IP-tv på vei mot massene

IP-tv på vei mot massene

IP-basert tv er ikke lenger de små fiberoperatørenes lekegrind. Nå kommer de store dsl-operatørene, anført av Telenor.

Telenor lanserer iptv i 2008. IP-tv, altså distribusjon av tv over internettprotokollen, har i stor grad vært knyttet til legging av ny fiberkabel helt hjem til folk. Det har forhindret utrulling i store volumer. I praksis har det vært de mindre utfordrerne i telebransjen som har omfavnet IP-tv.

Nå er dette i ferd med å endre seg. De store etablerte teleoperatørne, som Telenor, TDC og TeliaSonera, har skjønt at de må satse på IP-tv. Og stadig flere mener at dsl (digital subscriber line) over kobberkabel kan brukes til distribusjon. Det betyr at antallet IP-tv-abonnenter kan vokse dramatisk i løpet av kort tid.

- Markedet er i ferd med å nå kritisk masse. Det er ikke lenger bare små internettleverandører og kraftsektoren som satser på iptv. Nå kommer de etablerte teleoperatørene, sier Stuart Taylor i Accenture.

Lukkede nett

I studien IPTV Monitor 3 konkluderer konsulentseslskapet Accenture med at framtiden ser lys ut for internett-distribuert tv. Både innholdstilbydere og teleoperatører mener det er mulig å tjene gode penger på dette. Størst utfordringer har de tradisjonelle kringkastingerne, som har lite å tjene på teknologiovergangen.

Respondentene i Accentures undersøkelse tror at pengene ligger i å sette samme pakker med attraktive tjenester. De er dermed skeptiske til såkalte åpne nett der eieren av infrastrukturen gir plass til alle som vil levere innhold.

Men lav tjenestekvalitet på grunn av uprøvd arkitektur, lav båndbredde og andre teknologiske utfordringer kan fortsatt stikke kjepper i hjulene for utbyggerne. Én av fem tror også at dyr aksess og dyrt utstyr kan bremse utrullingen av iptv.

DSL godt nok

Til tross for at det fortsatt gjenstår enkelte utfordringer har Accentures Stuart Taylor stor tro på at utrullingen kan komme til å gå raskt. Effektiv videokomprimering gjør dsl til et reelt alternativ til fiber.

- Det kommer til å bli krig for å skaffe IP-tv-kunder på fiber og dsl, spår han.

Det er vanskelig å sette en nedre grense for hvilken båndbredde som gir IP-tv av akseptabel kapasitet. Men det er liten tvil om at både adsl 2+ og vdsl (Very high-speed Digital Subscriber Line) gir stor nok båndbredde.

- De tekniske barriere for å tilby IP-tv er blitt mindre. Om få år vil mange nordmenn kunne få et mer interaktivt tv-tilbud ved hjelp av IP-tv, tror Taylor.

Telenor er med

Accentures tro på IP-tv over dsl harmonerer godt med Telenors strategi. Vår hjemlige telekjempe har et avslappet forhold til fiberlegging og satser i stedet for fullt på dsl i eksisterende kobberkabler. Telenor driver for tiden med pilotering av IP-tv over dsl. Resultatene er så gode at selskapet tidligere har lovet en kommersiell IP-tv-tjeneste i løpet av 2008.

Ifølge informasjonssjef Atle Lessum har mellom 30 og 40 prosent av norske husstander tilgang på VDSL. Denne teknologien gir nedstrøms hastighet på rundt 50 megabit per sekund. Med VDSL 2 kan den samlede båndbredden (opp/ned) økes til 200 megabit per sekund.

Men også adsl 2+ kan brukes til iptv. Enkelte operatører tilbyr faktisk enkle tv-tjenester over så lite som seks Mbit/s. Den raske teknologiutviklingen bety at IPTV over dsl er et reelt alternativ til kabel-tv, det digitale bakkenettet og satellitt allerede i løpet av neste år.

Les om:

Foto/video