Slik håndteres varme og kalde farger

Slik håndteres varme og kalde farger

DIGITALFOTOSKOLEN DEL 3: Selv om man ikke akkurat kan brenne seg på farger, er det et faktum at det finnes varme farger - og kalde.

Tidligere i denne kursserien, som publiseres med nytt kapittel her på PCWorld.no hver lørdag, har vi snakket om hvordan lys omgjøres til elektrisitet og deretter bildepiksler i våre digitale kameraer.

Vi har fastslått at strålene fra sola ikke bare er én gulhvit lysstråle, men en samling av massevis av farger - både slike som vi kan se og farger vi ikke kan se. Eksempler på det siste er infrarødt og ultrafiolett, som også har betydning i fotografiets verden (i tillegg til blant annet å forårsake solbrenthet).

Uttrykket «alle regnbuens farger» viser at noen en gang i tiden forstod at regnbuen faktisk viser oss mange av fargene som det menneskelige øye kan oppfatte.

Newton

Blant dem som har fundert på dette opp gjennom historien, anses Isaac Newton for å være en av de mest sentrale. Han var en britisk matematiker og forsker som på slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet arbeidet med en rekke problemstillinger som vi fortsatt er opptatt av den dag i dag: bevegelseslovene, tyngdekraften og optiske fenomener.

Newton styrket vår forståelse av at sollyset består av en rekke forskjellige farger. Med utgangspunkt i fargenyanser som det menneskelige øye kan oppfatte, anser man at regnbuen består av sju hovedfarger: rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo/blålilla og fiolett.

LES OGSÅ: Moderat oppgradering til Nikon D60

Når det «hvite lyset» fra sola treffer et glassprisme, brytes retningen. Det er det samme som skjer når lyset fra sola treffer regndråper - regnbuen oppstår når det fortsatt regner et stykke unna oss, mens sola er kommet frem igjen etter regnværet der vi står, eller i nærheten, og skinner på regndråpene.

Fenomenet kalles lysbrytning - eller refraksjon. Dette fenomenet hjelper oss til å forstå hva farger egentlig er. I prismet brekkes det hvite lyset bokstavelig talt opp i sine respektive bestanddeler. Grunnen til at vi ser de enkelte fargene etter at lyset er brutt i et prisme, er at vinkelen som lyset brytes i, er forskjellig for de forskjellige fargene.

Skog- og fjellandskap fotografert i kaldt lys. (Ill.: iStockphoto)

Fargene har forskjellig bølgelengde eller frekvens, og fargene i regnbuen rangeres etter dette. Fiolett, indigo og blått har en høyere frekvens eller kortere bølgelengde enn rødt, oransje og gult.

Varme og kalde farger

Når man ser fargene som lyset er brutt i gjennom prismet, får man også et inntrykk av at noen er «varme» og andre «kalde». På den varme siden har man nyansene av rødt og oransje; på den kalde siden finner man nyanser i blått og kanskje grønt og lilla.

Det er ikke bare innen fotografering man er opptatt av hvordan farger oppleves. På malingprodusenten Jotuns internettsider, som naturligvis handler om maling, ikke fotografi, finner vi følgende formulering: «Den blågrønne er kaldest og rødorange varmest. En annen virkning hos de kalde fargene er at de gir oss en følelse av fjernhet, mens de varme gir motsatt virkning.»

LES OGSÅ: EOS 450D er en kraftig forbedring

Én ting er at vi i våre bilder kan eksperimentere med varme og kalde farger for å frembringe spesielle effekter og stemninger. Tenk bare på hvor kalde og fjerne fjellformasjonene virker i maleren Harald Solbergs «Vinternatt i Rondane», som de fleste sikkert har sett, enten på Nasjonalgalleriet eller i en skolebok.

Men en gjenstand som reflekterer «sin» farge mot kameraet, kan også gjøre dette i både et kaldt og et varmt skjær, uavhengig av gjenstandens egen «objektive» farge. Vi nærmer oss faguttrykket hvitbalanse.

Når «hvitt lys» treffer et prisme, brytes det opp i de forskjellige fargene som det hvite lyset egentlig består av, ved at lysbrytningsvinkelen for de respektive fargene er forskjellig.

Kelvin og glødende jern

Når man går inn i kameraets menysystem, støter man fort på begrepet hvitbalanse. På de fleste kameraer er dette noe man endrer ved å velge symboler som sol, lyspære, skyer, lysstoffrør og så videre. Men på enkelte avanserte kameraer kan man i stedet - eller i tillegg - velge å endre hvitbalanse i grader, nærmere bestemt i Kelvin-grader.

Betyr dette at farger har forskjellig temperatur?

Vel, det er faktisk en sammenheng mellom farger og temperatur. Selv om man ikke akkurat kan brenne seg på farger, kan man faktisk brenne seg skikkelig hvis man skulle finne på å ta på det som danner utgangspunktet for Kelvin-gradestokken: rødglødende jern. Ja, ikke bare rødglødende, men også jern som er så varmt at det gløder både blått og hvitt.

