Slik kjøper du digitalkamera

Slik kjøper du digitalkamera

KJØPEGUIDE: Det finnes haugevis av kameraer å velge blant. Men først må du kjenne ditt behov. I denne guiden blir du kjent med sentrale funksjoner i digitalkameraene. Lær å stille de riktige spørsmålene.

Produsentene nærmest pøser ut nye modeller i markedet. Ved å lese denne enkle veiledningen, kan du plukke ut noen av de bedre. (Første gang publisert okt06. Dette er en ny versjon på samme adresse)

En piksel er et bildepunkt. Jo flere av dem et bilde har, jo flere detaljer kan det gjengi og jo mer kan bildet forstørres.

Så langt, så vel. Problemet er at mange digitalkameraer, særlig kompaktkameraene, har veldig små bildebrikker. Det er grenser for hvor mange dioder det er lurt å presse inn på så liten plass.

Ulempen er at jo mindre et bildepunkt i kameraet er, dess mindre lys får det å jobbe med når bildet tas. For lite lys gir støy i bildet, det vil si at fargene ikke blir jevne.

Det er altså ikke slik at et kamera med flere piksler nødvendigvis gir bedre bilder – absolutt ikke! For den jevne bruker er fem megapiksler nok i massevis.

Fire er også nok i de aller fleste tilfeller. Men det ser det ikke ut til at digitalkameraprodusentene bryr seg om. Megapiksler er som hestekrefter – fristende å bruke som salgsargument, selv om verken megapiksler eller hestekrefter alene sier så mye om kvalitet og ytelse.

Lcd-skjermen

En stor lcd-skjerm er bra, men størrelsen er ikke alt. Kjapphet og oppløsning er også viktig. I tillegg til størrelsen bør du også sjekke antall bildepunkter skjermen har.

Ta en sveip med kameraet, gjerne i lite lys, mens du ser på skjermen. Dersom det hakker mye og gir forsinkelse i bildevisningen, vil det være vanskelig å ta bilder av motiver i bevegelse.

Lesbarheten i solskinn varierer. Den eneste måten å sjekke det på, er å prøve skjermen ute.

Optikken

Det er vanskelig å vurdere optikken i butikken. Finn heller tester av kameraet. Det er den beste guiden. Merkenavn er heller ikke stort å gå etter når det gjelder optikk; objektivene lisensieres på tvers av produsentene.

Her ser vi det relative forholdet mellom tre aktuelle film- og bildebrikkestørrelser.

God lysstyrke i objektivet er spesielt viktig om kvelden og ellers når du fotograferer i dårlig lys. Jo bedre lysstyrke, jo større sjanse for å få tatt bilde uten at det ødelegges av kamerarystelser når du tar bilder med håndholdt kamera i dårlig lys.

Du finner gjerne tall på objektivet som sier for eksempel 1:2.8-4.9. Tallene etter kolontegnet skal være så lave som mulig. Når det står flere siffer etter hverandre, som her, angir det første av dem lysstyrken på maks vidvinkel, det andre på maks tele.

I senere tid er forøvrig innebygd bildestabilisator blitt mer og mer vanlig. Det gjør det mulig å ta stødige bilder i enda dårligere lys enn du ellers ville ha greid, eller stabilisatoren kompenserer for dårlig lysstyrke i optikken.

LES OGSÅ: Proff, ikke lettlurt

Zoom-omfanget oppgis gjerne som tilsvarende for 35 mm «gammeldags» film. 3x optisk zoom er vanlig, for eksempel tilsvarende 38-114mm, omregnet til 35 mm-film. Det er mye viktigere at det lave tallet går så lavt som mulig (vidvinkel) enn at det høye tallet blir kjempestort (tele)

Sjekk dessuten hvor smidig objektivet zoomer inn (og i hvor mange steg), men pass på tilbakeveien (fra tele til vidvinkel). Den pleier å være mye mindre elegant.

Kjapp i avtrekket

Mange motiver blir aldri fotografert fordi motivet ganske enkelt er borte når kameraet er klart. Kompakt- og superkompaktkameraer trenger litt tid på å starte opp – på mange må objektivet dyttes ut av en liten elektromotor før kameraet er skuddklart.

Du kan sjekke selv ved å ta tiden fra du skrur på kameraet til det er klart. Du bør også sjekke ved å trykke ned utløseren raskt helt ned og ta tiden. Begynn med fingeren helt vekk fra utløseren slik at du får med deg tiden det tar å fokusere.

Superkompaktkameraene er en klasse som presser seg inn mellom kompakt- og speilreflekskameraene.

Mange produsenter bløffer deg med å oppgi en minimal forsinkelse etter at kameraet har fokusert, men du vil gjerne ha riktig fokus også. Blitsen forsinker ofte betydelig, så prøv med den på også.

Digitale speilreflekskameraer har mye kortere oppstartstid enn kompaktkameraer. Ofte er oppstartforsinkelsen knapt målbar med stoppeklokke.

Dessuten bruker mange speilreflekskameraer så lite strøm at de gjerne kan stå på hele tiden når du er ute på fototur i byen eller på fjellet. Forutsetningen er at du ikke bruker den nye Live View-innstillingen der lcd-skjermen står på når du fotograferer.

Selv om strømsparingsfunksjonen i kameraet sørger for at lcd-skjermen ikke tapper unødig mye strøm, er det tryggest å prøve å huske å slå kameraet av når du ikke skal ta noen bilder på en stund.

