TEST: Canon EOS 400D

TEST: Canon EOS 400D

Kameraet har beholdt den kompakte formen fra 350D, og kan dermed benytte en del av ekstrautstyret til forgjengeren.

Canon er blitt tillagt æren for å starte den digitale speilrefleksrevolusjonen som begynte høsten 2003 med Canon EOS 300D – det første digitale speilreflekskameraet med utskiftbar optikk til under 10 000 kroner. Etterfølgeren, 350D, kom i fjor vår, og nå er ytterligere en forbedring klar: EOS 400D.

Kameraet har beholdt den kompakte formen fra 350D – og kan dermed benytte en del av ekstrautstyret til forgjengeren, blant annet batterigrepet. Fra 2003 til 2006 er oppløsningen økt fra seks via åtte til ti megapiksler. Noen betjeningsknapper er flyttet. På 350D var det lett å stille om til bruk av selvutløser i vanvare. Dette er nå historie. Lcd-skjermen er vokst fra 1,8 til 2,5 tommer og har fått nye oppgaver.

Av eller på?

Canons av/på-bryter er ikke fullt så hendig plassert som hos Nikon. Med 400D må man flytte en eller to fingre til en annen plassering enn det naturlige grepet man holder om kameraet når man skal ta bilder, og det er vanskelig å slå kameraet av og på når man holder det med én hånd. På den andre siden bruker disse kameraene så lite strøm i beredskapsmodus at man kan ha dem på i timevis, om man vil.

Alle de øvrige betjeningsorganene sitter der de skal.

Vi er begeistret for den nye visningen av kamerainnstillingene på den store lcd-skjermen bak på kameraet. Før hadde man en 1,8-tommers lcd-fargeskjerm pluss et lite, monokromt lcd-panel rett over fargeskjermen. På 400D er det monokrome panelet borte. I stedet vises alle innstillingene i stor og godt lesbar tekst og ikoner på den nye 2,5-tommers lcd-skjermen. En sensor under søkeren slår av skjermvisningen når øyet – eller noe annet – beveges inn mot søkeren. Dermed unngår man å bli «blendet» av skjermvisningen når man komponerer bildet i søkeren.

Da vi tok bilder på stativ i vårt fotoatelier, opplevde vi at det er praktisk å ha informasjonen bak på kameraet i stedet for på oversiden, slik man har på mange andre speilreflekskameraer – inkludert Nikon D80. Når kameraet står plassert høyt på stativ, er det godt å slippe å strekke hals for å se et toppmontert display. Men for mange er dette kanskje en irrelevant opptakssituasjon?

Ellers skryter vi gjerne av Canons eksemplariske menysystem. Det er testens mest velorganiserte, med godt lesbar tekst på norsk, et språk Nikon ennå ikke behersker – i hvert fall ikke i menysystemet. Vi greide å bla oss raskere frem til riktig funksjon i Canons menysystem enn med de andre kameraene.

Men det hører med til bildet at Canon-kameraet har færre funksjoner og innstillingsmuligheter enn Nikon D80. Det medvirker sikkert til at Canons menysystem kan gjøres enklere.

Som på 350D er også 400D så lite at lillefingeren på min hånd ikke fikk plass rundt håndgrepet utenpå batterikammeret, uten at jeg opplevde det som noe problem.

Men jeg savnet to-hjulsbetjeningen som Nikon byr på, med separat hjul for å skifte blenderåpning og lukkertid. På Canon-kameraet må man holde nede en knapp ved siden av lcd-skjermen for at hjulet ved utløserknappen skal skifte funksjon.

For billig objektiv?

Canon-kameraet ble levert til oss i en «kit»-løsning med Canons ekstremt billige normalzoom E-FS 18-55 mm 1:3,5-5,6 II, et objektiv som i praksis koster under tusenlappen. Objektivet byr både på fordeler og ulemper.

Fordelen er at det er lite og lett. I kombinasjon med 400D-kamerahuset, som er testens minste og letteste, gir dette en kamerautrustning som er hendig å ta med seg.

Ulempen er at kombinasjonen av pris og størrelse slår negativt ut på bildekvaliteten. Godt nedblendet gir objektivet bilder av grei kvalitet, men med stor blenderåpning er risikoen stor for at du vil få merkbar forringelse av bildekvaliteten, særlig i bildets ytterkanter. Vi har tidligere prøvd forgjengeren, 350D, med noen av Canons ypperste objektiver – og fikk betydelig bedre bildekvalitet. Så selv om kameraelektronikken og bildebehandlingen i Canon-kameraet er blitt svært avansert, yter ikke billigobjektivet kameraet full rettferdighet. Det er også surt at Canon vil ha ekstra betalt for solblender, et livsnødvendig objektivtilbehør som de andre legger ved som standardutstyr.

Det hele dreier seg naturligvis om kostnader. Med det rimelige objektivet blir 400D en billig inngangsbillett til speilrefleks-verdenen. Men har man råd til å legge et høyere beløp på disken, blir man mer fornøyd. En annet «kit»-løsning er 400D med Canon EF-S 17-85 mm, men da øker veiledende pris til 13 999 kroner.

Under testopptakene tok vi en del bilder med såpass lang lukkertid at kameraene måtte stå på stativ. For ytterligere å minske faren for bevegelsesuskarphet benyttet vi selvutløser. I slike situasjoner er det fint å kunne redusere selvutløsertiden. På Nikon- og Sony-kameraet kan man velge mellom to og ti sekunder (på Nikon dessuten fem og 20). Den eneste valgmuligheten på Canon-kameraet er ti sekunder. Trodde vi. Men ved å gå inn i menyvalget «Brukerfunksjoner» og aktivere «Låse speil», får man selvutløsertid på to sekunder med Canon 400D også. Flott, selv om måten å gjøre det på er litt tungvint.

400D tar utmerkede bilder i ISO-området 100-400, men med ISO 800 blir kornet merkbart, og med ISO 1600 er det tilløp til fargeutflyting.

Canon har ord på seg for å gi litt mer livlige farger enn Nikon. Vi opplevde ikke så store forskjeller på dette området, men hadde et par tilfeller der Canon-kameraet undereksponerte litt på kontrastfulle motiver som Nikon D80 håndterte bedre.

Støyfjerning

400D er Canons første digitale speilrefleks med støvfjerningsfunksjon. Symbolet for «sensorrens» vises et lite øyeblikk både under oppstart og avstengning av kameraet. Ønsker man raskere oppstart, kan man slå av funksjonen. Forsinkelsen er imidlertid så liten at den sjelden vil ha noen praktisk betydning. Og ellers kan man jo gjerne la kameraet være slått på under hele søndagsturen, for som sagt er strømforbruket i «standby»-modus minimalt.

Canon EOS 400D får i karakterskjemaet vårt mest trekk for at det ikke helt matcher de andre i bildeskarphet. Løsningen er å velge litt dyrere objektiv. Ellers var det jevnt over høye karakterer overalt – og topp for støvbeskyttelsen.

Butikk/nett-prisene på Canon EOS 400D ser i skrivende stund ut til i snitt å ligge på rundt 6500-7000 kroner for kamerahuset og 7000-7500 kroner for kamerahuset med 18-55 mm-objektivet, selv om det finnes avvik i begge retninger.

Les om:

Foto/video