Nikon D3000 lærer deg å fotografere

Nikon D60 vil fortsatt ha et ord med i laget som rimeligste inngangsbillett til Nikons speilreflekser. Men siden den modellen ble lansert for så lenge siden som i januar 2008 og D3000 ikke ble kunngjort før i slutten av juli i år, er det rimelig å anta at D3000 vil overta som inngangsmodellen til Nikons speilrefleksfamilie i overskuelig fremtid - eller i praksis allerede har gjort det.

De to kameraene er praktisk talt like i form, størrelse og vekt. D3000 er tre millimeter høyere, mens de øvrige målene er identiske. D3000 er 10 gram lettere enn D60 – 485 gram.

Opplæring

Nikon D3000 er ikke bare et lite, lett og enkelt speilreflekskamera, men det har fått tilleggsfunksjoner som skal gjøre det særdeles attraktivt for nybegynnere i speilrefleksfaget.

Et nytt innstillingsvalg er merket Guide. Når du velger denne innstillingen, får du opp et grafisk hjelpesystem. De tre valgene på den første skjermen er Ta bilde, Vis/slett og Oppsett. Hvis du velger Ta bilde, blir du tatt videre til nye valg, for eksempel Enkel bruk eller Avansert bruk. Velger du Enkel bruk, får du nye valg som Auto, Uten blits, Nærbilder, Sovende ansikter og så videre.

Kombinasjonen av lettlest tekst og bildeksempler forklarer hvordan du bør stille inn kameraet i forhold til motivet, og i guidemodus kan du gjøre de fleste innstillingene direkte på velgerhjulet bak på kameraet, slik du kanskje er vant til å gjøre det på kompaktkameraet du brukte før du kjøpte D3000. Dermed får du både en fin pedagogisk innføring i alle mulighetene som kameraet byr på og en myk overgang fra kompaktkamera til speilrefleks.

Det er de som nå teller på knappene om de skal ta dette spranget, som er en av Nikons hovedmålgrupper når det gjelder D3000. Men til og med ganske erfarne hobbyfotografer har et og annet å lære i Nikons guidesystem.

I tillegg har kameraet hjelpetekster i massevis også når du kjører uten guidesystemet, så det er gode sjanser for at du raskt blir fortrolig med kameraet.

Foruten guidesystemet kan du velge en «grønn auto»-modus, de fire sedvanlige valgene manuell, blenderforvalg, lukkertidsforvalg og programmert modus, samt en del forhåndsprogrammerte scenevalg som portrett, landskap, nærbilde, sport og så videre.

Kameraet har en innebygd scenegjenkjenningsteknologi som optimaliserer innstillingene når man velger den automatiske søkefeltfunksjonen.

Forbedringer

Forbedringene fra tidligere Nikon-modeller i dette sjiktet er blant annet en oppgradert autofokusløsning som byr på 11 fokuspunkter med 3D-sporing – D60 har bare tre autofokuspunkter.

Lcd-skjermen har vokst fra 2,5 tommer på D60 til tre tommer på D3000. Oppløsningen er bare på 230 000 piksler, men skjermbildet er av ganske god kvalitet.

Derimot beholder Nikon en ccd-brikke i dette kameraet, som i D60 og D80, mens de øvrige Nikon-speilrefleksene nå har fått cmos-brikke.

Menysystem med hjelp

Menysystemet er omtrent som ventet fra Nikon, ikke fullt så oversiktlig som hos erkerival Canon, men siden det er mange færre innstillinger her enn for eksempel på et entusiastkamera som D300, er det slett ikke så verst.

Nikon har dessuten prøvd å løse problemet med at brukerne av og til roter seg litt bort i menysystemet og ikke husker hvilke endringer de gjorde for litt siden. Ett av menyvalgene heter Siste innstillinger, og den viser til enhver tid de siste 20 endringene du har gjort, listet opp med den siste endringen øverst. Dermed er det lett å finne frem til den endringen som kanskje er årsaken til at kameraet ikke fungerer helt slik du hadde tenkt.

Ergonomisk vellykket

Som vanlig for Nikons speilreflekskameraer hører også D3000 hjemme blant de mest vellykte ergonomiske speilrefleksene på markedet. Det er lite og lett, men ligger likevel godt i hendene, med betjeningsorganene akkurat der de bør være.

