TEST: Aperture 3 - Aperture er blitt voksen

TEST: Aperture 3 - Aperture er blitt voksen

Nå begynner Aperture å bli bra til å redigere bilder med.

Apples bildeadministrasjons-program Aperture har alltid vært et ganske bra program til å holde orden på bildesamlingen, selv om programmet slet litt med ytelsen i første versjon. Nye Aperture 3 begynner også å bli et ganske avansert bildebehandlingsprogram, altså et program man også kan bruke til å redigere bildene sine med.

Apple lanserte den første versjonen av Aperture høsten 2005, i kappløp med Adobes lansering av Lightroom - senere Photoshop Lightrom - som riktignok var i beta helt til begynnelsen av 2007. I denne tiden var det heftig debatt om hvilket av de to programmene som ville være det beste til å administrere store bildesamlinger og ikke minst håndtere RAW-formatbilder. Mange av debattantene var ganske fordomsfrie - forutsatt at de diskuterte Mac-plattformen, hvor man kunne velge mellom Aperture og Lightroom. Siden Aperture ikke finnes for Windows, var duellen uinteressant for Windows-brukere.

Nå virker det som om duellen har stilnet litt, i takt med at brukerne har gjort sine valg og havnet enten i Aperture-leiren eller i Lightroom-leiren. Når man først har bygd opp en bildedatabase på kanskje tusener eller titusener av bilder i et av programmene, er det ikke så aktuelt å skifte fra Aperture til Lightroom eller omvendt. Riktignok har begge programmene import- og eksport-muligheter som gjør det mulig å overføre bildefiler og nøkkelord fra det ene programmet til det andre, og hvis du gjør et Google-søk på «Aperture vs Lightroom», får du fortsatt mange treff.

LES OGSÅ:

Ansikts-gjenkjenning i Aperture

Men debattens karakter har endret seg. Tidligere virket debattantene åpne for å se etter både fordeler og ulemper ved begge programmene. Nå dreier det seg mer om å få bekreftet at man har valgt riktig. De færreste er villig til å innrømme fordeler ved det andre programmet og ulemper ved det de selv har valgt.

Vi skal ikke gjøre noen direkte sammenligning her - det får vi komme tilbake til når Lightroom er ute av Beta 3-fasen - i skrivende stund er det Lightroom 2.7 som er den gjeldende versjonen fra Adobe.

Aperture - et program for alle

Vi tar imidlertid med én forskjell i hvordan de to programmene utvikler seg, eller mer korrekt hvordan markedsføringen ser ut til å ha blitt endret i senere tid.

Apple Aperture ble i første versjon presentert som et verktøy for profesjonelle brukere, særlig pressefotografer og andre som måtte håndtere store samlinger av RAW-bilder kjapt og effektivt. Første versjon stilte også store krav til maskinvaren. For eksempel ble det ikke sendt ut testeksemplarer til fagpressen annet enn sammen med en utlånt Mac Pro, altså en kraftig stasjonær Mac. Første versjon krevde mye datakraft for å greie å håndtere RAW-bildene.

Men nå slipper også amatørene til. Riktignok er ikke proffene glemt, men den nye versjon 3 markedsføres også overfor erfarne hobbyfotografer og fotoentusiaster, ja til og med overfor rene fotoamatører som ønsker seg litt mer enn hva iPhoto '09 kan by på. Samtidig demonstreres programmet gjerne på en vanlig bærbar Mac, og dessuten er prisen mer enn halvert.

Adobe synes derimot å ville gi Lightroom en stadig sterkere forankring til proffmarkedet. I hvert fall har prisen på Lightroom gått opp, og programmet er nå nesten dobbelt så dyrt som Aperture.

Orden i bildekaoset

Et av de viktigste formålene med Aperture er å skape orden i bildekaoset som mange har på pc-ene sine. Programmet er bygd opp rundt begreper som bibliotek, prosjekter, album og mapper, som brukes til å organisere bildefilene på forskjellig måte.

Alt bildematerialet samles i en bibliotekfil, noe som gjør det enkelt å sørge for at ikke bare bildefil-listen, men også de fysiske bildefilene blir tatt med i sikkerhetskopien, som fortrinnsvis er en fil man lagrer på en annen disk gjennom programmets Vault-system (vault = hvelv).

Man kan heldigvis ha flere bibliotekfiler. Jeg har for eksempel et bibliotek på rundt 20 000 bildefiler for mine private bilder og et litt mindre bibliotek for jobb-relaterte bilder. En nyttig forbedring i versjon 3 er at man kan veksle mellom disse bibliotekene uten å måtte starte programmet om igjen.

Det viktigste verktøyet til å skape orden i bildekaoset er imidlertid nøkkelordene. Dette er en funksjon Aperture deler med mange andre album- og arkivprogrammer.

Systemet fungerer meget effektivt i Aperture. Når du har importert noen bilder inn i Aperture fra et digitalkamera eller fra andre kilder, er det bare å trykke Skift-H. Da dukker nøkkelordlisten opp som en såkalt HUD - Head Up Display.

Begrepet er hentet fra jagerfly-verdenen der viktig informasjon fra instrumentene vises transparent i cockpit-vinduet slik at flygeren slipper å ta blikket fra utsikten forover. Han kan holde hodet oppe i stedet for å bøye det nedover for å se på instrumentpanelet. Derav begrepet Head Up Display.

Aperture bruker denne teknikken for å hente frem og skjule både nøkkelordlisten og andre menyer, for eksempel inspeksjonspaletten der man blant annet kan jobbe med andre metadata eller få frem verktøyene til å drive med bilderedigering. Det fine med løsningen er at verktøyene dermed er tilgjengelige også når man kjører programmet i fullskjermsvisning.

LES OGSÅ:

TEST: Nye MacBook Pro dramatisk raskere

Tilbake til nøkkelordlisten. Du kan starte med en tom liste eller en engelsk-språklig mal-liste som du enten bruker som den er eller oversetter underveis og gradvis tilpasser dine egne behov. Når du har nye bilder oppe på skjermen, drar du bare aktuelle nøkkelord over på bildene. Det er svært enkelt å registrere nye nøkkelord, som kan ordnes ikke bare alfabetisk, men også hierarkisk. For eksempel kan du ha en kategori kalt «Slekt» med navnene på de aktuelle slektningene som underkategorier.

Den store disiplin-utfordringen er å legge på nøkkelord hver eneste gang du importerer noen nye bilder inn i bildearkivet. Ofte synes du ikke du har tid, og det er egentlig først etter måneder og år du blir takknemlig over at du har vært tålmodig og lagt inn nøkkelord på alle bildene. Å gjøre det senere er utrolig kjedelig. Har du først et godt nøkkelordsystem, kan du raskt finne omtrent hvilket som helst bilde selv i de største bildedatabasene.

Les om:

Foto/video