av hvor liten eller stor blenderåpningen er, påvirker den også retningen som en del av lyset får inn mot brikken. Stor blenderåpning gir større lysbrytning gjennom optikken, og dermed blir området som er i fokus, målt i avstanden rett ut fra objektivet, snevrere.

LES OGSÅ: Ultrazoom med skikkelig vidvinkel

Effekten er betydelig større på teleoptikk enn på vidvinkeloptikk – eller på zoomoptikk i telemodus. Det samme gjelder selve avstanden til motivet. Kort avstand gir liten dybdeskarphet, og i makrofotografering er dybdeskarpheten mikroskopisk.

Feltet som blir gjengitt skarpt fra et gitt fokuspunkt, er ikke like langt foran og bak fokuspunktet. Det fordeler seg med 1/3 fra fokuspunktet og inn mot kameraet, og 2/3 bakover fra fokuspunktet.

Beste optiske kvalitet

Den andre grunnen til at mange vil ha kontroll over blenderåpningen selv, er at den har betydning for den optiske kvaliteten. Alle objektiver gir best optisk kvalitet på en bestemt blenderåpning.

I «gamle dager» het det gjerne at dette var omtrent den midterste av blenderåpningene på skalaen fra største til minste blenderåpning. Tommelfingerreglen var: Velg blender 8!

Andre hevder at regelen bør være to hele blendertrinn ned fra største blenderåpning. Hvis største blenderåpning er f/4, vil to hele trinn nedover være f/8. Hvis største blenderåpning er f/2,8, vil to hele trinn nedover være f/5,6.

For optimalt resultat bør man selv sjekke sitt eller sine kameraer og/eller objektiver. Ta en serie bilder av et objekt som egner seg til å studere skarphet, for eksempel et murhus med mange sterke kontraster og detaljer. Hent dem inn i bildebehandlingsprogrammet ditt, forstørr dem opp kraftig på skjermen, gjerne med utsnitt av bare en del av bildet, og sammenlign skarpheten. I Photoshop og Photoshop Elements finner du teknisk informasjon om bildene i File > File Info (Filer > Filinfo). Husk å sjekke skarpheten både i midten og ute i kantene.

Hvor skarpt ble bildet? I Photoshops Filinfo finner du data om bildet som kan hjelpe deg til å finne ut hvilken blenderåpning som gir de skarpeste bildene.

Speilrefleks og kompakt

Sammenlignet med et (digitalt) speilreflekskamera er det meste i et (digitalt) kompaktkamera kraftig miniatyrisert, spesielt optikk og mekaniske elementer.

Dette innebærer at effekten av å justere blenderåpningen ikke blir så stor på et kompaktkamera som på et speilreflekskamera, spesielt når det gjelder dybdeskarphet. Dette er fordi lysbrytningen blir annerledes gjennom lite objektiv og mot en liten bildesensor enn gjennom et fysisk stort objektiv og en stor bildebrikke. Husk at bildesensoren i et kompaktkamera ikke er større enn en lillefingernegl.

Dette forholdet synes først og fremst når man ønsker å bruke stor blenderåpning for å få så liten dybdeskarphet som mulig. Tar man bilder av samme motiv fra samme sted med et kompaktkamera og et speilreflekskamera, begge med for eksempel blender f/4, vil kompaktkameraet ha større dybdeskarphet enn speilreflekskameraet. Man oppnår med andre ord kanskje ikke å få så uskarp bakgrunn i portrettbildet som man hadde håpet på.

Minimal dybdeskarphet - speilreflekskamera innstilt på stor blenderåpning: Blender f/5,0, lukkertid 1/4 sekund, brennvidde 38 mm (tilsvarende cirka 57 mm omregnet til 35 mm-format). Kamera: Nikon D70.

