Slik kjøper du projektor

Slik kjøper du projektor

Guide: Projektormarkedet er stort både når det gjelder utvalg av merker, teknologier og prisklasser. Her er våre kjøperåd.

Projektorer er standardutstyr i de fleste bedrifter og organisasjoner. Men det er mange merker, kategorier og prisklasser å velge mellom – samt flere grunnleggende projektorteknologier. Hjemmekino-projektorer er ikke med i denne oversikten.

For bare få år siden kunne det være risikabelt å kjøpe projektor. Høy pris var ikke noen garanti for kvalitet. Men verden går fremover. Projektorteknologien er videreutviklet og forbedret, og det er mer kunnskap i bransjen om hva som kjennetegner en god projektor.

En av de viktigste endringene er prisfallet. Når man nå kan få en grei projektor for en håndfull tusenlapper i stedet for en nesten like stor håndfull titusenlapper, er det ikke lenger så om å gjøre å finne den ene ideelle projektoren. Bedriftene kjøper i økende grad flere i ulike kategorier – lyssterke og store projektorer til de store konferanserommene og mindre projektorer til mindre møterom og grupperom.

Fastmontering er en konsekvens av at bedriftene har råd til flere projektorer enn før.

Projektorer med ekte bredformat-oppløsning er ikke lenger forbeholdt hjemmekinomarkedet. Over 50 prosent av de bærbare pc-ene som selges, har bredformatskjerm. Brukerne vil ha de samme proporsjonene på lerretet som på pc-en.

Det er lett å velge feil, særlig blant de billigste. Man bør styre unna SVGA-oppløsningen. 800 x 600 punkter stemmer ikke lenger overens med pc-enes skjermoppløsning, og resultatet blir dårlig bilde på lerretet.

Flere og flere ønsker seg multimedieløsninger. Projektoren er da bare viktig for bildene. I tillegg trenger man godt lydutstyr, dvd-spiller og annet utstyr. En del kunder ønsker seg mediesenter-pc i møterommet, med mulighet for fjernstyring.

Eksempel på projektor i 6 500-kronersklassen: NEC VT595.

Typisk for 15 000-kronersklassen: InFocus IN42.

Projectiondesign Evo2sx+ representerer 25 000-kronersklassen.

35 000-kronersklassen: NEC NP4000.

Toppklassen: Projectiondesign F30 ligger i 100 000-kronersklassen.

Størrelse og vekt...

Det er flere måter å dele opp projektor-markedet på.

Ultraportable projektorer veier godt under to kilo, gjerne ned mot én, og får god plass i stresskofferten sammen med den bærbare pc-en. Fordelen er portabilitet, ulempen kan være høyt støynivå.

Transportable projektorer kalles også for møteromsprojektorer. De veier gjerne 2-3 kilo og passer best i et møterom, men leveres med skulderveske og kan flyttes ved behov.

Projektorer for fastmontering, også kalt installasjonsprojektorer, veier gjerne fra 5-6 kilo og oppover. De er lyssterke og stillegående.

Øverst har vi konferansesal-projektorene, store beist med ekstremt høy lysstyrke – og høy pris.

... eller pris

Man kan også orientere seg langs prisaksen. Projektorer er blitt betydelig rimeligere i senere tid, og prisfallet synes å fortsette.

6500 kroner: Projektorene i 6 500-kronerssjiktet selges typisk til utdanningssektoren – skoler, høyskoler, universiteter – og til mindre bedrifter. Større bedrifter bruker dem på avdelingskontorer. Lysstyrken ligger på rundt 2 000-2 500 ANSI lumen, godt nok til at projektoren kan brukes i mindre møte- og konferanserom. Til ordinære undervisnings- og forretningspresentasjoner er kvaliteten grei nok.

15 000 kroner: Her er lysstyrken er betydelig høyere, typisk 3 500-4 000 ANSI lumen. Disse projektorene har i større grad mulighet for utskiftbar optikk og «Lens shift»-teknologi. Stadig flere i dette sjiktet får nettverksmuligheter.

25 000 kroner: Enda mer lyssterke projektorer. SXGA+-oppløsning på 1 400 x 1 050 punkter og høyere er ikke uvanlig for projektorene i denne prisklassen. Linseforskyvning, riktigere fargegjengivelse og bildeskarphet som langt overgår de rimeligere projektorene. Nyttig for arkitekter, ingeniører og folk i medisinske miljøer.

35 000 kroner: Fra 35 000 kroner og et stykke oppover er projektorene i større grad er konstruert for å kunne stå på døgnet rundt, for eksempel for å kjøre en rullerende demo i et butikkvindu.

