Klar for kamp om gullet

Klar for kamp om gullet

Høyoppløselig tv, innhold på mobilen eller bredbånd overalt. Hvilken teknologi får overta frekvensene som frigjøres når det analoge bakkenettet legges ned?

Overgangen fra det analoge bakkenettet til det digitale frigjør en del frekvenser som vil gi norske aktører spennende muligheter til å rulle ut ny teknologi og nytt innhold til forbrukere. Problemet er at det er mange om beinet. Det betyr at vi kan glede oss til nye tjenester, samtidig som vi vil gå glipp av noen andre.

- Særlig båndbredden mellom 790 og 862 MHz er sterkt ettertraktet. Den har god arealdekning og god kvalitet på båndbredden. Den passer bra til HD-tv, men også til mobilt bredbånd som Wimax, eller tjenester på mobiltelefonen. Og nei, det kan ikke gå til alle tre, Norge må velge en av disse teknologiene, sier Aslaug Hagestad Nag i Post- og teletilsynet.

Det betyr at det kan bli et gedigent bikkjeslagsmål om frekvensene mellom ulike aktører i Norge i løpet av det neste året.

Tidsramme

Startskuddet for kappløpet om frekvensene går når forslagene fra arbeidsgruppen Digital Dividende legges ut til høring. Gruppen består av personer fra Post- og teletilsynet (PT), Medietilsynet, Kultur- og kirkedepartementet, og Samferdselsdepartementet.

Forrige uke sendte gruppen sin rapport til den politiske ledelsen i de to departementene, som skal videreføre prosessen fremover.

- Tidsrammen fremover bestemmes av hvor fort det går i den politiske prosessen. Men i første omgang vil alle aktører kunne komme med innspill under høringsprosessen, som sannsynligvis varer frem til sommeren. Etter det må den politiske ledelsen ta en beslutning, for eksempel om frekvensene vil legges ut på en auksjon. Ingenting vil være avgjort før til senhøsten, kanskje starten av 2009, sier Jarl Kristen Fjerdingby, seniorrådgiver i Samferdselsdepartementet.

Høring

I prosessen frigjøres tre frekvensbånd med ulike bruksområder. Arbeidsgruppen anbefaler at den nederste delen av det aktuelle frekvensspekteret (47-68 MHz) direktetildeles i hovedsak til Forsvaret. Denne delen har lang rekkevidde, men forholdsvis store forstyrrelser og egner seg ikke godt for kommersielle tjenester.

Bånd III (174-219 MHz) er best egnet for digital kringkasting. Arbeidsgruppen foreslår at ledige ressurser i dette båndet dels reserveres for eventuell digital lokalradio, dels for mobil-tv.

- Her foreslås det lydkringkasting for lokalradio og mobil tv. Det kan være både til mobiltelefoner, men også til type Ipod Touch med antenne, sier Fjerdingby.

I tillegg er det ledig en signalpakke som er planlagt for fjernsyn. Arbeidsgruppen foreslår at PT får i oppdrag å gjennomføre en høring for å kartlegge interessen for denne.

Arbeidsgruppen foreslår også å forenkle muligheten til å bruke trådløse mikrofoner og reportasjesamband i forbindelse med kulturarrangement som idrettsstevner og konserter.

Samfunnshensyn

Den mest interessante og mest omstridte frekvensen er Bånd V (790-862 MHz). Den er attraktiv fordi den kan brukes til flere aktuelle tjenester som kommersielle aktører kan tjene gode penger på.

- Denne er veldig interessant for kringkastere, fordi den egner seg godt til tv-sendinger. Med utvidelse til HD-tv er de opptatt av å få mer båndbredde. Men også mobiloperatørene er interessert. Dette ligger rett under 900 MHz-frekvensen, som er GSM, så det er for dem naturlig å utvide her. I tillegg har Wimax-forum vist interesse for å gi norske brukere bedre tilgang til mobilt internett på pc, sier Nag.

Arbeidsgruppen ser ikke noe grunnlag for å ”øremerke” disse ressursene for en bestemt tjeneste og foreslår derfor at frekvensene tildeles ved en teknologi- og tjenestenøytral auksjon.

- Vi anbefaler en auksjon fordi det er ulike interesser som står mot hverandre, og det er vanskelig å se at det er spesielle samfunnshensyn ved at en teknologi skal favoriseres. Derfor faller arbeidsgruppen tilbake på de reglene for forvaltning som håndteres i Norge i forhold til åpne prosesser, sier Fjerdingby.

HD eller mobilt innhold

En høringsprosess og påfølgende auksjonsstrid kan føre til mange interessante motstillinger. Hva med Norges Televisjon, som har blitt tildelt frekvensene mellom 470 og 790 MHz frem til 2021? Eierne er både kringkasterne NRK og TV2, og teleoperatør Telenor. Det spørs om de går i tottene på hverandre under auksjonen.

- Vi fra NTV jobber med det digitale bakkenettet, og vi ser behovet for mer kapasitet. Hva våre eiere som Telenor gjør med denne prosessen, det er opp til dem. sier Anne Karin Augland, kommunikasjonsdirektør i NTV.

Ifølge Augland er NTV svært interessert i frekvensene for å gjøre tv-tilbudet til hele Norge komplett.

- Det er veldig viktig å ha tilstrekkelig med kapasitet i det digitale bakkenettet, ikke minst med tanke på at HD-tv kommer ganske fort. Bakkenettet har ganske liten kapasitet, og skal vi kunne konkurrere med kabel og satellitt, er disse frekvensene viktige, sier hun.

Langt fra alle er enige. Cisco ønsker for eksempel å gi det norske folket mer mobilt innhold.

- Frekvensene som frigjøres bør settes av til mobilt bredbånd. Et ip-basert bredbåndsnett kan brukes både til interaktive tjenester og til å overføre video og tv. Hvis en stor del av frekvensene brukes til tv-sendinger går vi glipp av muligheten til å innføre innovative to-veis tjenester. I tillegg vil frekvensene kunne brukes til å levere bredbånd i områder av landet der bredbåndsdekningen er dårlig, sier Jørgen Myrland, administrerende direktør i Cisco Norge.

Foto/video