Med lite kompaktkamera blir dybdeskarpheten mye større enn med stort speilreflekskamera, selv med stor blenderåpning. Her f/4,2, lukkertid 1/8 sekund, brennvidde 8 mm (tilsvarende cirka 48 mm omregnet til 35 mm-format). Kamera: Panasonic Lumix DMC-T3.

Maksimal dybdeskarphet – speilreflekskamera innstilt på liten blenderåpning: Blender f/22, lukkertid 3 sekunder, brennvidde 38 mm (tilsvarende 57 mm). Kamera: Nikon D70.

En annen forskjell mellom de to kameratypene er at mange kompaktkameraer ret t og slett ikke byr på noen manuell kontroll over blenderåpningen i det hele tatt. I så fall er man tvunget til å velge et forhåndsprogrammert «scene»-oppsett, for eksempel «Portrett», for å få den ønskede effekten.

Noen kompaktkameraer, for eksempel Panasonic Lumix DMC-TZ3, som vi har inne til test når dette skrives, viser valgt blenderåpning og lukkertid på lcd-skjermen, uten at fotografen kan påvirke dem direkte. Det eneste man kan gjøre, er å prøve de forskjellige forhåndsprogrammerte opptaksmodi og se om noen av dem fører til endring av lukkertid- og blender-oppsett i den retning man ønsker.

Som nevnt er en av forskjellene mellom kompaktkameraer og speilreflekskameraer at objektivene på speilreflekskameraene kan blendes ned til svært liten blenderåpning, for eksempel f/22, f/25, f/29 og med noen objektiver enda mindre. Minste blenderåpning på kompaktkameraene er gjerne mye større, for eksempel f/10. (Husk at jo større tall, jo mindre blenderåpning snakker vi om.)

Les også: Slik kjøper du digitalkamera

En av konsekvensene av dette er at det er lettere å få «blåst ut» høylysområder i bilder tatt med kompaktkamera. Riktignok har den interne bildebehandlingen i digitalkameraene blitt såpass mye bedre de siste årene at risikoen ikke er så stor som før. Men den er fortsatt til stede.

Derfor befinner vi oss i den paradoksale situasjonen at det faktisk er større behov for å kunne bruke filter på kompaktkamera enn på speilreflekskamera, samtidig som de færreste kompaktkameraer har feste for filter. Derimot er filtergjenger standard på så å si alle speilrefleksobjektive.

Den filtertypen som man gjerne skulle ha fått på plass på kompaktkameraene, er gråtonefilter eller ND-filter (ND = neutral density). Dette er filtre som minsker mengden med lys som slippes gjennom objektivet og dermed også minsker faren for at lyse områder blir helt utblåst.

Hva er det blenderåpningen gjør?

I objektivet på et kamera finner man en sirkel av irisblader eller irislameller som kan stilles i fullt åpen eller nesten helt lukket stilling - og en del trinn imellom. Blenderåpningen er et forholdstall som angir diameteren på åpningen av irisbladene. Størrelsen på denne åpningen justeres av fotografen eller kameraautomatikken, og blenderåpningen er med på å bestemme mengden av lys som kommer inn til bildesensoren eller til filmen. Det er kombinasjonen av hvor mye blenderen er åpnet og hvor kort eller lang tid lukkeren står åpen, som bestemmer hvor mye lys totalt som kommer inn til bildesensoren.

Altså: Lysmengde (blender) + lukkertid (lukker) = eksponering.

Hvert hele trinn representerer en dobling eller halvering av lysmengden. Merk at mange digitalkameraer og objektiver opererer med blenderåpningstall som omfatter mange flere enn de hele trinnene. Et av mine objektiver har f/3,5 som største blenderåpning. Når man vrir på rattet på kamerahuset som justerer blenderåpningen manuelt, er neste trinn f4. Men forskjellen mellom disse to innstillingene er ikke ett helt blendertrinn. Fra f/2,8 til f/4 er det derimot ett helt trinn. I tabellen ser du de hele trinnene. Når kameraet mitt viser blenderåpninger som f/6,3 og f/18, er dette mellomsteg som tilsvarer 1/3 av et fullt blendersteg.

