Photoshop - deilig, men farlig

Vi advarte mot Photoshop for 20 år siden.

Publisert Sist oppdatert

«Deilig, deilig, men farlig, farlig». Det var tittelen på den første artikkelen om Photoshop i Macworld Norge.

Vi skriver 1990, og den første versjonen av Adobe Photoshop – versjon 1.0 for Macintosh – var nettopp lansert. 20-årsjubileet til Adobe Photoshop feires i disse dager.

Her i Norge hadde vi i forlaget IDG nettopp lansert Macworld Norge, et selvstendig norsk søstertidsskrift av amerikanske Macworld. I flere år hadde Macworld Norge eksistert som en seksjon av PC World Norge. Nå var det på tide å løsrive Macworld-delen. Prøveutgaven av Macworld Norge kom ut høsten 1989, mens det første ordinære nummeret kom ut tidlig i 1990.

Første Photoshop-omtale

I nummer 2-1990 brakte Macworld Norge den første omtalen av Adobe Photoshop, ført i pennen av den nå avdøde it-journalisten Arild Steen. Han skrev at programmer som PhotoMac, Letraset ColorStudio og det nye Adobe Photoshop var «relativt rimelige programmer som gjør at man kan behandle fargebilder på skjerm».

Det var altså dette som var det nye med Photoshop: at programmet kunne håndtere fargebilder, ikke bare sort/hvitt-bilder, slik programmer som Digital Darkroom og ImageStudio hadde kunnet gjøre fra siste halvdel av 1980-tallet.

Arild Steen skrev at de to nye programmene, ColorStudio og Photoshop, «gir brukeren uendelige muligheter når det gjelder manipulasjon med og ferdiggjøring av fargebilder til trykksakproduksjon. Men fallgrubene er nesten like mange som mulighetene, så dette er programmer man skal bruke med varlig hånd», advarte Macworld Norge.

Manipulering

Det var to grunner til at vår journalist mente advarsler var på sin plass om Photoshop og konkurrentene. For det første var reproarbeid knyttet til fargetrykksaker komplisert fagmannsarbeid med mange fallgruber. I 1990 var fargenøyaktigheten til fargeskjermene milevidt fra det nivået vi er kommet frem til i dag, selv om fargekalibrering fortsatt er en utfordring.

Enda verre var det med de enorme manipuleringsmulighetene som de nye programmene åpnet for: «Derfor er det ikke overraskende at norsk presses organisasjoner generelt, og norske pressefotografer spesielt, har uttrykt nervøsitet for det disse programmene innebærer: Den gamle devisen om at fotografiet aldri lyver kan nå omskrives til at fotografier alltid kan lyve: Hvemsomhelst kan kopiere seg selv inn ved Gorbatsjovs side under 1. mai-paraden på Den røde Plass – hvis (man) av en eller annen grunn skulle ha noe ønske om det.»

Ledende medlemmer av Photoshop-teamet, de fleste fortsatt tilknyttet Adobe. Øverst fra venstre: Thomas Knoll, John Knoll, Russel Brown og Steve Guttman. I midterste rad fra venstre: Kevin Connor, B. Winston Hendrickson og Mark Hamburg. I nederste rad fra venstre: Seetharaman Narayanan, Russel Williams, Jerry Harris og Julieanne Kost.

Men i den seriøse oppsummeringen om Photoshops muligheter fastslår vår skribent at det «kan like gjerne være snakk om at man, enda en gang, har fått elektroniske hjelpemidler til å utføre prosesser som hittil, rutinemessig, har vært utført manuelt.»

Enorm betydning

I Macworld Norge i 1990 innså vi nok ikke hvor stor betydning Photoshop skulle komme til å få gjennom de neste 20 årene. Våre kolleger hos IDGs Mac-websted i USA, Macworld.com, oppsummerer det slik:

Photoshop 1.0.

Photoshop 3.0.

Photoshop 4.0.

Photoshop 5.0.

Photoshop 5.5.

Photoshop 6.0.

Photoshop 7.0.

Photoshop CS.

Photoshop CS2.

Photoshop CS3.

V. 0,87.

V. 1.0.

V. 3.0.

V. 4-5-6.

V. 7.0.

V. CS.

V. CS2.

V. CS3.

V. CS4.

«I løpet av de 20 årene som er gått siden det ble introdusert, har Photoshop forandret måten vår å se på verden på, forandret vår virkelighetsoppfatning og endret måten vi uttrykker oss selv på», skriver Macworld.com. Intet mindre, altså.

Nesten ethvert bilde vi ser i dag – i annonser, på plakater, i tidsskrifter, på websteder og i aviser – har på et eller annet steg i prosessen mot det ferdige bildet hatt noe med Photoshop å gjøre.

LES OGSÅ:

Avansert billig-Photoshop

Programmet har fått så stor innflytelse at det til og med har skapt et nytt verb: å photoshoppe, som brukes om all slags manipulering av digitale bilder. Adobe mener riktignok at bruken av verbet er et brudd på opphavsrettsbestemmelsene, men det er det ingen som bryr seg om.

Hvem skulle trodd at litt programkode som egentlig ble skrevet i tilknytning til innleveringen av en doktorgradsavhandling skulle få så stor innflytelse?

