TEST: 3 x 10 megapiksler

TEST: 3 x 10 megapiksler

Vi sammenligner 10-megapikselgenerasjonen som nå er på vei inn på markedet.

I EU er det bare tre prosent av husholdningene som har skaffet seg digitalt speilreflekskamera ennå. Undersøkelser viser at mange av dem som har brukt digitalt kompaktkamera en tid, ønsker seg de ekstra mulighetene som speilrefleks byr på: raskere oppstart, bedre kontroll over fotograferingen, større ccd- eller cmos-brikke som gir høyere bildekvalitet, mulighet for å skifte til optikk som passer for ulike formål, kreativ lyssetting med ekstern blits, økt status – listen kan gjøres så lang du vil.

10 megapiksler

Samtidig raser utviklingen av kamera- og datateknologien videre med stormskritt. Det man knapt turte å drømme om i går, kan kjøpes i dag for en rimelig penge. Flere av de mest sentrale kameraprodusentene har i høst lansert nye digitale speilrefleksmodeller med 10 megapikslers oppløsning som fellesnevner. Dette er langt fra de første 10-megapikselkameraene markedet, men et fellestrekk for dem er at prisen for kamerahuset er sunket til dels langt under 10 000-kronersgrensen.

Til denne kameratesten har vi valgt å konsentrere oss om de nye 10-megapikselspeilreflekskameraene. Dessverre var det flere sentrale leverandører som ikke greide å oppdrive testkamera, ettersom testingen måtte gjøres rett i forkant av den store Photokina-messen i Tyskland. Vi er lovet nye kameraer til test senere i høst.

Vi understreker at vi ikke satte 10 megapiksler som utvalgskriterium fordi vi tror oppløsning alene er det som skiller de forskjellige kameraklassene fra hverandre. Men når nesten alle speilrefleksprodusentene kommer med slike kameraer i dette prissjiktet samtidig, er det grunn til å sjekke hva man får for pengene.

Ikke Adobe Camera Raw

I skrivende stund har Adobe ennå ikke hadde levert 3.6-versjonen av innstikksmodulen Adobe Camera Raw. 3.5-versjon, som ble lansert midt under testingen, manglet støtte for to av kameraene i testen. Adobe har akselerert utviklingen av Camera Raw-versjon 3.6 nettopp på grunn av disse to kameraene. Men den var altså ikke klar innen vår deadline.

Ulempen er at vi ikke har fått brukt felles programvare under håndteringen av RAW-filene fra testkameraene. Vi ønsket å benytte Adobe Photoshops CS2 med Camera Raw-støtte for disse kameraene, slik vi har pleid å gjøre før. I stedet måtte vi anvende de respektive leverandørenes medleverte programvare for RAW-bearbeiding og -konvertering. I tillegg viste det seg at Adobe Photoshop Lightroom Beta 4, som ble lagt ut midt under testen, faktisk greide å lese RAW-filene fra de to kameraene. Ikke noe galt i å bruke leverandørenes medleverte programvare, som håndterer RAW-konverteringen greit. Men i testsammenheng er det en fordel å kunne bruke samme programvare på alle testbildene. At vi i tillegg prøver ut programvaren som leveres med kameraene, er selvsagt.

Canon, Nikon og Sony

De tre kameraene vi fikk med i testen, var Canon EOS 400D, Nikon D80 og Sony DSLR-A400 – alle lansert for kort tid siden. Felles for dem er oppløsning på ca. 10 megapiksler, pris på kamerahus på under 10 000 kroner (til to av dem får du også med optikk for en samlet pris under denne prisgrensen), og egenskaper som gjør at de egner seg godt både for hobby- og fritidsfotografer og for dem som må fotografere i jobbsammenheng (selv om presse- og proff-fotografer stiller krav som disse kameraene ikke kan oppfylle).

Disse kom ikke med

Olympus og Pentax var to sentrale leverandører som ikke kom med i denne testrunden, selv om de nylig har lansert kameraer som passet våre utvalgskriterier.

Olympus E-400

Olympus Norge gjorde store anstrengelser for å skaffe PC World et kamera fra Olympus-nettet i Europa, men rakk det ikke i tide på grunn av Photokina-messen. Olympus' 10-megapikselnykommer heter Olympus E-400 og ble lansert i midten av september. E-400 er lett og kompakt – Olympus kaller det verdens minste speilreflekskamera. De oppgitte dimensjonene ligger noe under Canon EOS 400D.

Samtidig har Olympus lansert et par nye, lette objektiver, blant annet en standardzoom på 14-42 mm.

Speilreflekskameraene fra Olympus tar ikke bilder i 3:2-format, slik konkurrentene gjør, men i 4:3, med en brennviddefaktor på 2x, Olympus' nye og lette 14-42 mm-objektiv tilsvarer derfor en brennvidde på 28-84 mm omregnet til vanlig 35-mm filmformat.

