- Ikke le av ultra-hd!

- Ikke le av ultra-hd!

Gjør deg klar for ultra-hd, med 16 ganger så høy oppløsning som vanlig hd. Skjønt - det kan hende du må vente 15-20 år.

- Hva er det neste? Jo, ultra-hd-tv. Det er ikke noe å le av. For noen år siden lo vi av hd også.

Det var Jon Ive, britisk ekspert på video- og fjernsynsteknologi, som kom med disse utsagnene på «Sony Media Roadshow» i Filmens Hus i Oslo.

John Ive, som også betegnes som «hd-guru», jobbet i BBC før han så tidlig som i 1974 begynte å arbeide med utvikling av digital videoteknologi. Fire år senere ble han snappet opp av Sony, og på 1990-tallet var han leder for Sonys kringkastings-divisjon. I dag er han uavhengig rådgiver for den profesjonelle video- og kringkastingsbransjen.

Og nå har han vært på norgesbesøk. I møte med video- og fjernsynsfolk i Filmens Hus gjentok han sitt kjente budskap om full tiltro til at hd-tv er i ferd med å overta tv-markedet fullstendig.

Samtidig helte han kaldt vann i årene på dem som tror full hd i betydningen 1080p - med progressiv skanning - er like rundt hjørnet fra tv-stasjonene våre.

- Vi må nok vente enda noen år, kanskje fem år, før vi får 1080p50, den høyeste kvaliteten, i vanlig produksjon. 1080i - linjeflettet - vil leve gjennom en hel generasjon av tv-produksjonsutstyr, spådde han.

LES OGSÅ: Lite videokamera vekker oppsikt

John Ive la frem prognoser som viste at vi i 2011 vil ha 94 millioner hjem i Europa med hd-tv-er på plass. Men de nærmeste årene vil vi oppleve et betydelig «hi-def content gap» - altså mangel på tv-programmer som blir sendt i hd-oppløsning.

Problemet er at lisensbaserte tv-kanaler har beskjedne ressurser til hd-satsing. Private, annonsebaserte tv-kanaler vil være mer aggressive i hd-omleggingen, ifølge Ive.

Men det kommer seg. De samme prognosene tilsier også at det i 2011 vil være 200-250 tv-kanaler i Europa som sender i hd. BBC regner med å ha alle sine viktige produksjoner - «major productions» - i hd innen 2010, ifølge Ive.

John Ive er en av Europas fremste eksperter på hd-tv.

John Ive gjorde det klart at store tv-skjermer er det som kommer til å gjelde i årene som kommer, jo større, jo bedre. Og tv-seerne er raskt i ferd med å vende seg til både store skjermer og økt bildekvalitet. En undersøkelse i London nylig basert på utsendelse av tv-programmer i hd-kvalitet i et begrenset område viste at forbrukerne syntes at bildekvaliteten til og med var bedre enn de hadde forventet.

De tv-sjangrene som vil «drive» hd-overgangen, er i første rekke natur- og dyreprogrammer samt sportssendinger, ifølge Ive.

XDCAM

På samlingen i Filmens Hus var det et av Sonys ventede bidrag til mer hd-innhold på tv som var en av hovedattraksjonene: Sony PMW-EX1. Dette er et flunkende nytt XDCAM-videokamera for profesjonelle brukere, utstyrt med tre 1/2-tommes CMOS-sensorer og med lagring på flashminnekort.

Les også: Nytt minneformat fra Sony

Siden kameraet ikke er designet for å bæres på skulderen, kalles det for et kompaktkamera blant de profesjonelle. Dette må ikke forveksles med kompaktkamera-begrepet slik det brukes i forbrukermarkedet. I en av de første testene av kameraet vi har sett, sies det at videokvaliteten så å si er på linje med langt dyrere og tyngre videokameraer til å bære på skulderen, og at kameraet kan bli ettertraktet blant så mange innholdsprodusenter at det kan bidra til å sette fart i overgangen til hd.

Det nye Sony-videokameraet har kortplasser for to ExpressCard-kompatible SxS-kort. Opptakene kan gjøres i full 1920 x 1080-punkters oppløsning, inkludert «film-modiene» 24p og 25p. I første omgang kommer kameraet med SxS-kort på åtte gigabyte, mens kort på 16 og 32 gigabyte ventes i nær fremtid.

Det nye XDCAM-kameraet fra Sony koster cirka 60 000 kroner og er tilgjengelig i Norge nå.

Slik ser Sony for seg overføring av opptak fra PMW-EX1 til pc for videoredigering der.

Ultra hd - mange år å vente

Hva så med John Ive's hint om ultra-hd? Dette er en - mulig - standard som det ligger mange år frem i tiden før vi får se noe til. Etter dagens normer snakker vi om en ekstrem oppløsning med tilsvarende ekstreme krav til båndbredden for overføringen av dataene.

Det blå feltet representerer dagens «Full HD»-nivå. Ultra-hd vil gi 16 ganger så høy oppløsning.

Ultra hd-standarden har fire ganger så mange piksler horisontalt og fire ganger så mange vertikalt som dagens Full HD-standard, eller med andre ord 16 ganger så høy oppløsning: 7680 x 4320 piksler.

Det er i første rekke det statlige japanske kringkastingsselskapet NHK som har eksperimentert med denne «standarden», som bærer mange navn: Ultra High Definition Video (forkortet UHDV), Ultra High Definition Television (forkortet UHDFT), eller ganske enkelt UHD.

Les også: Hdtv er passe

Tv-selskapet har blant annet vist en 18-minutters sekvens på vel 3,5 terabyte, vel å merke i ukomprimert form. Dette tilsvarer 194 gigabyte i minuttet.

Det er imidlertid eksperimentert med dagens komprimeringsteknologier, i første rekke MPEG2- og H.264-komprimering. En 200-GB Blu-ray-disk vil bare ha plass til ett minutt ukomprimert UHDV-opptak, men med H.264-komprimering greier man nå å få plass til 72 minutter med UHDV-opptak på en slik plate, ifølge Wikipedia.

Ultra-hd-standarden ledsages for øvrig av 22.2 Surround Sound, hvilket vil si at man trenger 24 høyttalere i lokalet for å få fullt utbytte av lyden.

Vi må imidlertid vente på store fremskritt innen både lagringsmedier, komprimeringsteknologi og båndbredde før ultra-hd er noe mer enn bare fremtidsvyer. I praksis kan det altså være snakk om 15-20 år før ultra-hd blir en realitet, ifølge John Ive.

Les om:

Foto/video