- Den krasjer ikke, den kjører Linux!

Oslos nyeste kino kjører bare på nuller og enere. Og de 250 GB store filmene krasjer ikke, lover direktøren.

Publisert Sist oppdatert

Siste helg åpnet Europas første heldigitaliserte kino, Ringen, på Grünerløkka i Oslo. I helgen viste den Mamma Mia!, James Bonds Quantum of Solace og Madagasker 2 for fullstappede saler. I motsetning til mange kinoer som prøver digital lyd eller bilde, er aller prosesser i Ringen Kino digitalisert.

Ringen Kino har overtatt navnet etter kinoen på Carl Berner, som ble nedlagt i desember 1988. Kinoen er bygd under Ringnes Park, en hel ny bydel som bygges på gamle tomten til Ringnes Bryggeriet på Oslos østkant. Oslo Kino bestemte seg å satse fullt på digitalisering

- Dette er trolig verdens eneste heldigitaliserte kino. Vi henter inn all bilde og lyd digitalt og distribuerer det internt digitalt, forteller Torkell Sætervadet teknisk direktør i Unique Cinema Systems, som leverer og drifter utstyret.

Ingen feil

Det har vært hektiske dager på Grünerløkka for å ferdigstille Ringen Kino. Halvveis den første offisielle kinodagen på lørdag er både Sætervadet og kinosjefen Robert Sigfusson fornøyde.

- Nesten alt har gått uten problemer. Andre kinoer i Europa som åpnet med digital lyd eller bilde, og måtte avlyse mange visninger på grunn av tekniske feil. Jeg er glad vi slipper å sende folk hjem igjen, forteller Sætervadet.

Ringen Kino er nemlig for filmelskere, som ønsker seg høyeste kvalitet. Alt er lagt til rette for en perfekt opplevelse.

- Denne kinoen er bygd med kjærlighet for film, sier Sigfusson

Distribusjon

For å få verdens beste lyd må man kunne distribuere lyden uten kvalitetstap. Et problem er at man trenger lange høytalerkabler i en kino, fort flere hundre meter. Få kinoer har råd til de dyreste kabler. Men med digital lyd kan man kjøre det på vanlige cat 5 nettverkskabler, uten noe forringing av kvaliteten.

Alle filmer leveres på utrolig nok på usb-harddisker. Å distribuere filmene gjennom nettet er for dyrt og for tregt.

- Dette er en ren kostnadsspørsmål. Disker er billigste og pålitelige. Du kan si at den beste båndbredden for oss ligger i en lastebil, sier Sætervadet.

Et godt alternativ for distribusjon er satellitt, men det krever mange mottagere før det lønner seg. Generelt trenger man minst 200 mottagere for å ha et satellittbasert system er lønnsomt. Når alle norske kinoer er digitalisert er dette en reell mulighet. Telenor snuser på dette, men foreløpig holder man seg til disker og lastebiler.

Bak scenen: Mamma mia! for et bilde! Her står Barco 2K-projektoren og viser lynskarp bilde for kinopublikumet. (Foto: Nard Schreurs)

Ikke piksler

I løpet av 2009 må alle norske kinoer komme seg inn i den digitale verdenen. Det er ikke gratis. Ifølge Sætervadet koster det rundt 800 000 å digitalisere en kinosal. Dette prosjektet betales av staten 40 prosent, av studioene, 40 prosent, og resten må kinoene betale selv.

En digital kino er vesentlig dyrere enn en gammeldags kino. Men distribusjon av filmene er billigere, samtidig det er lettere.

Filmene spres fra en sentral server i kinoen gjennom TMS (Theatre Management System) til hver av de seks kinoprosjektorer, av typen Barco 2K. Projektoren baserer seg på Texas Instrument’s 1,2” DLP Cinema chip, og er med opp til 30,000 ansi lumen blant de kraftigste projektorene på markedet.

- Vi har mye å gå på når det gjelder lys og farger. Det handler ikke bare om antallet piksler, men om kvaliteten i filmen. Fordelen med digital teknologi er at filmen har akkurat samme kvaliteten hver gang den vises, sier Sætervadet.

Lydanlegget kan levere en samplingsrate som er det dobbelte av det normale (96 istedenfor 48 kHz).

MADAGASKAR: En etter hvert fullsatt sal venter spent på den første visningen av Madagaskar 2. (Foto: Nard Schreus)

Kjøres på Linux

En spillefilm tar mellom 60 og 250 GB. Det er de animerte filmer som er minst, mens digitaliserte "vanlige" filmer tar mest diskplass.

- Vi ser at filmmakere fremdeles jobber med 35 mm film. Ingen av de store studioer har gått over til digitale kameraer, sier Sætervadet.

Det betyr at alle filmer må digitaliseres i etterkant. Som komprimeringsformat bruker man JPEG 2000, ikke en MPEG,. MPEG baserer seg på å gjenta deler av forrige bildet, slik at det oppstår "hvite flekker". Med JPEG 2000 er hvert bilde bygd opp fra bunn. Dette gir mindre komprimering, men bedre kvalitet. Det er også mye enklere å klippe i filmene, noe som trengs med internasjonal distribusjon, hvor ulike land har sine egen sensurregler.

Besøkere behøver ikke å være redd at systemet "henger" seg, lover Sætervadet.

- Heldigvis kjører vi alt på Linux, smiler han.