100 000+ kroner: I særdeles kravstore miljøer er det ikke uvanlig å bruke 100 000 kroner og mer på en projektor. Dette er store projektorer som kanskje skal være i drift 24 timer i døgnet året rundt. Typisk for disse projektorene er at de har doble lamper. Hvis lyspæren går, kobles den andre lampen inn, slik at visningen kan fortsette uavbrutt. Stadig flere får full HD-kvalitet på 1 920 x 1 080 punkter. Eksempel på bruk er i oljerigg-simulatorer.

Dvi eller D-Sub?

Digital dvi-tilkobling gir i prinsippet en betraktelig kvalitetsheving av bildet i forhold til standard analog D-Sub-tilkobling. For vanlige PowerPoint-filer spiller det ikke noen avgjørende rolle, men når man skal vise tekstbaserte presentasjoner som regneark og databaser, vil kvaliteten heves betraktelig. Dette gjelder også tekniske tegninger.

Lerretet

Lerret plassert på stativ er egentlig like uaktuelt i bedriften som i hjemmekinoen. Jo mer plunder, jo mindre blir projektoren brukt. Det lengste man bør strekke seg er til lerret som må trekkes ned når der er i bruk. Det aller beste er naturligvis en fast oppsatt løsning der både projektor og lerret er fastmontert og tilgjengelig til enhver tid.

Betegnelse

Oppløsning

Merknader

VGA

640 x 480

IBM-standard fra 1987

SVGA

800 x 600

Super VGA

XGA

1024 x 768

eXtended Graphics Array

XGA+

1152 x 846

-

SXGA

1280 x 1024

Super XGA

SXGA+

1400 X 1050

-

WSXGA+

1680 X 1050

Breddeformat

UXGA

1600 x 1200

Ultra XGA (Dell: UGA)

WUXGA

1920 x 1200

Breddeformat

QXGA

2048 x 1536

4:3

WQXGA

2560 x 2048

16:10

QSXGA

2560 x 2048

5:4

WQSXGA

3200 x 2048

25:16

QUXGA

3200 x 2400

4:3

WQUXGA

38400 x 2400

16:10

Lerret har en gain-faktor som angir hvor mye av lyset fra projektoren som kastes tilbake på seeren. Dette er en konsekvens av strukturen på dukens overflate og hva slags materiale duken er laget av. En Grayline-duk (med lysegrå overflate) vil kunne ha en gainfaktor på 0,85. Et kopipapirark har gain på 1 og et speil har gain på 100.

Jo høyere gain, jo dårligere lysstyrke hvis du sitter på siden av lerretet. Lerret med høyere gain faktor enn 1 kan også vise en «hotspot»-effekt, hvor bildet blir lysere inn mot midten.

Ekspertene strides om man skal satse på grå eller hvit duk. Teorien er at en grå duk vil gi bedre fargemetning og sortere sortfarge. Motargumentet er at hvite bildepartier også blir mørkere og at man ofrer kontrast og detaljrikdom i mørkere partier.

Flerdelt visning

Epson er blant pionerene på flerdelt visning. Da kan man koble sammen projektorer for flerdelt visning, for eksempel med ulikt innhold på fire forskjellige skjermer, eller en stor sammensatt visning.

LCoS - fremtidens projektorteknologi?

I bestrebelsene på å lage stadig mindre og mer lyssterke projektorer med høyere oppløsning er man på stadig jakt etter nye teknologier. Både lcd- og dlp-teknologien er i ferd med å bli utnyttet til det ytterste.

Her er det den nye lcd-baserte teknologien LCoS (Liquid Crystal on Silicon) kommer inn. Dette er en teknologi basert på reflektiv lcd-teknologi. Grunnen til at man velger en reflektiv løsning i stedet for dagens løsning der lyset passerer gjennom lcd-brikken, er enkel. I en vanlig lcd-brikke ligger deler av elektronikken i selve kretsen og lys vil dermed ikke passere gjennom denne delen av brikken. Dette er noe av det som fører til pikselering i bildet og er en begrensende faktor for høyere oppløsning. For den reflektive LCoS-teknologien er ikke dette noe problem, i og med at lyset ikke passerer gjennom selve brikken. At man ikke får pikselering i bildet er noe som også vil komme blant annet filmvisning til gode, ettersom vi får langt skarpere bevegelige bilder.

Enkel skisse over et ettpanels LCoS system.