I hundrevis av år har folk grublet over fenomenet «regnbue» – og dermed fått et innblikk i hva fargelære dreier seg om. (Foto: Toralv Østvang)

Kelvin-skalaen er oppkalt etter en britisk fysiker, William Thomson Kelvin. Skalaen tar utgangspunkt i det såkalte absolutte nullpunkt, som er den laveste temperatur noen gjenstand kan ha, minus 273,15 Celsius-grader. I så lav temperatur gir ikke gjenstanden fra seg noen varmeenergi i det hele tatt. En jernstang som fryses ned til denne temperaturen, vil teoretisk sett være helt sort.

Les også: Pentax utfordrer speil-markedet med K20D

Hvis vi varmer opp jernstangen så den begynner å bli rødglødende, har den fått en fargetemperatur på rundt 3 000-4 000 K. Når den varmes opp ytterligere, blir den mer blålig. Rundt 5 500 K har den en fargetemperatur på omtrent det vi oppfatter som vanlig dagslys en skyfri dag. En jernstang varmet opp til over 10 000 K vil til slutt bli helt hvit.

Hvorfor er himmelen blå?

Hvis vi nå løfter blikket fra jernstangen og opp mot himmelen, vet vi at vi mesteparten av dagen oppfatter himmelen som blå. Dette har sammenheng med det vi nevnte tidligere om at fargene har ulik bølgelengde og frekvens. Blått lys har kort bølgelengde og absorberes mye lettere av gassmolekyler i atmosfæren enn rødt, oransje og gult, som har lang bølgelengde.

Fenomenet er oppkalt etter den britiske fysikeren Lord John Rayleigh, som på 1870-tallet beskrev hvordan det blå lyset absorberes i gasspartiklene og deretter spres i alle retninger i atmosfæren over oss, slik at himmelen ser blå ut.

Selve lyset fra sola ser derimot gulhvitt ut. Vi har tidligere fastslått at lys blandet sammen av alle synlige farger, oppfattes som hvitt. Når lyset fra sola treffer atmosfæren, treffer det også støvpartikler og vanndråper. Disse elementene har mye lengre bølgelengde enn synbart lys, og lyspartiklene reflekteres eller forandrer retning når de treffer disse elementene i atmosfæren. Men ettersom de forskjellige fargene reflekteres på den samme måten, ser lyset fortsatt hvitt – eller gulhvitt – ut etter å ha passert atmosfæren.

LES OGSÅ: Slik kjøper du digitalkamera

Gassmolekyler i atmosfæren har derimot mye kortere bølgelengde enn synbart lys. Lyspartikler som treffer gassmolekyler, blir ikke reflektert eller sendt videre i annen retning, slik de blir når de treffer støv eller vanndråper. I stedet blir en del av lyset absorbert av gassmolekylene og deretter frigitt som lysenergi og sendt av gårde i en annen retning.

Og i motsetning til når lyset treffer støv og vanndråper, vil graden av hvor mye de absorberes av gasspartikler, avhenge av fargen. Høyfrekvente blå lyspartikler absorberes mye mer enn lavfrekvente røde. Derfor blir det også spredt mye mer blått lys i alle retninger i atmosfæren over oss - og hele himmelen ser blå ut.

Hvitbalansen stilles inn via tekst- eller ikonbaserte menyvalg.

Ved horisonten er det blå mye blekere enn rett over oss. Det skyldes at lyset må passere gjennom mer atmosfære enn den korteste veien rett ovenfra, og da blir noe mer av de blå lyspartiklene spredt igjen - og vi ser færre av dem.

På samme måte blir sollyset mer rødlig når sola nærmer seg horisonten før solnedgang. Da må sollyset passere mer atmosfære, og de blå lyspartiklene blir enda mer spredt, mens flere lyspartikler med lang bølgelengde, særlig rødt og oransje, når frem til øyet.

For fotografer betyr alt dette kort og greit at lyset som treffer de gjenstandene vi fotograferer, er forskjellig avhengig av hvilken tid på døgnet vi tar bildet. Samme gjenstand vil ha forskjellige fargenyanser avhengig av tidspunktet på dagen.

I tillegg fotograferer vi jo av og til under andre lyskilder enn sollyset. Elektronisk blits har omtrent samme fargetemperatur som dagslys, mens lyspærer har lav fargetemperatur, noe som fort gir et rødlig skjær i bildene.

I Kelvin-tabellen fremgår det hvilken omtrentlig fargetemperatur utendørslys har på dagtid sammenlignet ved soloppgangen, sen ettermiddag eller ved solnedgang. Alle tall er omtrentlige.

Hvitbalansen

I forrige kapittel, om ISO-verdier og lysømfintlighet, fortalte vi hvordan man i filmens dager måtte velge film med ulik «hastighet» avhengig av om man skulle ta bilder i godt eller dårlig lys - og hvor heldige vi er i våre dager som kan endre dette direkte på digitalkameraet.

