TEST: Fujifilm X10 - meningsfull retro

TEST: Fujifilm X10 - meningsfull retro

Fujifilm X10 har skapt store forventninger blant fotoentusiastene. Forventningene innfris i stor grad.

Fujifilm X10 er i ferd med å komme i salg når disse linjer skrives, og blant fotoentusiaster er det store forventninger. Vi har prøvd kameraet.

Fujifilm X10 er litt av alt – og mye av det er svært bra.

Det er et kompaktkamera, men med litt større bildebrikke enn kompaktkameraer flest.

Det har en klassisk gjennomsiktssøker, men har bedre gjennomsiktssøker enn de fleste nå til dags.

Det har en utpreget retro-stil, men med toppmoderne teknologi under skallet.

Dessuten byr kameraet på god bildekvalitet, samtidig som det ser dyrere ut enn det er.

Det viktigste med kameraet er at det gjenoppliver mye av den gode fotograferingsopplevelsen som forsvant da folk måtte begynne å bruke lcd-skjermen som søker.

Det er et utpreget entusiastkamera, og selv om det vil være en floskel å si at det gir en nesten-Leica-opplevelse, er Fujifilm helt klart på sporet av noe som fotoentusiaster ønsker seg. Inkludert betjening der mye kan gjøres uten å rote i menyene.

Nedskalert X100?

«Gammel og ærverdig utenpå, hypermoderne innvendig.» Det er mulig denne formuleringen kan brukes på Fujifilm X10, men det vil i så fall være en «copy-and-paste»-formulering. For det var nøyaktig dét vi skrev om Fujifilm X100 for noen måneder siden.

Fujifilm X100 var kameraet alle snakket om på Photokina-messen i Köln i fjor høst og som endelig kom i salg på vårparten i år. Det var et skikkelig Leica M-inspirert retrokamera – Fujifilm selv kalte det «ekte høyteknologisk nostalgi».

Stikkord for kameraet er bildebrikke i APS-C-størrelse (som i Nikon D7000 og Canon 600D, for å nevne et par eksempler i speilrefleks-klassen), hybrid elektronisk søker/gjennomsiktssøker, kompakt utforming og fastmontert optikk tilsvarende 35 mm brennvidde (altså hverken zoom eller utskiftbar optikk).

Men med en pris på over 10 000 kroner ved lanseringen (du får det for ned til under 9000 kroner nå) er det i dyreste laget for mange, spesielt fordi deler av målgruppen for et slikt kamera gjerne har det som et kamera nummer to eller tre i tillegg til sin samling av speilrefleksutstyr. Dessuten er det nok mange i dag som ønsker at nummer to-kameraet skal være enda mindre og mer kompakt enn X100.

Lillebror X10

Svaret fra Fujifilm er lillebror X10. Noen har kalt kameraet et «mini-X100». Dem om det. X10 er ikke uten videre en miniatyrisert X100, for kameraet er litt annerledes på enkelte nøkkelpunkter.

Her har vi ingen hybridsøker med en elektronisk komponent, som i X100. I X10 er det bare en klassisk gjennomsiktssøker.

Dessuten er selve bildebrikken mye mindre, bare den brikkestørrelsen som kalles for 2/3-tomme, i stedet for APS-C-brikke. Et av det største problemene med små kameraer med små bildebrikker er at det er vanskelig å bruke dybdeskarpheten kreativt. Med stor bildebrikke og ditto optikk er det mye lettere å legge hovedmotivet skarpt mot en uskarp bakgrunn uten å måtte bruke kraftig teleobjektiv (eller telezoom) og største blenderåpning.

Det er dette fenomenet som har gjort speilreflekskameraer med fullstørrelses-bildebrikke, som for eksempel Canon EOS 5D, så populære blant profesjonelle filmfolk.

Men bildebrikken i X10 er likevel større enn i de fleste kompaktkameraer. Kombinert med at kameraet har et mer lyssterkt objektiv enn de fleste kompaktkameraer, bidrar dette til å gi Fujifilm X10 noe bedre kreative muligheter enn tradisjonelle digitale kompaktkameraer.

For å ta tallene: X10-bildebrikken er på 8,8 x 6,6 mm. Canon PowerShot G12 har til sammenligning en bildebrikke på cirka 7,5 x 5,5 mm, noe som vel å merke gjør den til en av de største brikkene i kompaktklassen. Canon Ixus 115 har for eksempel en brikke på cirka 6,2 x 4,6 mm. Fujifilm selv hevder at sensorområdet på X10 er dobbelt så stort som de fleste av firmaets kompaktkameraer og at pikselarealet er 2,5 ganger så stort. Fujifilm har i mange år forsket på bruk av skråstilte dioder på sine bildebrikker.

