TEST: Imponerende mini-speilrefleks

TEST: Imponerende mini-speilrefleks

Hvor vellykket er første-generasjons Micro FourThirds-kamera?

Panasonic har vakt oppmerksomhet med verdens første «mini-speilrefleks». Og bare så det er sagt med én gang: Panasonic Lumix DMC-G1 er ikke et speilreflekskamera, selv om det ser ut som et. Det er ikke noe speil inne i kamerahuset som vipper opp når du tar bildet og heller ikke noe søkerprisme på toppen av kamerahuset.

LES OGSÅ: Olympus fornyer verdens minste

I stedet har kameraet en elektronisk søker som viser det samme videobildet i søkeren som du ellers får når du har stilt om til å se motivet på den tre tommer store lcd-skjermen bak på kameraet.

Med andre ord en løsning som vi har vært skuffet over på mangt et semi-kompakt digitalkamera tidligere. Er vi fortsatt skuffet?

Speilrefleks-følelse

Den store forskjellen fra hva vi har opplevd før, er at G1-kameraet fra Panasonic har elektronisk søker med vesentlig høyere oppløsning, hele 1 440 000 piksler. Dette bidrar til en så sterk nesten-speilrefleks-følelse at skepsisen til elektroniske søkere forsvinner som dugg for solen når man får Lumix G1 i hendene – eller rettere sagt foran øyet.

Trikset for å få til så høy søkeroppløsning er et sekvensielt system som blander rødt, grønt og blått med en frekvens på 60 bilder i sekundet, slik at man får en effektiv oppløsning på 1,4 millioner punkter med en frekvens på hele 180 bilder i sekundet.

Kombinert med en lcd-skjerm som også har høyere oppløsning enn mange på samme størrelse, rundt 460 000 piksler, gjør dette at man føler å ha god kontroll over fotograferingssituasjonen, selv om man ikke kommer helt utenom litt flimring i dårlig lys.

Noe som ytterligere bidrar til opplevelsen av at man bruker skikkelig seriøst fotoutstyr når man er ute og tar bilder med Lumix G1, er at kameraet faktisk ikke er noe miniatyrisert og fjærlett kamera. Tvert imot føles det både solid og nesten litt tungt når man holder det i hendene.

Hvorfor FourThirds?

Hensikten med Micro FourThirds-standarden er å få frem systemkameraer – altså med utskiftbar optikk – som er mindre enn dem man finner i den etablerte FourThirds-standarden. Der er det først og fremst Olympus som rår grunnen, supplert av Panasonic.

FourThirds-kameraene har en brikkestørrelse på 18 x 13,5 mm, som altså er en god del mindre enn bildebrikkene i speilreflekskameraene i den såkalte APS-C-klassen, der brikkestørrelsen ligger på cirka 23 x 15 mm – typiske eksempler er kameraer som Nikon 60D og Canon EOS 1000D.

LES OGSÅ: Lær alt om digital fotografering

FourThird-standarden har gjort det mulig for Olympus og Panasonic å designe litt mindre og lettere speilreflekskameraer og optikk enn mange av konkurrentene i speilrefleksmarkedet. Gevinsten på optikk-siden er imidlertid ikke blitt fullt så stor som man hadde håpet på, for Olympus har lenge holdt fast på det såkalte «tele-sentriske» prinsippet om å designe optikk der lysstrålene treffer bildesensoren mest mulig «rett på» for å minske lysavfallet i hjørnene.

Nederst: ISO 100, f/8. Meget bra bildekvalitet på ISO 100. I midten: ISO 1600, f/8. En god del bildestøy er synlig på ISO 1600. Øverst: ISO 1600, f/22. Når man blender ned fra f/8 til f/22 på ISO 1600, går kvaliteten merkbart ned. For å se plansjen i full størrelse klikk HER .

