TEST: GPS-duell på jordet

TEST: GPS-duell på jordet

Når valget står mellom en GPS med whisky-stemme eller en GPS som prøver å lure deg ut i nærmeste skogholt er ikke vi i tvil.

Nøyaktig hva GPS-en håper å gjøre med deg, eller hvem som venter i skogholtet vet vi ikke, vi valgte nemlig å stå over turer utenfor allfarvei. Vi kjente heldigvis området godt nok til å vite at Packard Bell-enheten var helt på jordet.

De to GPS-enhetene fremstår på papiret relativt like, selv om Packard Bell har et par hendige ekstrafunksjoner Route 66 mangler. Alt av innstillinger og funksjoner gjøres via trykkfølsom skjerm, og menyene er både oversiktlige og gode på begge to. Ved oppstart står valget mellom navigasjon eller multimediefunksjoner, og menyene innefor er intuitive og enkle på begge enhetene. Compasseo har noe bedre flyt i menyene enn Route 66, og er litt raskere å komme i gang med. Enhetene støtter de mest kjente navigasjonsfunksjonene som interessepunkt, mulighet for å opprette egne favoritter og så videre.

LES OGSÅ: GPS med noe attåt

Begge benytter seg av SiRF Star III-brikker. Det gir rask og god navigasjonsstøtte, og begge finner riktig posisjon i løpet av et par strakser, og en liten snar. Det å plotte inn et reisemål er også en enkel affære, og beregning av rute går unna på noen sekunder. Route 66-enheten er noen sekunder raskere på dette enn Compasseo 820.

Ut på tur, litt sur

Med kjøreruten ferdig beregnet er det bare å vri om nøkkelen og starte reisen mot målet. De muntlige instruksjonene er for det meste lettfattelige og presise, og de kommer tidsnok til at du har god tid til å skifte fil eller gjøre deg klar til neste sving, rundkjøring eller avkjørsel. I alle fall om du velger å bruke Route 66-enheten.

Velger du heller GPS-en fra Packard Bell blir historien en helt annen. Beregning av ruter og enkle svinger til høyre og venstre går greit, rundkjøringer derimot, se der møter du problemer. For mens Route 66 forteller deg hvilken avkjørsel og retning du skal velge i rundkjøringen, gir Packard Bell-enheten deg fint lite informasjon. Den eneste verbale meldingen du får er: «ta rundkjøringen?». Det er to problemer her, for det første får du ingen informasjon om hvilken avkjørsel du bør velge i rundkjøringen. For å finne ut av det må du ta en titt på skjermen, noe som er lite heldig, da du helst burde holde øynene på veien, ikke minst i rundkjøringer. For det andre gis alle de verbale meldingene fra mannsstemmen i Compasseo-enheten som spørsmål, ikke vennlige tips. Det kan virke som om den rett og slett er like forvirret i forhold til hvor du skal, eller hvor du er, som du er.

Der Route 66 hjelper deg trygt gjennom bygater og rundkjøringer, gir altså Compasseo-enheten deg fint lite informasjon om hvor du burde kjøre. Når den først sier noe, kommer det i form av et spørsmål. Da foretrekker vi den hjelpsomme damestemmen i Chicago 9000, selv om det høres ut som om damen har drukket i overkant mange glass med whisky den siste uken.

Ser lekker ut både på papiret og i bilen, men så var det dette med funksjonalitet da.

Over stokk og stein

Dessverre stopper det ikke der. For mens Route 66-enheten legger opp en rute som går på vanlig vei, velger Packard Bell-enheten heller å sende deg ut på et lite eventyr i ny og ne. En enkel tur fra Larvik til Sandefjord, som normalt er en rask og enkel affære med rundt ti minutter på E18, kunne med Compasseo som kartleser fort endt annerledes. GPS-en ønsket nemlig at vi skulle ta til høyre et sted det absolutt ikke anbefales å svinge av. Meldingen om å «svinge til høyre om 200 meter» virket i utgangspunktet litt søkt, ettersom det ikke var noen avkjørsler før om en kilometer. Etter de 200 meterne var kjørt ga GPS-en beskjed om å sporenstreks svinge til høyre. Problemet var bare at det eneste som lå til høyre var en liten og humpete traktorvei, som til alt overmål endte midt ute på et gjørmete jorde. Altså en relativt dårlig ide, med mindre man kjører en god firehjulstrekker.