Objektivet er den tredje store forskjellen mellom X100 og X10. Storebror X100 har altså et objektiv med fast brennvidde, tilsvarende 35 mm omregnet til 35-mm filmkamera. X10 har et 4x zoomobjektiv med brennvidde tilsvarende 28 til 112 mm, og med lysstyrke f/2,0-f/2,8. Det siste betyr at lysstyrken er f/2,0 i vidvinkelmodus og minsker til f/2,8 i full telemodus.

Ikke minst zoomobjektivet, som åpenbart er av høy kvalitet, er med på å gjøre X10 til et vel så interessant kamera som X100. Søkeren er ikke fullt så god som i X100 og bildebrikken er altså den del mindre, men begge deler representerer likevel egenskaper som overgår det meste i kompaktklassen, og når man i tillegg får med seg den kreative friheten som et 4x zoomobjektiv byr på, i motsetning til et kamera med bare fast brennvidde, har man etter vår mening et kamera som er det optimale ekstra-kameraet for en svoren speilrefleks-entusiast.

Sakens kjerne

Blant de mange særpregene man kan kommentere når det gjelder Fujifilm X10, er altså gjennomsiktssøkeren. Den gang vi fotograferte med film i kameraet, var gjennomsiktssøker det vanlige på de aller fleste forbrukerkameraer når vi holder speilreflekskameraene utenom. Slik søker var også vanlig på de tidlige digitalkameraene, men er etter hvert blitt faset ut i omtrent hele kompaktkamera-markedet, med unntak av noen få.

 

Blant disse er Nikon P7100 og Canon PowerShot G12. Undertegnede er aldri blitt fornøyd med gjennomsiktssøkerne i disse kameraene eller deres forgjengere. Nikon nevner da også knapt den optiske søkeren i presentasjonen av P7100 på sine nettsider, mens Fujifilm gjør en stort nummer av den i sin markedsføring av X10.

Blant annet understreker Fujifilm at de har brukt asfæriske linser, til og med tre av dem, i søkeren. Asfæriske linseelementer er glass som er slipt på en spesiell måte, ikke helt jevnt avrundede, noe som blant annet gjerne bidrar til ekstra høy skarphet også ute kantene.

Hos Nikon og Canon oppleves den optiske søkeren som et pliktløp, mens Fujifilm ser ut til å ha lagt mye større vekt på nettopp en høykvalitets gjennomsiktssøker som en del av oss altså prioriterer høyt.

Nå skal det innrømmes at heller ikke Fujifilms gjennomsiktssøker viser et helt nøyaktig utsnitt av hva som kommer med på bildet. Du får med litt mer – søkeren viser cirka 85 prosent av bildeutsnittet.

Men søkerkvaliteten er i en annen klasse og gir et stort og lyst bilde av motivet som gjør at den er en fryd å bruke. Ikke noe man bare tyr til når sollyset er for sterkt for lcd-skjermen eller motivet er for mørkt, slik det typisk er når man skal ta blitsbilder i kveldsmørket. Og hybridssøkeren i storebror 100 er mye bedre.

Også objektivet på X10 har for øvrig tre asfæriske linser blant de 11 linseelementene i ni grupper som til sammen utgjør 4x-zoomobjektivet.

Lcd-skjermen bak på kameraet, med 460 000 punkter, er blant de bedre på markedet og gir rimelig godt inntrykk av motivet selv i godt dagslys, men oppløsningen matcher ikke helt konkurrenter som Nikon Coolpix P7100, som kan skilte med enda høyere oppløsning, 921 000 punkter.

I bruk

Det som fotoentusiaster drømmer om når de får et kamera som Fujifilm X100 eller X10 i hendene, er å finne ut om kameraet gir dem den "Leica-følelsen" de er på jakt etter - for en brøkdel av prisen for en ekte Leica. For noen i den rette alder er det kanskje heller det lille Leica CL fra 1970-tallet man tenker på når man ser Fujifilm X10. Uansett snakker vi om kameraer som er forholdsvis små og som egner seg utmerket til diskret "gatefotografering".

Jeg kan fastslå at X10 egner seg utmerket til slik fotografering. Ekstra diskret ettersom kameraet genererer "fotolyd" etter brukerens ønske og som dermed også kan slås helt av.

Dette kombinert med at kameraet er kjapt og veldig responsivt, får du gode muligheter til å knipse hendelser og stemninger som oppstår og forsvinner igjen på et øyeblikk.

