TEST: Bra video med rimelig dv-kamera?

Videokameraprodusentene vil helst ikke snakke om annet enn de nye hdv-kameraene. Men selv om vi går mot en hd-fremtid, er det fortsatt dv-kameraene som selger mest, sammen med andre «standarddefinisjons»-løsninger med lagring på dvd-plate eller innebygd harddisk. Ifølge Canon står dv-kameraene for nesten 70 prosent av alle videokameraene som selges i Norge.

LES OGSÅ: Tidenes beste videokamera?

Prisene på dv-kameraer har falt kraftig de siste årene. Et kompakt dv-kamera av tilnærmet samme type som jeg kjøpte meg høsten 2000 for mellom 11 000 og 12 000 kroner, får man nå for 3000-4000 kroner. Legger man på noen hundrelapper, får man en variant med lagring på dvd-plate i stedet for miniDV-bånd.

Flatskjermene

Dv-standarden så dagens lys i 1994. Et par år senere begynte dv-produktene å komme på markedet i volum. De skapte en ny verden for videoentusiastiske pc-brukere. Endelig kunne de redigere videoopptakene sine på pc uten å måtte investere i dyrt ekstrautstyr for å digitalisere analoge videoopptak.

Men nå mener mange at dv er i ferd med å bli avleggs. Flatskjermene har skylden. Dv-standarden har for lav oppløsning og byr på for liten datamengde til å gi den kvaliteten de nye flatskjermene krever. Dv-opptakene ser dårligere ut på en ny flatskjerm enn på den gamle tjukkas-tv-en som vi nettopp har kassert.

Nå skal det være hdv. Men våre første møter med hdv har vist at ikke alt er fryd og gammen i den leiren heller. Det er som i de første dv-årene. Selv om videoopptakene gledelig nok var blitt digitale, slet fortsatt vanlige pc-er med å henge med når overgangs- og videoeffekter skulle rendres. Med ytelsen til dagens pc-er er ikke dv lenger noe problem, det er derimot hdv. For datamengden som skal bearbeides, er plutselig blitt femdoblet.

Dessuten er hdv-kameraene mye dyrere enn dv-kameraene. Kompakte hdv-forbrukermodeller koster nå gjerne rundt 12 000 kroner. Vi er tilbake på det nivået et kompakt dv-kamera kostet for sju år siden.

Så da er spørsmålet: Kan vi leve lykkelig med dv ennå en stund?

MiniDV og dvd

For å få svar på spørsmålet hentet vi inn to splitter nye dv-kameraer, og supplerte med et dvd-basert kamera. Alle hører hjemme i de lavere prisklassene for disse produktene. Vi ba om dv-kamera til mellom 3000 og 4000 kroner, og dvd-kamera for opptil en tusenlapp mer.

Videokameraprodusentene var midt oppe i et modellbytte da vi gjorde testen i siste del av februar. Kameraene vi fikk inn, var nylanserte modeller, fra henholdsvis Canon og Sony. Det var meningen at vi skulle hatt med dvd-kamera fra begge, men Canons nyeste modell i prissjiktet nådde ikke frem i tide. Vi var i kontakt med flere andre leverandører også, men fikk til svar at de bare hadde utgående modeller tilgjengelig. Når dette leses, er trolig utvalget av nyeste generasjon dv- og dvd-kameraer blitt en god del større enn denne testen tyder på.

Bredformat

Siden vi er på full fart inn i bredformat-alderen, har vi konsekvent brukt 16:9-opptaksformat, ut fra tanken om at dette er kameraer som nå prøver å holde stand mot hdv-kameraene, som har 16:9 som standard. Mye av svaret på spørsmålet om vi kan fortsette å bruke dv en stund til, ligger i om vi blir fornøyd når vi ser opptakene på flat bredformat-skjerm.

Alle de vanligste videoredigeringsprogrammene på både Windows- og Mac-plattformen håndterer nå 16:9-formatet. I noen tilfeller må man innom «ekspertmenyene» og velge bestemte kodeker og innstillinger for å få det riktig, så litt prøving og feiling må man regne med. Men dette er man ikke forskånet for når man beveger seg over i hdv-verdenen heller.

Slik har vi testet

Vi brukte videokameraene regelmessig i et par ukers tid for å bli kjent med dem og venne oss til betjeningen. Deretter tok vi en del testopptak av de samme motivene med alle de tre kameraene, innendørs og utendørs. Dette gjorde det mulig å foreta direkte sammenligninger.

Utendørsopptakene omfattet blant annet opptak fra en gangbro over en motorveg, der biler ble filmet både forfra og fra siden i stor fart, for å se hvordan autofokussystemet greide å henge med og hvordan kameraene håndterte sideveis bevegelser i bildet. Ved kraftig komprimering blir slike bevegelser ofte ujevne og bølgeformede. Disse opptakene ble gjort med stativ. Ellers tok vi en del håndholdte opptak både innendørs og utendørs, blant annet opptak velegnet for å sjekke kameraenes evne til å finne riktig fokuspunkt i telemodus i gråvær og svakt vinterlys – noe som kan være et problem. Vi tok dessuten noen portrettopptak for å sjekke hvordan kameraene håndterte hudtoner, supplert med opptak av testfargeplansjer i vårt fotoatelier.

Opptakene ble redigert på en Windows Vista-pc med Adobe Premiere Elements 3.0 og på en MacBook Pro med iMovie HD. Alle, også opptakene fra dvd-kameraet, ble til slutt tilbakeført til videobånd via Sonys dv-kamera og studert både på en 29-tommers crt-tv og en 50-tommers flatskjerm. I tillegg ble de gransket på skjermene til de to pc-ene. De ble også eksportert som en høykvalitets QuickTime-film hvor vi kunne studere «frosne» videobilder fra alle de tre kameraene side om side på pc-skjermen.

Vi har freidig valgt å overse den digitale zoom-innstillingen. Videokameraene i forbrukermarkedet har små ccd-brikker, og når man begynner å snevre inn til å ta opptak basert på bare et lite utsnitt av brikkene, blir opptakene så dårlige at vi helst vil slippe å se dem.

Vårt valg

Sluttkarakterene ble så jevne i denne testen at vi er fristet til å betegne resultatet som uavgjort. Er man først på jakt etter et rimelig videokamera som skal være enkelt å betjene, blir man godt fornøyd med alle de tre modellene vi har prøvd. Alle gir grei videokvalitet forhold til prisen. Dessuten er alle små og kompakte.

Problemet er at de hver for seg har sterke og svake sider på litt forskjellige områder. Man blir sittende igjen med et ønske om å kombinere det beste fra alle tre – det ville kanskje ha blitt det ideelle kompakt-videokameraet.

Canon har best videokvalitet og best søker, og kameraet er dessuten litt bedre å betjene under værforhold der trykkfølsom lcd-skjerm ikke er hensiktsmessig. Men mangelen på dv-inn er en svakhet – i hvert fall for dem som redigere og vise ferdigredigert video i høyest mulig kvalitet.

Sonys dv-modell scorer poeng på å ha dv inn/ut-funksjonalitet, men taper litt på lang oppstartstid, og den kan ikke ta stillbilder.

Sonys dvd-modell kommer ut ganske likt med dv-versjonen på de fleste områder, men egner seg best for dem som bare vil drive enkel redigering i kameraet.

Men i den grad vi tvinges til å kåre en vinner, må vi la Godt Valg-hederen gå til Canon MD150, først og fremst takket være videokvaliteten.

LES OGSÅ: 30 GB i videokameraet