Blendertallet er det underste leddet i en brøk, og derfor betyr høyere tall mindre blenderåpning. Når man minsker blenderåpningen med ett blendertrinn, eller f-stop på engelsk, halveres lysmengden som slipper gjennom.

Tenk deg at lysmåleren i kameraet ditt forteller deg at blenderåpning f/4 krever lukkertid på 1/60 sekund for at eksponeringen skal bli riktig. Tabellen viser kombinasjoner av blenderåpning og lukkertid som i alle tilfeller vil gi samme totaleksponering.

Blenderåpning

f/2,8

f/4

f/5,6

f/8

f/11

f/16

f/22

Lukkertid

1/125

1/60

1/30

1/15

1/8

1/4

1/2

Tabellen viser eksempler på kombinasjoner som alle vil gi identisk eksponering.

Men det er ikke dermed sagt at bildene blir identiske. Med stor blenderåpning, for eksempel f/2,8, vil man få liten dybdeskarphet og gode muligheter til å fryse bevegelser i bilder. Med liten blenderåpning, i dette eksemplet f/11, vil man få stor dybdeskarphet, men lukkertiden blir så langsom at kameraet må stå på stativ for at bildet skal bli skarpt og klart.

Hva betyr f-en?

Hvordan regner man ut størrelsen på blenderåpningen? Hva betyr egentlig f-en i for eksempel f/2,8?

Blenderåpningen kalles på engelsk «focal ratio» og defineres som diameteren på blenderåpning proporsjonalt med brennvidden på objektivet. Hvis brennvidden er 16 ganger så stor som diameteren på blenderåpningen, snakker vi om en blenderåpning på f/16.

Hvis brennvidden er 80 mm og diameteren på åpningen gjennom blenderlamellene er 5 mm, har vi en blenderåpning på f/16 (80 dividert på 5 er 16). Dette regneeksempelet er typiske tall for et tradisjonelt 35 mm filmbasert kamera, og for så vidt også et digital speilreflekskamera.

Ser vi på et digitalt kompaktkamera, har det kanskje et 3x zoomobjektiv med faktisk brennviddeomfang på 5,8-17,4 mm. Vi pleier å si at dette tilsvarer for eksempel 35-105 mm omregnet til 35 mm-filmformat. Hvis største blenderåpning på dette kameraet er f/2,8, betyr det at diameteren på blenderåpningen er mindre enn 2,1 mm (5,8 dividert på 2,8 er 2,07).

Og dette er vel å merke full åpning. Blendet ned til for eksempel f/8 er diameteren nede på mikroskopiske 0,7 mm. Dette forklarer hvorfor kompaktkameraene har færre blenderåpningssteg og hvorfor minste blender gjerne ender på rundt f/8 eller f/11, ikke f/22 eller enda mindre, slik det ofte er tilfelle på speilreflekskameraene.

Spørsmål fra leserne:
Hva med filter på digitalkamera?

Hei. Jeg har bestilt et Nikon D80 og lurer nå på hvordan det er med UV-filter på digitale foto? Har jo brukt det på de gamle 135 mm-kameraene mine, både på grunn av varmere bilder og beskyttelse av linser. Har de noen effekt på digitalt foto? Jeg har ikke sett det nevnt i PC world.

Med vennlig hilsen
Vidar Nilsen

Redaksjonen svarer:

Du er inne på et tema som vi lenge har planlagt å nå nærmere inn på, men dessverre har vi ennå ikke hatt tid og anledning til det. Jeg hadde selv en ganske stor filtersamling til mine filmbaserte speilreflekskameraer, men jeg har ikke anskaffet filtre til mine digitale kameraer, med unntak av et UV-filter, som jeg først og fremst ser på som beskyttelse av den ytterste linsen i objektivet. (Hovedgrunnen til at jeg ikke bruker mine gamle filtre, er at objektivene jeg bruker nå, har en filterdiameter som gjør at de gamle filtrene ikke passer.) UV-filtrene har som kjent til oppgave å blokkere en del av de ultrafiolette lysstrålene som er usynlige for det menneskelige øye, men som kan gi blåstikk i bildene.