E-400 har naturligvis innebygd sensorrens. Olympus er pioner på slik teknologi – der i gården kalles det Supersonic Wave Filter.

Pentax K10D

En annen aktør som var ute med nytt kamera like før Photokina, var Pentax med sin K10D. Også dette 10-megapikselkameraet kan skilte med sensorrensing i form av bevegelig ccd-brikke, på samme måte som Sony-kameraet i denne testen. Pentax byr også på vibrasjonsdemping à la Sony.

Prisen ventes å bli liggende på rundt 10 000 kroner veiledende, inkl. mva., altså omtrent på nivå med Nikon D80, og kameraet loves tilgjengelig i Norge i november.

K10D er konstruert med tanke på kravstore semiprofesjonelle brukere, og det er lagt vekt på å gjøre kameraet mest mulig støv- og vanntett.

Vårt valg

Alle de tre kameraene i testen er vinner på hvert sitt felt, og ditt valg – dersom det er aktuelt med et av disse kameraene – trenger ikke nødvendigvis stemme overens med vårt valg.

Hvis du for eksempel legger mer vekt på kompakt størrelse og lav pris enn vi har gjort, vil ditt valg bli Canon EOS 400D, som er en soleklar vinner på størrelse og vekt. Kameraet er så lite og kompakt at det nesten får plass i en frakkelomme. Canon ser også ut til å ligge best an i priskrigen akkurat nå, og 400D er trolig den rimeligste inngangsbilletten til speilrefleksverdenen. Selvsagt er det vanskelig å spå hvordan Sony vil håndtere denne utfordringen i tiden som kommer.

Sony A100 må på sin side regnes som nykommer på speilrefleksmarkedet, og vi kan ikke forvente at en nykommer skal gå rett til topps. Men selskapet er kjent for både innovasjon og god design, så Sony kan komme til å bli et ettertraktet speilrefleksmerke. Dessuten kan vibrasjonsdemping i kamerahuset i stedet for i hvert enkelt objektiv bidra til gode optikkløsninger til moderat pris. For dem som har (Konica) Minolta-optikk liggende fra før, kan Sony også være et attraktivt merke med tanke på fortsatt bruk av optikken. Så for noen vil Sony være vinneren.

Men uansett kommer vi ikke forbi at Nikon D80 byr på best bildekvalitet blant de tre i denne testen. I tillegg har Nikon-kameraet best søker og flest valgmuligheter, med innstillinger som man kan eksperimentere med i det uendelige. Kombinert med utmerket ergonomi og en aning høyere kvalitetsfølelse i kamerakonstruksjonen enn hva konkurrentene byr på, bidrar dette til å kvalifisere for utmerkelsen Best-i-test.

Slik har vi testet

Normalt bruker vi testkameraer en stund i vårt daglige virke for å bli kjent med dem, før vi går i gang med den mer formelle testingen. Siden kameraene kom inn tett oppunder deadline denne gang, var det liten tid til å bli varm i trøya. For å kompensere tok vi flere bilder enn vanlig under den mer systematiske testingen i vårt atelier og ute i naturen.

Bildekvaliteten ble for det meste vurdert på gode lcd-skjermer, supplert med et antall utskrifter i A4-format på en god blekkskriver.

En del bilder ble tatt av farge- og testplansjer for kamera- og skannerkalibrering, der både forskjellene mellom kameraene og forskjeller hos samme kamera med ulike innstillinger kommer godt til syne.

Batterikapasiteten testet vi ved å ta bilder i RAW-format med blits, lukkertidsforvalg og autofokus innendørs. En tidkrevende test, som i tillegg ga informasjon om kameraenes yteevne på serieopptak, som vi også testet uten blits.

Vi sjekket kameraenes lysmåling først ved kontrollerte studioopptak, deretter ved å fotografere et kontrastfylt naturmotiv en overskyet dag, der lysnivået var stabilt gjennom testen. Motivet var av en slik art at det satte lysmålersystemet skikkelig på prøve – og ga til dels ganske ulike resultater med de forskjellige kameraene.

Prisinformasjonen er todelt – vi oppgir leverandørenes veiledende priser og supplerer med en antatt markedspris basert på et antall nettbutikker.

Programvaren er prøvd på flere PCer av forskjellig ytelse.

Utgangspunktet for det komprimerte karakterskjemaet som gjengis her, er et mye mer detaljert skjema der skarphet, fargegjengivelse, eksponering, bildestøyhåndtering og dynamikk til sammen danner karakteren for bildekvalitet. Konstruksjon og ytelse er basert på oppstartstid, størrelse, vekt, serieopptak, dybdeskarphetskontroll, batterikapasitet, batterilokkets konstruksjon, eventuell støvbeskyttelse og test av kameraets autofokussystem. Brukervennligheten er vurdert ut fra menysystem, betjeningsknapper, preprogrammerte modi og ergonomi.

Se testene av:

Foto/video