Micro FourThirds-standarden skal gjøre det mulig å gå et steg videre på denne veien. Først dropper man speil og søkerprisme. Det i seg selv gjør at kamerahuset kan bygges mindre. Dermed kan også avstanden fra objektivets bakre element og bildebrikken minskes, noe som har gjort det mulig å definere en mindre objektivfatning som igjen åpner for mindre objektiver enn under FourThirds-standarden.

Samtidig er ccd-brikkene i ferd med bli skiftet ut med NMOS-brikker, som er mye flatere og ikke så sårbare for lysstråler i skrå vinkel ute mot sidene. Alt dette åpner for betydelig mindre optikk.

Objektiver bygd for FourThirds-standarden kan likevel brukes på Micro FourThirds-kameraer, men da må man benytte en adapter – og det kan hende man mister autofokusen. Vi har ikke prøvd dette ennå.

Kameraet er greit å betjene og byr på en god miks av manuell, halvautomatisk og helautomatisk styring. En ganske intelligent automatikk kombinerer ansiktsgjenkjenning, fjerning av røde blitsøyne, ISO-kontroll, eksponering, motlyskompensasjon og valg av riktig motivprogram – og fungerer imponerende bra.

Funksjonalitet

Kameraet har innebygd støvfjerning ved hjelp av «sensor-risting». Som hos Nikon og Canon ligger bildestabiliseringen i objektivet, ikke i kamerahuset.

Den kontrastbaserte autofokusen fungerer utmerket i godt lys, men kan være litt treg under dårlige lysforhold.

Bildekvalitet og -støy

Under normalt gode lysforhold opplevde vi at kameraet ga bildekvalitet av høy kvalitet med det medleverte «kit»-objektivet – G1 Vario 14-45mm/F3.5-5.6 ASPH./MEGA O.I.S. Brennvidden tilsvarer 28-90 mm omregnet til 35 mm-format.

Den eneste antydning til svakhet vi registrerte, var at bildekvaliteten ble svekket litt mer enn vi kunne ønske når objektivet blir blendet helt ned.

Opp til ISO 800 opplevde vi bildestøynivået som akseptabelt, men når man kommer opp på ISO 1600, er støyen svært godt synlig.

En ting er at bildene generelt er ganske utsatt for bildestøy når man begynner å skru opp ISO-verdiene. Men ut fra våre testbilder synes det også som om det innebygde systemet for bildestøyreduksjon ikke gjør så god jobb som man kunne håpe. Derfor må vi fastslå at Panasonic fortsatt har noen utfordringer på bildestøy-området.

Den generelle bildekvaliteten som kameraet byr på, er imidlertid mer enn godkjent.

Konklusjon

Panasonic Lumix DMC-G1 er et kamera som imponerer. Vel, om man blir imponert eller ikke avhenger kanskje av hvilket utgangspunkt man har. Men ettersom vi var litt skeptiske på forhånd, særlig på grunn av videosøkeren, endte vi opp med å bli imponert over hvor godt – og nær opptil et fullverdig speilreflekskamera – Lumix G1 var å arbeide med.

Kameraet ga et solid inntrykk, det er så fjernt fra et «lett plast-kamera»-inntrykk som det er mulig å komme. Bildekvaliteten var i mange sammenhenger imponerende, selv om vi må trekke litt for bildestøyen på høy ISO, og både menysystemet og ergonomien forøvrig hører hjemme i den øvre delen av karakterskalaen.

LES OGSÅ: Olympus fornyer speilrefleksfamilien

Det gjenstår å se hvor vellykket Lumix G1 blir som systemkamera – dét avhenger av hvor mye god optikk og tilbehør som kommer etter hvert. Men starten på å bygge opp en seriøs Micro FourThirds-klasse er absolutt lovende. Har du drømt om et godt speilreflekskamera som får plass i jakkelommen, er Panasonic Lumix DMC-G1 ganske nær oppfyllelsen av drømmen.

Vår prisangivelse er gjennomsnittet hos sju nettbutikker tidlig i februar 2009.

Denne artikkelen ble første gang publisert i PC World Norge nr. 3 i februar 2009.

Les om:

Foto/video