I filmens dager måtte man på tilsvarende måte velge mellom dagslysfilm og innendørsfilm, igjen med de praktiske problemene som det medførte. Eller man kunne kjøpe fargefiltre til å sette på objektivet for å justere fargebalansen.

På digitalkameraene kan vi endre den såkalte hvitbalansen direkte i en meny eller med et hjul eller ratt. Derfor kan vi ta bilder i blått formiddagslys på stranda i det ene øyeblikket, og fotografere familien under lunsjen inne på en restaurant, i rød lampebelysning, i det neste øyeblikket.

Auto?

Vi kan velge å la kameraet analysere motivet og prøve å finne riktig hvitbalanse på egenhånd - Auto. Utendørs går som regel det bra. Dessverre har de fleste digitalkameraer en uvane med å gjøre innendørsbilder i lampelys litt for rødlige, så her kan det være lurt å velge en forhåndsprogrammert hvitbalanse, i dette tilfellet velge symbolet for en lyspære. I tekstmenyer kalles dette gjerne «kunstlys» eller «innendørs», i engelske menyer «incandescent».

Auto-innstillingen kan også ha problemer med å gi «riktige» farger i motiver belyst med lysstoffrør. I første omgang bør man prøve den forhåndsprogrammerte innstillingen, med symbol av lysstoffrør, eller i norske tekstbaserte menyer angitt som «fluorisert lys», i engelske menyer gjerne kalt «fluorescent».

Problemet er at lysstoffrør kan gi et lysskjær av litt variabel farge. Noen gir et litt grønnlig fargeskjær. I senere tid har vi fått lysstoffrør som er forsøkt justert til å tilsvare dagslys. Enkelte kameraer har en innstilling for disse angitt som «fluorescent H».

Dilemma

Et spesielt problem er motiver med flere fargetemperaturer. Tar du bilder innendørs med kameraet innstilt på lampelys, kan personer som får lys på seg fra vinduet, bli blå i fjeset. Og tar du utendørsbilder av et hus om kvelden, med hvitbalansen innstilt på dagslys for å få månelyset riktig, vil det du ser gjennom vinduer og åpne dører få et sterkt gulrødt skjær. Her gjelder det å være årvåken - og villig til å måtte prioritere.

Ønsker man mest mulig «korrekt» hvitbalanse, kan man på de fleste kameraer sette den manuelt. I menyen stiller man inn på symbolet for dette og retter kameraet mot motivet, eller helst et hvitt eller grått ark belyst på samme måte som det motivet man ønsker å ta bilde av. Dermed blir dette registrert som egenvalgt hvitbalanse. Hvordan denne fargebalansemålingen gjøres, er forskjellig fra kamera til kamera, så her må man sjekke brukerveiledningen.

Nettopp hvitbalansen er en av flere gode grunner til å fotografere i RAW-format, hvis kameraet støtter dette. Da kan man enkelt endre fargebalansen på pc-en etterpå. Dette kommer vi tilbake til i et fremtidig kapittel om RAW-fotografering.

I neste kapittel skal vi se nærmere på hvordan øyet og digitalkameraet oppfatter farger ulikt. Da stifter vi bekjentskap med begrepet fargerom og hvordan fargerom definerer hvilke farger digitalkameraene ser – og ikke ser.

Neste kapittel

Nye kapitler i Digitalfotoskolen vil bli lagt ut her på PCWorld.no hver helg utover våren 2008. I tillegg til de 10 kapitlene som er blitt publisert i PC World Norge, er nye kapitler under utarbeidelse, med fokus på praktiske tips. De vil bli lagt til listen etterhvert.

I neste kapittel spør vi om ISO er noe å bry seg om? Følg med!

Her er kjøreplanen for de 10 første kapitlene i Digitalfotoskolen:

Del 1 sto i PC World nr. 7/2007 og tok for seg hvordan lys blir til strøm.

Del 2 sto i PC World nr. 8/2007 og handler om lysømfintlighet.

Del 3, dette kapitlet, tar for seg sammenhengen mellom lys og farger, om det hvite sollyset som blir gult før det kommer frem til jorden, om regnbuen som viser at alt lys ikke er gulhvitt likevel, og om Kelvins fargetemperaturskala.

Del 4 handler om fargerom, gamut og om man bør velge sRGB eller Adobe RGB.

Del 5 tar for seg blenderåpningen og dens effekt blant annet på dybdeskarphet og optisk kvalitet.

Del 6 handler om å kontrollere lukkertiden.

Del 7 dreier seg om brennvidde og zoomobjektiver, med fokus på 3x zoom.

Del 8 tar for seg de forskjellige metodene til å overføre bilder til pc-en.

Del 9 handler om lagring, arkivering og sikkerhetskopiering.

Del 10 er praktiske tips om hvordan du får bedre farger og skarpere bilder.

Les om:

Foto/video