TEST: Olympus PEN E-P2 utfordrer de store

TEST: Olympus PEN E-P2 utfordrer de store

Olympus utfordrer de store med sitt nye minisystemkamera PEN E-P2. Vi snakker om en dobbelt-utfordring.

For det første går Olympus nå til frontalangrep på de største aktørene i speilrefleksmarkedet, med Nikon og Canon i spissen. Disse to har en dominerende posisjon i markedet, men nå vil Olympus ha en større bit av kaka.

For det andre går Olympus – med sin sterke satsing på Micro FourThirds-standarden – til frontalangrep på speilreflekskameraer som fysisk sett er mye større enn de nye PEN-kameraene fra Olympus. Våpenet er kameraer som har speilreflekskameraenes viktigste fordeler, stor bildebrikke og utskiftbar optikk, men i en innpakning som gjør dem nesten like små som kompaktkameraer.

LES OGSÅ:

Olympus med forenklet PEN-kamera

Olympus PEN E-P2 er den andre modellen i selskapets nye Micro FourThirds-kameraserie, som så dagens lys med E-P1 i fjor sommer. Etter lanseringen av E-P2 i november har Olympus fulgt opp med en mer «folkelig» utgave kalt E-PL1, som ble kunngjort i februar i år.

E-P2 har status som toppmodellen i Olympus' Micro FourThirds-familie, selv om det ikke er særlig store forskjeller mellom dette kameraet og E-P1. Hovedforskjellen er en avtakbar elektronisk søker, som følger med som standardutstyr. Søkeren plasseres i blitsskoen, der det også er plass til en annen nykommer, en mikrofonkontakt som gjør at man kan ta opp video med stereolyd. Man kan ta opp video med lyd også ved å bruke den interne mikrofonen i kameraet, men da får man bare mono lyd.

Det var først godt over årsskiftet at Olympus PEN E-P2 kom i salg. Vi har hatt kameraet inne til en grundig test og har også hatt anledning til realistisk bruk utenom atelieret vårt, blant annet i påskefjellet.

Hendig kamera

Olympus PEN E-P2 oppleves som et hendig og greit kamera. Det føles nesten som et ekte speilreflekskamera, særlig når den elektroniske søkeren er på plass. Man kan innvende at kameraet mister noe av sin Leica-lignende eleganse når søkeren settes på, men det oppveies av at søkerbildet er svært godt og oppdateres raskt, også i dårlig lys. Min skepsis til elektroniske søkere har måttet vike for et positivt syn på dem etter å ha sett hva Olympus og Panasonic har fått til med slike søkere på Micro FourThirds-kameraene det siste året. Søkeren på E-P2 kan også vris – hendig ved makrofotografering av blomster på bakken.

Testkameraet var for øvrig utstyrt med adapter for å bruke vanlig FourThirds-optikk, og vi testet blant annet et makroobjektiv myntet på Olympus' ordinære speilreflekskameraer med godt resultatet.

Det er på to punkter kameraet ikke oppfører seg helt som et speilreflekskamera: Litt tregere oppstart og litt tregere autofokus.

LES OGSÅ:

TEST: Olympus E-450 - En stor liten speilrefleks

I prinsippet kjører dette kameraet kontinuerlig i det som på et speilreflekskamera ville ha blitt kalt LiveView eller skjermvisning, og det benytter kontrastbasert autofokus, som er noe langsommere enn fasedetekterende autofokus med egne fokussensorer i kamerahuset. I innendørsbelysning ser man at autofokus søker frem og tilbake et par ganger der et vanlig speilreflekskamera treffer fokus på en brøkdel av et sekund.

Under vanlig «hverdagsfotografering» har disse ulempene ingen praktisk betydning. Vi har til og med sett at erfarne krigsfotografer nå velger Olympus PEN E-P2 fordi lav vekt og liten størrelse oppveier ulempene. Men sitter du og teller på knappene om du heller trenger et 40 000-kroners Canon EOS-1D Mark IV til action-fotograferingen din, er Olympus E-P2 neppe noe alternativ. Men kanskje et supplement?

