Panasonics nye videokamera HDC-SD5 er så lite at du kan skjule det i neven. Men det vekker oppsikt når du treffer på videointeresserte som har lest om det.

AVCHD er det viktigste stikkordet for Panasonic HDC-SD5. I tillegg er dette altså et meget kompakt videokamera. Det tar opp video i «Full HD»-kvalitet med oppløsning på 1920 x 1080 piksler på sd- og sdhc-minnekort. Ikke noe videobånd, ikke noen dvd-plate og ingen disk, altså.

I så måte er kameraet et spennende signal om hvordan vår videofremtid kan bli. Da Panasonic viste SD5 på en pressekonfeanse i Oslo tidligere i høst, kostet et 8 GB sdhc-kort rundt 2 500 kroner. Siden da har prisfallet vært drastisk. Nå finner vi slike kort av god kvalitet for under 1 500 kroner, og de rimeligste er i ferd med å nærme seg 500 kroner. Med 8 GB sdhc-kort får man hele 80 minutters videoopptak i beste kvalitet og opptil tre timer i økonomiinnstilling. Vår test av SD5-kameraet ble gjort med et vanlig 2 GB sd-kort.

Opptak direkte på minnekort gir mange fordeler. Man slipper videobåndets spolingsproblematikk, dette er opptaksmedium uten bevegelige deler og overføringen til pc er rask.

Erfaringene vi har høstet med kameraet, tyder på at videokvaliteten er ypperlig – med det forbehold at vi ikke har gjort noen direkte sammenligninger med opptak fra andre AVCHD-baserte kameraer.

Dessuten er videokameraet enkelt å håndtere, med få knapper og hendler samt et greit menysystem.

Så langt, så vel.

Det er når vi kommer over på redigering av videoopptakene at spørsmålene melder seg. Det kommer vi tilbake til om et øyeblikk.

Vekker oppsikt

Da vi tok med Panasonic HDC-SD5 ut i felten, oppdaget vi fort at dette er et videokamera som vekker oppsikt, til tross for sin beskjedne størrelse. Ikke nødvendigvis allmenn oppsikt, men i hvert fall blant videointeresserte. Trolig skyldes dette en blanding av at mange er nysgjerrige på AVCHD akkurat nå og at Panasonic-kameraet har fått mye omtale i tidsskrifter og på websteder som skriver om video.

SE VÅR PANASONIC HDC-SD5-VIDEO: Slik knuser vi pc-en din

Panasonic legger vekt på å fortelle – og vise via logo på kameraet – at dette er et 3ccd-kamera, det vil si at det har tre ccd-brikker, en for hver av de tre rgb-fargene. Fra dv-verdenen er 3ccd noe man forbinder med ekstra god videokvalitet – gjerne dv-kameraer i den litt høyere prisklasse som brukes til nyhetsopptak og lignende. Kameraene har da gjerne tre ccd-brikker med en størrelse på 1/3 tomme hver.

I dette tilfelle snakker vi imidlertid om svært små ccd-brikker på bare 1/6 tomme og oppløsning på rundt en halv megapiksel hver.

Panasonic-kameraet har god Leica-optikk med 10x optisk zoom og lysstyrke fra f/1,8.

Lcd-skjermen er i breddeformat med en størrelse på 2,7 tommer og oppløsning på cirka 300 000 piksler – en god skjerm.

Kameraet har komponent- og av-utgang samt usb- og hdmi-kontakt, og vekten er beskjedne 340 gram netto.

Manuelle muligheter

I utgangspunktet gir HDC-SD5 inntrykk av å være et utpreget forbrukerkamera, hvilket det også er. Men under skallet er det likevel en god det manuelle justeringsmuligheter. Når man bretter ut lcd-skjermen, finner man en knapp for å skifte mellom auto og manuell innstilling.

LES OGSÅ: Digitalt vårslipp hos Panasonic

De manuelle innstillingene gjøres via en styrepinne bak på kameraet i kombinasjon med symboler på lcd-skjermen. Her kan man justere både lukkertid (ned til 1/8000 sekund) og blender, velge hvitbalanse manuelt og velge modi som myke hudtoner, nattopptak og så videre.

Tungt å redigere

Problemet med AVCHD er først og fremst at datamengden er så kraftig komprimert i mpeg-4 at når dataene blir pakket ut, er de nesten uhåndterbare selv på dagens kraftige pc-er.Opptakene kan tas i «Full HD» med konstant bitrate på cirka 13 Mbps (HG), eller i variabel bitrate på henholdsvis cirka 9 Mbps (HN) og cirka 6 Mbps (HE).

