Slik kalibrerer du lcd-skjermen

Hovedpoenget er at de skal se mest mulig like ut på din skjerm og skjermene til dine venner og kolleger.

Dessuten er det jo et poeng at utskriften fra blekkskriveren matcher bildet på skjermen i størst mulig grad.

I profesjonelle grafiske miljøer skal både skjermbildet og prøveutskriften dessuten matche den endelige trykksaken, men det tar vi ikke opp her – da snakker vi om profesjonell kalibrering langt ut over det som er formålet med denne artikkelserien: å hjelpe en gjennomsnittlig fotointeressert pc-bruker til å få bedre bilder ved hjelp av digitalkamera og pc.

LES OGSÅ:

Kalibrering av pc-skjermer er på samme tid et enkelt og et uhyre innfløkt tema. På den ene siden finnes det både programvare og tilkoblingsverktøy som gjør at du kan kalibrere skjermen, med eller uten synsing, på noen få minutter. På den andre siden kan kalibrering omfatte så mange valgmuligheter, parametre og innstillinger at man kan rote seg fullstendig bort. Det er et emne som det kan være tungt «å lese seg opp på», for da havner man fort inne i utlegninger som bare forskere på fargeteori forstår seg på.

Derfor går vi praktisk til verks.

Digital arbeidsflyt

Skjermen er bare er ett av elementene som inngår i den digitale arbeidsflyten som kalles bildebehandling. Fotografiet vi ser på skjermen, representerer bare ett av flere stadier som bildet passerer fra det digitale bildet oppsto i kameraet eller i en skanner, via bildebehandlingen på pc-en til det skrives ut på en blekkskriver eller legges inn i en trykksak som skal kjøres ut på en offsetmaskin.

I prinsippet må alle leddene være «riktig kalibrert» for at resultatet skal bli som vi ønsker. Men mens de fleste blekkskrivere kommer med fargeprofiler som skriverdriverne stort sett tar hånd om uten at brukeren må gripe inn, er det flere grunner til at skjermene stadig må sjekkes og justeres – altså kalibreres.

Våre øyne lar seg stadig vekk lure av lys og farger i omgivelsene, og et fotografi på en pc-skjerm kan ta seg veldig annerledes ut avhengig av om skjermen står i mørke omgivelser, i lampelys eller et rom der sterkt dagslys kommer inn gjennom vinduene.

Skjermene har som regel knapper og/eller et menysystem for å justere lysstyrke og fargegjengivelse som det er fort gjort å komme galt avsted med. Når sollyset kommer inn gjennom vinduene, synes man kanskje at skjermbildet ser for mørkt ut, og så øker man lysstyrken – luminansen – for å se skjermen bedre. Utpå kvelden, når rommet opplyses av svakere lampelys, skrur man kanskje ned lysstyrken igjen.

Resultatet blir at man snart sitter der med en skjerm som viser bilder som ikke lenger matcher utskriftene, selv om den kanskje gjorde det første gang den ble slått på.

Omgivelsene påvirker hvordan du opplever lys og farger fra skjermen din. Jeg er så «heldig» at jeg har hjemmekontor i et vindusløst rom. Via en dør har jeg som regel dagslys inn fra et vindu i naborommet, men ved å lukke døra og flytte litt på lampene jeg kan styre lys og farger i omgivelsene bedre enn på de fleste kontorer, der fargene på pc-skjermene påvirkes av vinduslys og taklys fra lysstoffrør som alltid står på.

Skal man drive mye med bildebehandling, bør man i det minste gjøre et forsøk på å plassere skjermen så optimalt som mulig i forhold til omgivelsene. Proffene anbefaler gjerne «hetteskjermer» som minsker over- og sidelys inn mot skjermen, og vi har også sett anbefalinger om at man bør ha på seg en mørk skjorte eller genser når man jobber ved pc-en, for å unngå at refleksene fra lyse klær påvirker skjermbildet.

I praksis går de færreste fotoamatører så langt. Desto viktigere er det å få kalibrert skjermen for de omgivelsene den står i.

Fargeprofiler

Utgangspunktet for kalibrering av skjerm og andre komponenter er fargeprofiler. Dette er per definisjon en fil som beskriver fargeegenskapene for en bestemt enhet når den er i en bestemt tilstand, for å bruke Microsofts formulering.

En fargeprofil-fil skal hjelpe deg til å få tilnærmet identiske farger fra kamera og skanner via skjerm til utskrift.

Det er den internasjonale organisasjonen International Color Consortium, forkortet ICC, som tar seg av administrasjon og utvikling av fargeprofiler, til daglig kalt ICC-profiler. Selv om ICC-systemet ikke er perfekt, representerer det en standard for fargeprofiler som i det store og hele fungerer på kryss og tvers av både operativsystemer og produkter.

LES OGSÅ:

En del aktører går imidlertid egne veier, for eksempel Microsoft, som i samarbeid med Canon har utviklet sitt eget Windows Color System, forkortet WCS. Systemet støtter ICC-fargebehandling, men har i tillegg funksjoner som ikke finnes i ICC-systemet. Så langt har WCS ikke slått gjennom i noen særlig grad i profesjonelle miljøer, selv om systemet er programmert til å «danke ut» ICC-profiler når WCS-profiler aktiveres i Windows Vista.

I kontrollpanelet Fargebehandling i Windows Vista kan du selv velge ICC-profiler for en rekke typer enheter, både skriver, skanner og skjerm.