Valgfritt format

FourThirds- og Micro FourThirds-standarden har bildeproporsjon på 4:3 som standard, mens speilreflekskameraer generelt er bygd for 3:2-format, som er i samsvar med standard album-fotopapir på 15 x 10 cm. Man kan stille inn E-P2-kameraet til å beskjære bildene til proporsjonene 3:2, 16:9 og 6:6, men bildene mister da noen piksler sammenlignet med full sensorutnyttelse på 4:3.

For min del viser jeg mange av mine private bilder som lysbilder på flatskjermen i stua og liker derfor å fotografere i 16:9-format, slik at bildene fyller hele skjermen. Dette er riktignok en begrensende faktor på kreativiteten, ettersom det utelukker bruk av portrettmodus, altså med kameraet på høykant. Men denne begrensningen har jo film- og videofotografer måttet leve med i alle år, så når formålet er å lage lysbildeshow, er det greit.

LES OGSÅ:

Sony-kompakt med stor brikke

Kameraet kan brukes i de vanlige autooppsettene – blenderforvalg, lukkerforvalg, programautomatikk – og fullt manuelt, og har dessuten en rekke forhåndsprogrammerte «scene»-valg, som anbefales å teste ut. I tillegg har kameraet en ny «iEnhance»-modus som gir litt sterkere farger og virker ganske intelligent.

Funksjonen for demping av bildestøy fungerer ganske effektivt og gir veldig godt resultat opptil ISO 800 og akseptabelt opptil ISO 1600.

God på video

I påsken prøvde jeg Olympus-kameraets evne til å ta opp video – HD-video i 1280 x 720-oppløsning og 30 bps. Videoopptakene av barn på ski og i lek i snøen ble helt fortreffelige til sitt bruk.

Ansiktsgjenkjenningen fungerer ikke under videoopptak, og man kan ikke endre eksponerings-kompensasjon, blenderverdi og lukkerinnstilling under opptak. Det høres ut som en ulempe, men kan også være en fordel, for da slipper man problemet som man ser i mange hjemmevideofilmer: at lysmålingen påvirkes av at et lyst eller mørkt objekt farer gjennom bilderuten og fører til at videobildet et lite øyeblikk blir for mørkt eller lyst.

Derimot kan man godt brukt Art-filtereffektene ved videoopptak, og i tillegg kan man kjøre videoopptak med full manuell kontroll.

Prissjekken

Vår prissjekk hos nettbutikkene ga gjennomsnittspriser som tyder på at E-P2 foreløpig har omtrent samme butikkpris som veiledende pris. Vår prissjekk fant sted like etter påske. Det gjenstår å se hvor lenge dette prisnivået vil holde seg.

LES OGSÅ:

Panasonic med touch-skjerm og AVCHD Lite

Gjennomsnittsprisene var på cirka 8 500 kroner for bare kamerahuset, cirka 9 000 kroner for kamerahuset med 14-42 mm-objektivet og cirka 9 400 kroner for kamerahuset med pannekakeobjektivet.

Dette er priser som gjør at Olympus PEN E-P2 aldri vil bli noe masseselgende forbrukerkamera. Du får for eksempel en Canon EOS 550D med optikk med noenlunde sammenlignbar brennvidde for lavere pris. Et førsteklasses kamera som høster mye positiv omtale, men som naturligvis ikke kan måle seg med Olympus PEN E-P2 når det gjelder kompakt størrelse og lav vekt på kamerahus og optikk. Fullt skuddklart og med et 18-135 mm objektiv veier det nevnte Canon-kameraet over 1 kg, som er over 70 prosent mer enn Olympus PEN E-P2 med påsatt søker og 14-42 mm-objektivet.

Olympus har sitt tilsvar klart i form av den noe enklere modellen Olympus PEN E-PL1, som vi kommer med en testomtale om senere. Her er veiledende pris inkludert et noe forenklet 14-42 mm-objektiv satt til cirka 6 000 kroner.

Konklusjon

Olympus PEN E-P2 er «verdens beste kamera», når vi tar utgangspunkt i påstanden om at «det beste kameraet i verden er det du har med deg akkurat når du trenger det». E-P2 kan man med seg så å si overalt og i alle slags situasjoner, og man kan nesten alltid være sikker på å få tatt bilder som er like gode som om man skulle ha brukt et «ekte» speilreflekskamera.

Anbefales.

Les om:

Foto/video