En av grunnene til at mange ikke har sett noe stort behov for filter til digitalkamera, er vel at etterbehandlingen av bildene i Photoshop eller andre bildebehandlingsprogrammer bringer frem mange av de effektene man tidligere måtte benytte filter for å få til. I «gamle dager» fotograferte vi kanskje mye med lysbildefilm, og da var det jo ikke noen etterbehandling av bildene i det hele tatt før visning. Sluttresultatet ble slik som bildet ble registrert i kameraet, og da var gjerne filter en forutsetning for å få endret fargetemperatur og lignende. (Eller man kunne velge å skifte filmtype – vanligvis brukte vi film for dagslys, men man kunne jo også få kjøpt film for lampelys.) Nå kan man gjøre slike endringer i ettertid, inkludert å øke kontrasten i bilder som er blitt litt «duse» på grunn av disig vær, slik man gjerne brukte «Skylight»-filter for i gamle dager – en variant av UV-filtrene som i tillegg til å «fjerne» disen også fjerner noe fiolett lys.

Ifølge ekspertene har filtre i prinsippet noenlunde samme effekt på digitale bilder som på filmbaserte, men digitalkameraene skal være betydelig mindre sensitive for UV-stråler enn filmbaserte kameraer. Tradisjonelt har imidlertid digitalkameraer vært mer utsatt for at høylysområder «blåses ut» enn tilsvarende med filmbaserte kameraer. Derfor anbefaler noen at man i stedet for UV-filter bruker gråtonefilter (ND-filter) på digitalkameraet for å få dempet høylyset noe. Polaroid-filtre skal også være effektive på dette punktet. Dette er for ordens skyld forhold som vi ennå ikke eksperimentert noe særlig med på egenhånd.

Mens mange synes det er ok å sette på filter for å beskytte dyrebar optikk, finnes det en del «purister» som er bekymret for at dette kan øke faren for andre optiske skadevirkninger, unødige reflekser osv.

Vennlig hilsen
Toralv Østvang
PC World Norge

Neste kapittel

Nye kapitler i Digitalfotoskolen vil bli lagt ut her på PCWorld.no hver helg utover våren 2008. I tillegg til de 11 kapitlene som er blitt publisert i PC World Norge, er nye kapitler under utarbeidelse, med fokus på praktiske tips. De vil bli lagt til listen etterhvert.

I neste kapittel sjekker vi hvordan blenderåpningen virker inn på bildet.

Her er kjøreplanen for de 11 første kapitlene i Digitalfotoskolen:

Del 1 sto i PC World nr. 7/2007 og tok for seg hvordan lys blir til strøm.

Del 2 sto i PC World nr. 8/2007 og handler om lysømfintlighet.

Del 3 sto i PC World nr. 9/2007 og tok for seg varme og kalde farger og om Kelvins fargetemperaturskala.

Del 4 sto i PC World nr. 10/2007 og handlet om fargerom, gamut og om man bør velge sRGB eller Adobe RGB.

Del 5, dette kapitlet, tar for seg blenderåpningen og dens effekt blant annet på dybdeskarphet og optisk kvalitet.

Del 6 handler om å kontrollere lukkertiden.

Del 7 dreier seg om brennvidde og zoomobjektiver, med fokus på 3x zoom.

Del 8 tar for seg de forskjellige metodene til å overføre bilder til pc-en.

Del 9 handler om lagring, arkivering og sikkerhetskopiering.

Del 10 er praktiske tips om hvordan du får bedre farger og skarpere bilder.

Del 11 handler om hvordan du berger håpløse bilder.

Les om:

Foto/video