Selv i manuell modus, der du må justere både lukkertid og blenderåpning og egentlig bare har ett ratt til rådighet under tommelen, lærer du raskt å betjene kameraet uten å måtte se etter hjul og knapper. Alt er der det naturlig hører hjemme.

Litt treg

Den lille malurten vi må helle i begeret er at kameraets bildeprosessering kan oppleves som litt treg. Det er litt lang ventetid fra du tar bildet til du får se resultatet på lcd-skjermen. Dette slår særlig ut hvis du har slått på funksjoner som støyreduksjon, kontrastjustering (Active D-Lighting) og andre funksjoner som krever mer prosessorkraft.

Vi testet kameraet med et raskt SanDisk Extreme III-minnekort, så treghetene skyldtes i hvert fall ikke kortet. Sammenlignet med dyrere kameraer som D300 er ventetiden ulidelig lang. Vi målte ventetiden til stort sett mellom 3,5 og fire sekunder fra man trykket på utløserknappen. På Nikon D300 var ventetiden sjelden så lang som 1,5 sekunder. Men den store prisforskjellen gjør kanskje ikke sammenligningen helt rettferdig. Vi skal ha dette i tankene neste gang vi tester kameraer i samme prisklasse.

Noe vi savner etter tidligere å ha prøvd den litt dyrere D5000, er øyesensor som registrerer når kameraet løftes opp mot øyet og dermed slår av lcd-skjermen. Det er irriterende å ha «fullt lys» på lcd-skjermen når man ser gjennom søkeren. Nå er det riktignok ikke noe stort problem, for det er bare om å gjøre å trykke utløserknappen halvveis ned, så slås lcd-skjermen av. Men hvis man ønsker å komponere bildet før man trykker på noen knapper, er lyset fra lcd-skjermen litt forstyrrende.

Som andre Nikon-kameraer i de lavere prisklassene mangler også D3000 innebygd autofokusmotor i kamerahuset, så man er avhengig av å benytte de Nikon-objektivene som er utrustet med autofokusmotor, selv om andre Nikon-objektiver kan benyttes med manuell fokus. To elektroniske systemer i søkeren hjelper til med manuell fokus. Utvalget av AF- og AF-S-objektiver fra Nikon er forøvrig mer enn stort nok for de fleste.

Som alle andre av de rimelige Nikon-speilrefleksene mangler kameraet nedblendingsknapp for dybdeskarphetskontroll. Noen av oss savner en slik knapp. Olympus har selv på sine rimeligste speilreflekser lagt inn denne muligheten på samme slags programmerbare FN-knapp som Nikon D3000 har. Men på dette punktet er det noen hos Nikon som har sittet på bakbeina i mange år.

På lcd-skjermen kan du se opptil 72 miniatyrbilder samtidig, og du kan også hente frem kalendervisning.

LES OGSÅ: TEST: Fire heftige speilreflekser

Mange «kit»

D3000 leveres i en rekke forskjellige varianter, fra bare kamerahuset via kamera med «kit»-objektiv med eller uten vibrasjonsreduksjon til pakker med kamerahus og to objektiver.

Løsningen vi hadde til test, var «D3000 18-55 VR Kit», som består av kamerahuset og AF-S DX Nikkor 18-55 mm f/3.5-5.6G VR.

Konklusjon

Nikon D3000 er en verdig arvtager til rollen som introduksjonsmodellen til Nikons speilrefleksfamilie. Det er lett å lære seg å bruke det hvis man utnytter guidesystemet. Samtidig har kameraet så mange tilpasningsmuligheter og manuelle justeringer at det er et kamera å vokse med.

De innebygde retusjeringsmulighetene er greit å ha for noen, og de er jo ufarlige å bruke ettersom originalbildet ikke blir overskrevet. Men vi synes det er mer fornuftig å redigere bildene på pc-en. Så heter vi da også PC World...

Nærmeste konkurrent fra erkerivalen Canon er trolig Canon EOS 450D, som ligger ganske likt i pris hos norske nettbutikker. Canon byr på LiveView og dybdeskarphetskontroll – begge deler mangler hos Nikon D3000. Men samtidig er Canon 450D snart halvannet år gammelt og snart modent for utskifting. Se testomtale i PC World nr. 8/2009.

Prisen vi oppgir på Nikon D3000 er basert på et gjennomsnitt hos en håndfull nettbutikker i begynnelsen av oktober. Ønsker du bare kamerahuset uten optikk, må du regne med å betale rundt 4280 kroner.