Jeg benyttet en middels kraftig stasjonær pc. Prosessoren var en tokjernet AMD Athlon 64 X2 4200+-prosessor, og minnemengden 3 GB. Pc-en har vist seg å ha mer enn nok kraft for redigering av vanlig dv-video. Men AVCHD ble for kraftig kost.

Panasonic har lagt med et program kalt Panasonic HD Writer. Det kan brukes til å kopiere data fra minnekortet i kameraet, enten direkte fra kameraet eller via en kortleser, eller til å skrive data fra pc-ens harddisk til sd-kort eller dvd-plate, til å kopiere fra sd-kort til dvd-plate eller omvendt, til enkel videoredigering samt å lage dvd-plate med redigert video, og til ren visning av alle opptakene i fullskjermstørrelse på pc-en. Sistnevnte gir for så vidt et flott inntrykk av AVCHD-videoopptakenes gode kvalitet, men med én svakhet:

Da jeg åpnet et videoklipp, ga programmet beskjed om at prosesseringskraften til den aktuelle pc-en bare vil tillate avspilling med opptil åtte bilderuter i sekundet. Siden opptakene var gjort med standardhastighet på 25 bilderuter i sekundet, betydde dette ganske hakkete bevegelser, spesielt ved panorering.

Spørsmålet vi må stille oss, er om avspillingsprogrammet egentlig ikke greier å utnytte funksjonaliteten i maskinvaren. Pc-er med siste generasjon av grafikkprosessorer fra Nvidia og ATI har maskinvareakselert avspilling av H.264/AVC. For at dette skal fungere, må imidlertid avspillingsprogrammet støtte teknologien. Normalt lar H.264/AVC i 1080P med bitrate på over 20 Mbps seg som regel spill av uten store problemer på moderne pc-er. Dette er forhold vi fortsetter å holde et øye med når det gjelder AVCHD-kameraer.

Panasonic HD Writer kan som nevnt brukes til enkel videoredigering. Da vises klippene i miniatyrer i form av ett klipp per dato, og når man klikker på en av datoene, kommer hver enkelt klipp fra denne datoen frem som nye miniatyrer.

Brukergrensesnittet er enkelt og greit, og det er for så vidt redigeringen også, selv om det er begrenset hva du kan gjøre. Du kan stokke om på opptakene, dele opp enkeltopptak, skjøte sammen opptak – og lagre dem i mpeg2-format.Den nyttigste funksjonen er trolig knappen for å eksportere video til mpeg-2-format. Vi gjorde dette og fikk enkelt og greit eksportert til dette formatet. Etterpå kunne vi hente filene inn i for eksempel Adobe Premiere Pro CS3, hvor vi fant at den originale HD-filen i 1920 x 1080 punkter nå var blitt kopiert til en vanlige dv-fil på 720 x 576 punkter, med 1,422-proporsjoner, som vil gi det forventede 16:9-formatet – men altså ikke lenger i hd.

LES OGSÅ: Nok et nytt HD-format

Vi valgte å gå en annen vei. I pakken medfølger en 30-dagers prøveversjon av Pinnacle Systems' Studio Plus, som er AVCHD-kompatibel i nyeste versjon. Vi prøvde først å redigere i dette programmet, men fant ut at heller ikke dette var noen optimal løsning – det ble mye ventetid, og med AVCHD-materiale var programmet vanskelig å bruke til presis redigering. Kanskje var det noe av det samme problemet som vi støtte på med Panasonic HD Writer – at støtten til grafikkort-basert akselerasjon ikke var optimal? Men i motsetning til Panasonic HD Writer kan Studio Plus-programmet eksportere til hdv-format, som vi så kunne eksportere råmaterialet dit og redigere på vanlig måte i Adobe Premiere CS3 uten problemer, med hd-kvaliteten i behold.

Uansett ble det likevel en tungvint prosess. Vi har nevnt det før og holder fast ved det: Ønsker du å holde deg i High Definition-verdenen samtidig som du gjerne vil redigere videoopptakene dine, bør du satse på hdv-videokamera fremfor AVCHD-kamera. I hvert fall sett i forhold til vanlige maskinvarekonfigurasjoner i dag og nivået på programvaren.

Konklusjon

Panasonic HDC-SD5 representerer en spennende teknologidemonstrasjon med tanke på hva AVCHD kan by på: Utmerket videokvalitet på et meget praktisk opptaksmedium, sd- eller sdhc-kort. Pakken byr på brukervennlig (men upedagogisk dokumentert) videoredigering av enkleste sort, som holder til å stokke om på opptakene, kutte bort mislykte deler, legge tilbake på sd-kort og vise direkte på hd-tv-skjerm. Vil du gjøre mer avansert videoredigering, kan det være lurt å se på andre løsninger. Men tar man hensyn til format-begrensningene, er Panasonic HDC-SD5 et utmerket videokamera.