Gråskalabilder på s/h-skjerm

Det var amerikaneren Thomas Knoll som startet utviklingen av programkoden som skulle bli Photoshop, etter hvert i samarbeid med sin bror John Knoll. Røttene til Photoshop finner i et lite program som Thomas Knoll utviklet i 1987 og som han kalte Display. Det var et enkelt, pikselbasert fotoprogram som kunne vise bilder i gråskala på sort/hvitt-skjermer. Brødrene, som hadde en fotograf til far, begynte å legge til funksjoner som gjorde det mulig å bearbeide digitale bildefiler. Den gang snakket vi utelukkende om innskannede bilder, for digitalkameraet slik vi kjenner det i dag, fantes ikke ennå.

LES OGSÅ:

8 gratis alternativer til Photoshop

Silicon Valley viste imidlertid liten interesse for produktet. Et lite firma som utviklet filmskannere kjøpte en korttidslisens og solgte et par hundre kopier av programmet under navnet Barneyscan XP, som offisielt ble kalt for Photoshop versjon 0,87.

Til slutt kastet Adobe Systems sine øyne på programmet. Adobe ble opprinnelig etablert i 1982 i forbindelse med oppfinnelsen av sidebeskrivelsesspråket PostScript, som gjorde det mulig å få avansert grafikk fra laserskrivere, og i neste omgang kom selskapets satsing på skrifttyper og det proprietære fontsystemet Type 1. Adobe Illustrator, et vektorbasert illustrasjonsprogram som kom i 1987, ble også en viktig del av den såkalte desktop publishing-revolusjonen, sammen med sideombrekkingsprogrammet PageMaker, som Adobe kjøpte opp fra rivalen Aldus – riktignok så sent som i 1994.

I 1990 lyktes altså Knoll-brødrene å få lansert Photoshop versjon 1.0 som et Adobe-produkt, og i første omgang kun for Macintosh-plattformen. Photoshop ble en av «killer-applikasjonene» til Mac.

- 500 eksemplarer i måneden

Til å begynne med var ambisjonene beskjedne. – For 20 år siden antok Adobe at de kom til å selge 500 eksemplarer i måneden av Photoshop. Man kan nok si at vi overgikk den prognosen, sier Thomas Knoll, som fremdeles jobber hos Adobe.

LES OGSÅ:

TEST: Photoshop og Premiere Elements 8

I dag brukes programmet av millioner av mennesker – mer enn 10 millioner, sier Adobe. (Om de har tatt med piratkopiene i beregningen, vet vi ikke.)

I mange år var det mest folk i grafisk bransje som brukte programmet. Ifølge Adobe har mer enn 90 prosent av alle profesjonelle designere Photoshop på sine datamaskiner.

Men etter hvert er programmet i større og større grad også blitt tilpasset fotografenes behov, og i dag er Photoshop like uunnværlig for fotografer som det er å ha objektiv på kamerahuset.

Utallige funksjoner

Og programmet har vokst. Adobe har dyttet inn så mange nye funksjoner i hver versjon at selskapet selv nå innrømmer at flertallet av brukerne bare anvender fem prosent av funksjonene.

De utallige funksjonene gjør også at Photoshop har utrolig mange flere anvendelsesmuligheter enn bare til å justere litt på eksponering og fargetonene i bildene fra digitalkameraer. Photoshop brukes til å reparere gamle fotografier og er dermed med på å bevare historien for ettertiden. Programmet brukes til å forbedre vitenskaplige og medisinske spesialfotografier, slik at fagfolk, eksperter, leger og forskere kan kommunisere bedre om sine oppdagelser. Photoshop er også et unikt kreativt verktøy som hjelper oss til å gi form og farge til bilder, inntrykk og ideer som vi ellers bare ville ha kunnet oppleve som tanker, ideer og drømmer, men som vi nå kan dele med andre.

LES OGSÅ:

iPhone-video via Photoshop.com

Og til sist er jo Photoshop et verktøy til å forbedre og endre vanlige fotografier. I denne sammenheng utfordrer programmet våre evner til å forstå våre omgivelser og vår tendens til å tro at alt vi ser er sant.

Yter motivet rettferdighet

Men først og fremst er Photoshop et verktøy til å få våre bilder til å gjengi motivet slik vi selv så det for oss da vi tok bildet, ikke slik kameraet registrerte det på minnebrikken, med altfor mørke skyggepartier, utblåste høylyspartier og en himmel som er blass i stedet for blå.

Photoshop CS4 er versjon 11.

Man kan mene hva man vil om bildemanipulering, men Adobe-uttrykk og -verktøynavn som «healing brush» (reparasjonspenselverktøy), «crop» (beskjæringsverktøy), «blur» (gjør uskarpt), «dodge» (lysneverktøy) og «burn» (mørkneverktøy) er blitt en del av fagterminologien for AD-er og fotografer over hele verden.

Adobe har også laget en "folkeutgave" av Photoshop: Elements.

20-årsfeiring

Nå setter Adobe i gang en storstilt feiring av 20-årsjubileet. Blant skal det opprinnelige Photoshop-teamet gjenforenes, for første gang på 18 år, og på Adobe TV vil man kunne se og høre dem diskutere den tidlige utviklingen og demonstrere Photoshop 1.o på en gammel Macintosh. (http://tv.adobe.com/go/photoshop-20th-anniversary – videoen blir tilgjengelig fra 19. februar)

Og snart kommer Adobe Creative Suite 5 (CS5) ...