Evig kamp mot røde øyne

Et av de meste irriterende problemene for digitalfotografer er de røde blitsøynene. Problemet er gammelt og var også noe som plaget fotografene den gang man fotograferte med film i kameraet. Men nå er det blitt verre, og en av grunnene er nok den voldsomme veksten i kompakte digitalkameraer. Problemet er generelt større jo mindre avstand det er mellom blitsen og objektivet, og på kompaktkameraene er denne avstanden liten. Men også speilrefleksfotografene støter på dette problemet med jevne mellomrom.

Det er flere måter å bekjempe røde blitsøyne på - i kameraet eller i programvaren etterpå.

Det er i hovedsak tre måter å bekjempe røde blitsøyne på - og ofte må man ty til en kombinasjon av alle tre for å bli helt fornøyd.

Den ene måten er å la blitsen sørge for at øynene til personene man tar bilde av, blir "blendet ned" slik at risikoen for rødt reflekslys fra retinaen minskes. Dette skjer ved at blitsen fyrer av ett eller flere blink før bildet tas, slik at øyet tilpasser seg det sterke lyset. De fleste kameraer har en slik blitsmodus, men effekten er ikke alltid optimal.

I senere tid har en del kameraer også fått innebygd programvare til å minske eller fjerne det som måtte være igjen av røde øyne-effekten etter at blitssystemet har gjort sitt. Hvis kameraet har en slik funksjon, setter du det på plusslisten, men det trenger ikke være avgjørende for kameravalget.

Den tredje måten er naturligvis å gå løs på de røde øynene under bildebehandlingen på pc-en etterpå. Dette er mest tidkrevende, men gir på den andre siden brukeren full kontroll - vi har jo sett at enkelte systemer for å fjerne røde øyne også fjerner for eksempel røde knapper, røde halssmykker og så videre...

Batterilevetid

CIPA-standarden angir en metode for å teste batterilevetid for et kamera. Det tar hensyn til bruk av zoom, blits og skjerm. Tall som ikke er i henhold til CIPA-standarden, er mindre troverdige.

Brukervennlighet

Du må kjenne etter at kameraet er godt å holde i og at det er lett å finne frem i menyene og bruke knappene, også med én hånd. Det er et ekstra pluss dersom bruksanvisningen og menyene er på norsk. Programvare er også viktig. Få betjeningen til å vise deg hvilke funksjoner det har.

Alle kameraer kobles til med usb-plugg i datamaskinen. Sjekk hvordan pluggen ser ut i kameraenden. Det kjekkeste er mini-B USB, siden det er mest vanlig (også til annet bærbart utstyr) og gjør at du ikke må ta med deg spesialkabler eller en dokkingstasjon (krybbe) når du skal ut på lengre tur. Enkelte produsenter benytter ikke mini-B USB, men en proprietær kabel som ligner.

Minnekort

Digitalkameraene bruker forskjellige typer minnekort. De fleste kameraer tar bare en type, men noen tar to, for eksempel både stort CompactFlash-kort og lite xD Picture Card i samme kamera. (Stort og lite betyr her fysisk størrelse, ikke lagringskapasitet.) Sd-kort har vel nå fått et solid fotfeste også i speilrefleksverdenen og dominerer utvilsomt blant kompaktkameraene. Sony er forholdsvis alene om å bruke forskjellige varianter av Memory Stick-kort, men xD-kortene synes å være forbeholdt Olympus og Fujifilm.

CompactFlash-kort har tradisjonelt vært ansett som de raskeste minnekortene, men så sant man ikke skal ta superraske bildeserier på sportsarenaen - med kamera i 75 000-kronersklassen - holder sd-kortene i lange baner for de aller fleste av oss.

Generelt vil vi hevde at de praktiske forholdene rundt minnekortene ikke bør tillegges avgjørende vekt i kameravalget. Det er mange andre egenskaper ved kameraene som betyr mye mer. Men det er klart at det kan være praktisk å velge kamera med sd-kort dersom pc-en din har sd-kortleser innebygd. Da trenger du ikke å fikle med kabel eller ekstern kortleser.

På den andre siden kan det fortsatt være gode grunner til å kjøpe en separat kortleser - de er små og lette, og tar ikke mye ekstra plass i kam erabagen. Du bør i hvert fall vurdere dette dersom usb-hastigheten til kameraet ditt er oppgitt til USB 2.0 Full Speed. Denne narrebetegnelsen betyr ganske enkelt at kameraet overfører data med langsom USB 1.1-hastighet. Fortsatt lanseres det ganske dyre speilreflekskameraer som benytter USB 2.0 Full Speed i stedet for USB 2.0 HiSpeed - tragisk, spør du oss.

Det er for øvrig store prisforskjeller ute og går på minnekort, og prisene endrer seg hyppig, så her bør du sjekke litt rundt og ikke uten videre ta imot tilbudet som kamerabutikken gir deg.

Pris

Nettbutikker har gjerne de laveste prisene, men se opp for internasjonale utgaver uten norsk tilpasning. Butikken kan også fysisk være i utlandet selv om den fremstår som norsk.

Viktigere er det imidlertid å tenke på at opplæring og service fra en faglig dyktig forhandler er gull verdt, med mindre du er fullstendig selvgående og aldri trenger hjelp.

Huskeliste

Lysstyrken til objektivet

Oppstartstid fra du skrur det på til kameraet er klart

Forsinkelse fra du trykker på utløseren til bildet blir tatt

Batterilevetid i antall bilder

Språk i bruksanvisning og menyer

Les om:

Foto/video