Det faktum at lyset passeres gjennom en vanlig lcd-brikke, er også med på å begrense lysstyrken man får ut av enheten som benytter den. Med en reflektiv løsning har man langt lavere lystap i brikken. Dlp benytter også en reflektiv løsning, men da utført av hundretusenvis av små mekaniske speil som står på selve brikken. Dette er en dyr løsning.

Når det gjelder begrensningen av lystapet ved bruk av LCoS-teknologi, er dette også er en bidragsyter til å løse en av lcd-teknologiens store problemer: behovet for stadig sterkere lamper.

En av de andre fordelene med denne teknologien er miniatyrisering.

Stemmer navnet på etiketten?

Flatskjerm eller projektor?

Er den nyeste generasjonen flatskjermer i ferd med å bli et alternativ til projektorer? Ja, til en viss grad er det i ferd med å skje. Det er først og fremst i små møterom at plasma- og lcd-skjermer kan være et alternativ. Men det er dyrt og lite fleksibelt.

Det finnes mange flere projektormerker i verden enn det er projektorfabrikanter. Grunnen er at mange fabrikanter også lager såkalte OEM-produkter.

Forkortelsen står for Original Equipment Manufacturer. Med andre ord lager man et produkt som ikke merkes med produsentens navn, men som selges til et annet selskap og markedsføres under dette selskapets navn – og med deres produktbetegnelse.

Det finnes massevis av eksempler på dette, også med velkjente og høyt respekterte merkenavn blant aktørene. For eksempel var det selskapet Optoma som i sin tid produserte projektorer for Compaq. Og her i Norge hadde vi et kjent norsk projektormerke kalt ASK. Selskapet ble etter hvert kjøpt opp av amerikanske Infocus Corporation, som har solgt projektorer – til dels de samme modellene – både under navnet ASK, Proxima og Infocus. Selskapet har også levert projektorer til sin konkurrent Toshiba, som har solgt Infocus-produkter under Toshiba-navnet.

Alt dette viser at det ikke er bare å holde seg til de mest kjente merkenavnene for å føle seg trygg. Selv blant dem kan det godt hende at det står en mindre kjent produsent bak. I praksis er det ingen annen løsning enn å legge mindre vekt på etiketten og i stedet prøve å være mest mulig sikker på at man handler gjennom en seriøs forhandler som gir god garanti og skikkelig service, uansett hvilket merke man skulle ende opp med.

Ovation. Dette er skjermbildet som presentatøren ser (med foredragsnotater bak det innfelte bildet av programpakken). På lerretet eller storskjermen vises bare selve presentasjonen.

PowerPoint med ovasjoner

Adobe-programmet Ovation For PowerPoint kan gjøre presentasjonene dine så lekre at du høster skikkelig jubel for dem, ikke bare høflig applaus.

Noen har regnet ut at det holdes 30 millioner presentasjoner hver virkedag. Markedet for produkter som kan skape litt mer liv og røre i PowerPoint-presentasjonene, må være enormt. Ovation er et slik produkt. Ved hjelp «PowerLooks», predefinerte layoutmaler, får man bakgrunnsanimasjoner, dynamiske strukturer over teksten og bevegelige lyseffekter som gjør presentasjonene utrolig mye mer levende. Uten å ta oppmerksomheten fra innholdet. Layoutmalene er utarbeidet av designeksperter med fjernsynserfaring, og mange av de visuelle effektene er subtile og diskrete for ikke å ta oppmerksomheten fra innholdet i presentasjonen. Ovation er ingen PowerPoint-erstatter, men et supplement.

Selv om malene er predefinerte og i prinsippet ikke kan endres, er det enkelt å legge inn logoer og egne bilder i presentasjonene, for eksempel et gjennomskinnelig produkt- eller bedriftsbilde. En del av malene inneholder dynamiske elementer som f.eks. spinnende kuber der man kan «lime inn» logoer, produktbilder osv.

Ovation byr også på presentasjonsbistand. En «TimeKeeper»-funksjon gir et visuelt inntrykk av hvordan du ligger an i forhold til tidsskjemaet. «PointPrompter» lar dine forelesningsnotater eller manus rulle langsomt oppover skjermen slik at du får med alle poengene uten nøling. Disse funksjonene forutsetter toskjermsløsning eller bruk av projektor, slik at tilhørerne bare ser presentasjonen, mens du også ser hjelpemidlene.

En «Add Deeper»-funksjon gjør at du kan legge inn tilleggsinformasjon eller -grafikk der du forventer at det vil komme spørsmål. Ved å trykke «D» under presentasjonen får du frem ekstralysbildet. Eller du kan droppe det. Slik kan du tilpasse samme presentasjon til flere publikumstyper.

Programmet koster en tusenlapp.

Les om:

Foto/video