Det stopper ikke der, for med Packard Bell som følgesvenn kan du ende opp litt av hvert sted. Ved en annen anledning ba GPS-en oss om å svinge til høyre, inn på gårdstunet til en lokal bonde, for deretter å ta en traktorvei over et jorde, før vi igjen ble lovet å ende opp på vanlig vei. Sikkert et koselig avbrekk fra triste, trøtte og trygge asfalterte veier, men neppe det beste for en bil ustyrt med lavprofildekk og relativt dårlig bakkeklaring. Det er heller ikke sikkert bonden setter stor pris på besøkende som skjærer over tunet hans i ny og ne, uansett hvor mye gps-en insisterer på at det er raskeste og enkleste vei til målet.

Kjedelig er best

Der Packard Bells enhet tullet det meste til, geleidet Route 66 Chicago 9000 oss på riktig vei fra punkt a til punkt b, uten ønsker om å lure oss ut på gjørmete jorder eller opp i gårdsplassen til nærmeste bonde. Om du i tillegg bommer på en avkjørsel, eller ønsker å legge om ruten litt, er Route 66-enheten raskere til å omberegne og finne en ny og riktig vei til målet.

Chicago 9000 ser kanskje ikke så spennende ut, men den fungerer i det minste.

Det triste her er at av de to enhetene, er det Packard Bells som fremstår som klart mest spennende. Den lar deg spille av film og musikk, eller se bilder fra minnekort. Bluetooth har den også, og kan dermed brukes som håndfrisett med mobiltelefoner. For enkelhetens skyld kan den synkroniseres med adresselisten på mobilen eller pc-en. Route 66 lar deg kun spille av MP3-filer, og det er egentlig det. Dermed fremstår Compasseo på papiret som det beste valget. I praksis er det stikk motsatt. For mens Compasseo 820 fungerer knirkefritt til det meste av tilleggsfunksjoner, stinker den rett og slett som GPS. Route 66 derimot byr på ytterst få ekstrafunksjoner, men fungerer ypperlig som navigasjonshjelper.

Sånn på tampen må vi også ta med en siste klage på Compasseo-enheten. De fleste nye GPS-er er utstyrt med hastighetsvarsling som sier fra om du kjører for fort. Problemet med Packard Bells lille vidunder er at den mener 15 km/t er i alt for raskt i 30-sone, og at 57 km/t er å strekke den vel langt i 80-sonen. Det som kunne vært en kjekk funksjon blir kun et irritasjonsmoment av verste sort.

Konklusjon

GPS kan være så mangt, det har vi virkelig erfart de siste par ukene. Et lekkert ytre og et vell av funksjoner virker fristende, og mange kan nok la seg lure av muligheten til å se film og bilder, eller spille av mp3-er. En knakende god adresselistefunksjon er heller ikke å kimse av. Derfor vil nok mange lar seg friste av Packard Bells Compasseo 820. Den ser jo så flott ut, i alle fall på papiret. Etter kort tids bruk viste deg seg dessverre at det ikke står godt til. Hårreisende rutevalg, samt dårlige og mangelfulle beskjeder levert som spørsmål holder rett og slett ikke mål, ikke minst når de fleste konkurrentene gjør det så til de grader mye bedre. Det er egentlig trist, for vi hadde store forhåpninger til Packard Bells stilige GPS.

Når det gjelder Route 66 Chicago 9000 står det mye bedre til. Det er ikke like mange spennende funksjoner å velge i, men de som er der fungerer i det minste, og de fungerer bra. Både oppstartstid og ruteberegninger får godkjent, og omberegning av ruter går også svært raskt. Ikke prøver enheten å lure deg ut på nærmeste jorde eller øde skogsvei heller. Det er helt klart et pluss. Når ting fungerer så godt som det gjør her, kan vi tilgi både Whisky-stemme, trist design og manglende ekstrafunksjoner. Det er tross alt navigasjonen som er det viktige, og til det fungerer Chicago 9000 godt.

 

Route 66 Chicago 9000

Pris: Ca kr 3 300 inkl. mva.
Levert av: Route 66
Internett: www.66.com

+ Rask oppstart. God navigasjon.
- Trist design. Få ekstrafunksjoner. Whiskey-stemme.

Fakta: SiRF Star III, TMC, 4,3-tommers bredskjerm, nattmodus, SD og MMC-støtte, mp3-spiller.

 

Packard Bell Compasseo 820

Pris: Ca kr 3 000 inkl. mva.
Levert av: Packard Bell
Internett: www.packardbell.no

+ Pent design. Gode ekstrafunksjoner.
- Håpløs navigasjon. I overkant eventyrlysten.

Fakta: SiRF Star III, TMC, 4-tommers LCD, nattmodus, SD og MMC-støtte, støtter video, mp3 og jpeg, kart over Europa.

 

LES OGSÅ: GPS med stor skjerm

Foto/video