En praktisk funksjon er kameraets mulighet til å simulere kjente Fujifilm-filmer fra den gang vi fotograferte på film. Her kan man velge mellom tre kjente filmer, Velvia, Provia og Astia, samt sorthvitt. Å svitsje til en annen filmsimulering gir blant annet raskt skifte mellom nøytrale og sterke farger i bildene.

Man kan til og med bruke den såkalte brcket-funksjonen til å få tatt hvert bilde i tre forskjellige film-simuleringer, på samme måte som man kan ta tre bilder med litt forskjellig eksponering eller ISO-verdi.

Kameraet byr på mulighet for raske serieopptak, opptil sju bilder i sekundet i full oppløsning og 10 bilder i redusert størrelse. Dette er bra.

Vi likte kameraets panoramafunksjon, der du kan sveipe kameraet sideveis eller loddrett, med en lysende hjelpelinje på lcd-skjermen. Resultatet blir et flott panoramabilde som også kan vises som videosnutt på lcd-skjermen.

Kameraet kan fotografere med ISO-verdier fra 100 til 5000 i full størrelse. Ønsker du høyere lysømfintlighet, settes oppløsningen ned. Ved ISO 6400 er størrelsen 2816 x 2112 punkter, og ved ISO 12.800 er bildet redusert ytterligere, til 2048 x 1536 punkter. Vi opplevde faktisk å få brukbare, om ikke pene bilder i helt opptil ISO 12800. 

Men her tillater vi oss å sette noen spørsmålstegn ved støyreduseringsfunksjonen ved høy ISO-verdi. Det er nesten så vi vil anbefale å slå funksjonen av og heller akseptere litt mer korn, for støyreduseringen kan gjøre bildet vel uskarpt på de høyeste ISO-verdiene.

X10 er blant kompaktkameraene som håndterer RAW-formatet, og RAW-bildene tar du ved å trykke på en knapp merket RAW. Kameraet kan også gjør intern bildebehandling basert på RAW-bildene. I tillegg følger det med programvare for å konvertere RAW-bildene.

Tross sitt konservative ytre er Fujifilm X10 proppfull av avansert teknologi og kan for eksempel raskt ta 3,5,7 eller 10 bilder og velge det beste av bildene for deg ("Best Frame Capture").

Konklusjon

Fujifilm X10 er et kamera som nærmest er i enklasse for seg selv. Det er kompaktkamera, men føles som et mer profesjonelt kamera både fordi kameraet gir en sterk kvalitetsfølelse og fordi en god del av innstillingene som trenger tilgang til ofte, kan gjøres med et kjapt trykk på en knapp i stedet for at du må inn og bla i menysystemet.

Kombinert med god bildekvalitet, muligheter for å kjøre med svært høye ISO-verdier i nødsfall og ikke minst en gjennomsiktssøker som er bedre enn det vi har vært vant med i senere år (uten å måtte kjøpe Leica), gjør Fujifilm X10 til et kamera vi gjerne vil anbefale. Selv om vi nok innser at målgruppen kanskje er litt begrenset - dette er ikke et kamera for alle. Vil du ha pek-og-klikk-kamera som får plass i lommen, er ikke dette kameraet for deg. Det er heller ikke et proffkamera og kan ikke erstatte et speilreflekskamera - men kan gjerne supplere et. 

Vår prisinformasjon er forøvrig basert på et gjennomsnitt hos åtte nettbutikker i midten av november.

Fujifilm X10 

Pris: Kr 4755 inkl. mva.

Internett: www.fujifilm.no

Pluss: God gjennomsiktssøker. Flott bildekvalitet opp til ISO 1600. Lyssterk optikk for klassen. Stilig design.

Minus: Objektivet synes i gjennomsiktssøkeren.

Tekniske data: EXRCMOS-brikke på 2/3 tomme, dvs. 8,8 x 6,6 mm, oppløsning 12 megapiksler. Maks oppløsing: 4000 x 3000 punkter. Optisk bildestabilisator. Fujinon-objektiv med brennvidde tilsvarende 28-112 mm (4x zoom), pluss 2x digital zoom. Lysstyrke f/2,0-f/2,8. 2,8-tommers lcd-skjerm på 460 000 piksler. Optisk søker som viser 85 % av bildeutsnittet. Lukkertid: 30 s.-1/4000 s. Innebygd blits, blitssko for ekstern bilts. Mulighet for HD-videoopptak, maks 1920 x 1080 punkter (30 bps). Lysømfintlighet ISO 100 – ISO 12800. Kortplass for sd/sdhc/sdxc-kort. USB 2.0-kontakt, HDMI mini-kontakt. Størrelse: 117 x 69,6 x 56,8 mm, vekt ca. 350 g inkl. batteri og minnekort.

Foto/video